Én av fire jobber deltid

600 000 personer arbeidet deltid ifølge arbeidskraftundersøkelsene (AKU) 4. kvartal 2002. Dette utgjorde 26,5 prosent av alle sysselsatte.

Andelen som arbeider deltid har vært relativt stabil fra midten på 1980-tallet, etter en periode med stigning fra 1970. For kvinner er deltidsarbeid klart vanligere enn for menn. Fire av ti sysselsatte kvinner arbeidet deltid mot bare en av ti sysselsatte menn. For menn er det i løpet av 1990-tallet imidlertid blitt noe mer utbredt med deltidsarbeid. Denne utviklingen gjelder for alle aldersgrupper. Deltidsandelen blant kvinner har til gjengjeld sunket noe. Dette gjelder særlig i aldersgruppene fra 30 år og oppover. Samlet ser det dermed ut til at avstanden mellom kvinners og menns bruk av deltidsarbeid avtar noe, selv om det fortsatt er et stort gap.

Personer som arbeider deltid er en svært sammensatt gruppe. Vi har splittet de deltidsarbeidende opp i noen hovedgrupper som for mange sier noe om bakgrunnen for at de arbeider deltid.

To av ti under utdanning

De deltidssysselsatte består i hovedsak av to grupper. Sju av ti deltidssysselsatte kommer inn under gruppen yrkesaktive. De oppgir deltakelse i arbeidslivet som sin hovedaktivitet. Den andre store gruppen av deltidssysselsatte er de som oppgir primært å være under utdanning. Dette gjelder to av ti. De resterende fordeler seg mellom gruppene av de som betrakter seg som alderspensjonist, ufør eller hjemmearbeidende.

Det at deltid er en mer utbredt tilpasning til arbeidsmarkedet for kvinner enn for menn, viser seg fordi deltidssysselsatte kvinner, i mye større grad enn menn, oppfatter seg som yrkesaktive. Derimot er det en høy andel av deltidssysselsatte menn som oppgir utdanning som sin hovedaktivitet, sammenlignet med kvinner. Det kan derfor se ut til at menn som arbeider deltid gjør det som tillegg til annen aktivitet, mens kvinner som arbeider deltid har det som hovedaktivitet.

I tråd med dette, har deltidssysselsatte kvinner gjennomgående høyere avtalt arbeidstid enn menn. Ser man på dem som oppfatter seg som yrkesaktive, er arbeidstiden vesentlig lenger enn for andre grupper av deltidssysselsatte. De andre gruppene er tydeligvis mer marginale i forhold til arbeidsmarkedet med en stor andel personer med arbeidstid under ti timer i uka.

Velger deltid på grunn av barn

AKU gir tall med fordeling på barn for kvinner, men ikke for menn. Omsorg for barn kan være en av årsakene til at kvinner velger deltid. Særlig for de kvinnene som oppgir yrkesaktivitet som viktigste gjøremål kan dette være nyttig informasjon om årsaken til at de har valgt deltid fremfor heltid.

Det er høyest andel deltidssysselsatte i gruppen kvinner med barn i alderen 3-6 år, 52 prosent. Deretter kommer gruppen kvinner med barn i alderen 7-10 år, 47 prosent. Tabell 16 viser at blant deltidssysselsatte kvinner som betrakter seg som yrkesaktive er det ca. 10 prosent høyere andel som har barn under 16 år enn blant sysselsatte kvinner i alt, det vil si 51 prosent. Dette kan tyde på at kvinner med barn bruker deltid som tilpasning til arbeidslivet, og at de ser seg selv som yrkesaktive i denne perioden. Barna til disse kvinnene fordeler seg nokså jevnt, med en topp i aldersgruppen 3-6 år, med 16 prosent. Blant sysselsatte kvinner som hovedsakelig er hjemmearbeidende er andelen som har barn under 16 år høy, 62 prosent. Nesten halvparten (29 prosent) av denne gruppen kvinner har barn som er i aldersgruppen 0-2 år.

Deltid: Synker med utdanningsnivå

Andelen av de sysselsatte som arbeider deltid synker med økende utdanningsnivå. For sysselsatte med utdanning på grunnskolenivå var andelen deltidssysselsatte 41 prosent, mens den blant dem med utdanning på høgskole- og universitetsnivå, var 21 prosent. Forskjellen mellom kvinner og menn i bruken av deltid synker med økende utdanningsnivå. For sysselsatte med lavest utdanning var det 63 prosent kvinner som arbeidet deltid mot 22 prosent menn, det vil si en forskjell på 41 prosentpoeng. Blant dem med utdanning på universitets- og høgkolenivå var deltidsandelen for kvinner på 32 prosent mens den for menn var 9 prosent, det vil si en forskjell på 23 prosentpoeng.

Inndelingen vi har laget etter hovedsakelig virksomhet, er delvis knyttet sammen med faser i livsløpet. Ikke overraskende er de fleste deltidssysselsatte som oppgir utdanning som viktigste aktivitet i aldersgruppen 16-19 år. For deltidssysselsatte med svekket helse er hovedvekten av disse personene over 50 år. Det er en større andel kvinner enn menn under 50 år i denne gruppen. Hjemmearbeidene deltidssysselsatte har en topp i aldersgruppen 30-39 år, men er ellers relativt jevnt fordelt etter alder.

Den største gruppen av deltidssysselsatte, de som anser seg selv som yrkesaktive, fordeler seg med rundt 25 prosent på hver av de tre aldersgruppene 30-39 år, 40-49 år og 50-59 år. Når man ser på menn og kvinner for seg, er tendensen at særlig kvinner er konsentrert om disse midterste aldersgruppene. Tendensen for menn er at de fordeler seg noe mer jevnt utover alle aldersgrupper, men med en topp i aldersgruppen 50-59 år.

Arbeider oftere kveld og natt

Blant deltidssysselsatte er det vanligere enn blant andre å ha arbeidstidsordninger som innebærer arbeid utenom bare vanlig dagtid. Fire av ti deltidssysselsatte hadde en arbeidstidsordning som regelmessig innebar arbeid i helger eller på kveld/natt i 2. kvartal 2002. Tilsvarende var det tre av ti sysselsatte i alt som hadde en slik arbeidstidsordning. Det er særlig turnusarbeid som bidrar til disse forskjellene, og det er særlig blant deltidssysselsatte kvinner at innslaget av turnusarbeid er stort.

Blant de deltidssysselsatte som primært er under utdanning er det ikke overraskende at nesten halvparten regelmessig arbeider utenom vanlig dagtid. Det spørres bare om arbeidstidsordninger i 2. kvartal i AKU, og vi har følgelig tall bare for dette kvartalet.

Høy andel deltidssysselsatte

Norge har en høy andel som arbeider deltid sammenlignet med andre europeiske land. På den annen side, har de deltidssysselsatte i Norge en avtalt arbeidstid som ligger høyere enn gjennomsnittet for de europeiske land.

Tallene for EU- og EFTA-landene baserer seg på data levert til EUs statistiske kontor, Eurostat. Eurostat har bedt om å få data hvor definisjonen av heltid/deltid baseres på intervjuobjektenes egen oppfatning om hvorvidt de arbeider heltid eller deltid. Denne definisjonen er sammenlignbar med den som benyttes i norsk AKU, og tallene fra Norge er levert ut fra dette. Vi har ikke undersøkt hvordan andre land har laget overgangen fra nasjonal definisjon til EUs. Når man sammenligner deltid mellom land på denne måten, tar man utgangspunkt i hva som er vanlig heltid i de ulike landene. Ukentlig arbeidstid som er heltid i ett land, kan være deltid i et annet land.

Andelen deltidssysselsatte i EU- og EFTA-landene er 18 prosent, sammenlignet med 26 prosent i Norge. Det er kun Nederland, Sveits og Island som har høyere andel deltidssysselsatte enn Norge. Hellas, Spania og Italia har den laveste andelen deltidssysselsatte, med godt under 10 prosent. I Norge er 11 prosent av sysselsatte menn på deltid, og tilsvarende tall for kvinner er 44 prosent. Gjennomsnittet for EU- og EFTA-landene er på henholdsvis 7 og 34 prosent. De nordiske landene, i tillegg til Nederland, Sveits og Storbritannia, har høyest andel deltidssysselsatte menn.

Den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden for deltidssysselsatte i Norge er relativt høy, 22,2 timer, sammenlignet med gjennomsnittet for EU- og EFTA-landene, som er 19,6 timer. For deltidssysselsatte kvinner er den gjennomsnittlige ukentlige arbeidstiden høyest i Sverige med 23,2 timer, og lavest i Tyskland med 17,9 timer.

Mens arbeidstiden for deltidssysselsatte er høy i Norge, er arbeidstiden for heltidssysselsatte lav sammenlignet med andre land. I Norge er den gjennomsnittlige ukentlige arbeidstiden 39,2 timer for heltidsjobber, mot 41,4 timer i EU og EFTA. Det vil si at de som arbeider deltid i Norge har en arbeidstid som ligger tettere opp til heltid enn i de fleste andre europeiske land. Denne tendensen gjelder både for kvinner og menn. Arbeidstiden for deltidssysselsatte kvinner er i gjennomsnitt høyere enn for menn, både i Norge og EU og EFTA samlet sett. Tilsvarende er arbeidstiden for kvinner som arbeider heltid, lavere enn for menn.