En av ti blir sysselsatt etter to år utenfor arbeid og utdanning

I 2016 havnet 125 000 personer i alderen 18-54 år utenfor arbeid, utdanning og opplæring. Det kan være ulike årsaker til at folk havner utenfor. For noen er fraværet frivillig, for eksempel et «friår» mellom studier og arbeid. Andre har mer ustabil tilknytning til arbeid, og går stadig inn og ut av arbeidsmarkedet. Det er også noen som forblir utenfor sammenhengende over lengre tid, for eksempel langtidsledige eller uføre. I denne analysen ser vi nærmere på hvilke grupper som blir oftere værende utenfor, i motsetning til dem som kommer seg raskere tilbake til arbeid. Vi beskriver også hvor mange som er tilbake i arbeid og utdanning etter sammenhengende toårig fravær.

For hvem er utenforskap i større grad langvarig?

For å belyse hvem som har større risiko for å falle utenfor, og for hvem dette fraværet blir langvarig, sammenstiller vi tre grupper:

- Alle personer i arbeid, utdanning eller på arbeidsrettede tiltak som var mellom 18 og 54 år i november 2015. Det var om lag 2,2 millioner personer i denne gruppen.

- Den andre gruppen består av 18-54-åringer som var i arbeid, utdanning eller på tiltak i november 2015, men som var utenfor disse aktivitetene i november 2016. Denne gruppen utgjorde om lag 125 000 personer, eller 6 prosent av gruppen over. Videre omtaler vi denne gruppen som «havnet utenfor i 2016».

- Den tredje gruppen består av den delen av gruppe to som forble utenfor i løpet av minst to år. Det vil si at man var i arbeid, utdanning eller tiltak i november 2015 og var utenfor disse aktivitetene sammenhengende mellom november 2016 og frem til november 2018. Dette utgjør nesten 30 prosent av gruppe to (36 000 personer). Denne gruppen omtales videre i artikkelen som personer med sammenhengende toårig fravær i 2016-2018.

Figur 1 viser sammensetningen av de tre gruppene beskrevet over etter alder, kjønn, utdanningsnivå og innvandrerbakgrunn.

Fra figuren ser man at personer uten fullført videregående skole var overrepresentert blant dem som falt utenfor arbeid, utdanning og tiltak i 2016. Andelen lavt utdannede var dobbelt så høy blant dem som havnet utenfor som blant alle i arbeid og utdanning i november 2015, 39 mot 20 prosent. Videre ser vi at denne andelen var enda høyere blant dem med sammenhengende toårig fravær – hele 45 prosent. Med andre ord hadde lavt utdannede både større risiko for å havne utenfor, og for å bli værende utenfor i to år sammenhengende.

Tilsvarende utfall finner vi også for innvandrere.

Det var relativt små kjønnsforskjeller i sammensetningen av de tre gruppene, med unntak av at kvinner hadde i noe større grad sammenhengende toårig fravær.

Når det gjelder alder, var det relativt flere unge i alderen 18-29 som falt utenfor arbeid og utdanning i 2016 enn i eldre aldersgrupper. Samtidig var det også flere i denne aldersgruppen som kom seg raskere tilbake i løpet av to påfølgende år. Situasjonen var motsatt for personer i alderen 45-54 år. En tidligere analyse viser at få ansatte i 50-årene havner utenfor arbeid, men at fraværet er oftere langvarig i denne alderen.

Sysselsatte i privat sektor faller oftere utenfor arbeid

Et annet aspekt som er interessant å se på når vi beskriver personer som har falt utenfor, er deres arbeidsstyrkestatus når de fortsatt var i aktivitet.

Fra figur 2 ser vi at personer på arbeidsrettede tiltak – og spesielt deltakere med nedsatt arbeidsevne i 2015 – var overrepresentert blant dem som havnet utenfor. Kun 2 prosent av gruppen som var i arbeid, utdanning eller opplæring i 2015 var deltakere på arbeidsmarkedstiltak. Likevel sto tiltaksdeltakerne for 14 prosent av dem som havnet utenfor, og hele 26 prosent av dem med sammenhengende toårig fravær.

Vi ser også på hvordan personer som gikk fra arbeid i 2015 til utenforskap i 2016 fordelte seg etter sektor de hadde jobbet i. Figur 3 viser at tidligere ansatte i privat sektor var overrepresentert blant dem som havnet utenfor, uavhengig av om fraværet var langvarig eller ikke.

I 2015 jobbet til sammen 30 prosent av alle sysselsatte i kommunal- og statsforvaltningen. Likevel var under 20 prosent av dem som falt utenfor i 2016 tidligere ansatt i disse sektorene.

SSBs statistikk om arbeidskraftsstrømmer viser at det er større utskiftning av ansatte i privat sektor og at relativt flere slutter som lønnstakere i løpet av ett år sammenlignet med ansatte i offentlig sektor. Spesielt innen forretningsmessig tjenesteyting og overnattings- og serveringsvirksomhet er det mange kortvarige jobber og stor utskiftning av ansatte.

En av fem tilbake i arbeid og utdanning etter toårig fravær

Hvor mange av dem som havner utenfor kommer seg tilbake til arbeid, utdanning eller tiltak i løpet av de påfølgende årene? Vi beskriver først utfall for alle som havnet utenfor i 2016, og fokuserer deretter på personer som hadde sammenhengende toårig fravær frem til 2018.

Over halvparten av dem som falt utenfor i 2016 kom seg raskt tilbake til aktivitet. Etter ett år, i november 2017, var 41 prosent registrert sysselsatte, og 12 prosent var under utdanning eller på tiltak. Etter dette økte andelen i aktivitet mye saktere, og tre år senere, i 2019, utgjorde denne andelen 59 prosent. Dette er vist i figur 4.

Blant personer med sammenhengende fravær i to år var 10 prosent tilbake i utdanning eller på tiltak, mens kun 3 prosent var tilbake i arbeid i november 2018. Dette er kanskje ikke uventet siden alle i denne gruppen var utenfor helt frem til måneden før (oktober 2018). Vi ser derfor på deres utfall ett år senere, i november 2019.

Figur 5 viser at i løpet av det første året etter toårig sammenhengende fravær ble 11 prosent sysselsatte, mens andelen i utdanning eller på tiltak var omtrent uendret. Med andre ord kom en av fem seg tilbake til aktivitet innen november 2019. Denne gruppen utgjorde om lag 5 600 personer.

Selv om vi ser en økning i andelen i aktivitet mellom november 2018 og november 2019, var denne andelen fortsatt mye lavere enn blant dem med mer kortvarig fravær.

Om lag 80 prosent av dem som kom seg tilbake til arbeid, ble sysselsatt i privat sektor. Med andre ord var fordelingen etter sektor omtrent lik som året før de falt utenfor, som vist i figur 3. Andelen som ble ansatt i offentlig forvaltning var lavere enn for alle sysselsatte i tilsvarende alder.

For halvparten er langvarig fravær helserelatert

Hvorfor er det så liten andel av dem med langvarig utenforskap som kommer tilbake til aktivitet? Dette kan blant annet forklares med at langvarig og kortvarig fravær kan ha ulike årsaker.

Blant alle som falt utenfor arbeid, utdanning og opplæring mellom 2015 og 2016, ble en fjerdedel registrert arbeidsledige. Omtrent like mange gikk over til mottak av helserelaterte ytelser som uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger (AAP).

Hele 42 prosent av dem som havnet utenfor hadde ukjent status i SSBs registre. Det vil si at personene var registrert bosatte i Norge i november 2016, men det var ellers ingen opplysninger om deres aktivitet eller mottak av ytelser.

Figur 7 viser at personer som havnet utenfor i 2016 og ikke kom seg tilbake til arbeid, utdanning eller tiltak i løpet av to påfølgende år hadde noe annerledes fordeling etter arbeidsstyrkestatus enn dem som kom tilbake i perioden. Det var relativt flere i gruppen med langvarig fravær som mottok helserelaterte ytelser (som uføretrygd og AAP), 47 prosent. Andelen som var registrert ledige eller hadde ukjent status var derimot lavere.

Med andre ord var mottak av AAP eller uføretrygd i større grad knyttet til sammenhengende toårig fravær. Arbeidsledige og personer som ikke mottok noen velferdsytelser kom oftere raskere tilbake til arbeid, utdanning eller tiltak.

Kvinner mottar oftere helserelaterte ytelser enn menn, og andelen mottakere øker med alderen for begge kjønn. Dette kan være med på å forklare hvorfor vi finner mer langvarig fravær blant kvinner og 45-54-åringer i figur 1.

Om lag 12 prosent av innvandrerne som havnet utenfor i 2016 begynte å motta AAP eller uføretrygd. For resten av befolkningen lå tilsvarende andel på 30 prosent. I figur 1 så vi at innvandrere hadde større risiko for langvarig fravær fra arbeid, utdanning og tiltak - selv om de var underrepresentert blant nye mottakere av helserelaterte ytelser. Dette kan tyde på at også andre typer fravær, som arbeidsledighet eller fravær med ukjent årsak er mer langvarige blant innvandrere. En tidligere studie gjort av NAV viser for eksempel at innvandrere forblir ledige lenger enn norskfødte.