Enslige foreldre mer sårbare på arbeidsmarkedet

Les ny rapport om enslige foreldre på arbeidsmarkedet.

Andelen arbeidsløse har stort sett ligget høyere for enslige foreldre enn for gifte gjennom hele 1980- og 1990-tallet, men forskjellen mellom foreldregruppene er særlig stor i perioder med høy arbeidsløshet. - Det finnes ikke noe klart svar på årsakene til dette. Det kan selvfølgelig skyldes forskjeller i kvalifikasjoner og omsorgsforpliktelser mellom enslige og gifte/samboende mødre og fedre, som igjen fører til at enslige forsørgere lettere trekker seg ut av arbeidsmarkedet, sier Kjeldstad og Rønsen. - Men det kan også tyde på at arbeidsgiverne er mer restriktive med å ansette mødre og fedre med aleneomsorg for barn i nedgangsperioder.

Sett under ett, viser den nye analysen at utviklingen på arbeidsmarkedet har gått i svært ulik retning for alenemødre og mødre som er gift eller samboende. På 1960-tallet var andelen yrkesaktive høyere blant enslige enn blant gifte mødre. Men mens yrkesaktivitet og sysselsetting bare har økt for gifte og samboende mødre de siste 20 årene, har andelen ikke endret seg i særlig grad for enslige mødre gjennom 1980-tallet og frem til 1994. Siste halvdel av 1990-tallet har det imidlertid vært en klar økning i andelen yrkesaktive også blant enslige mødre.

Tall for fedre for første gang

Enslige fedres yrkesaktivitet er høyere enn enslige mødres. Men også enslige fedres yrkesaktivitet skiller seg fra gifte og samboende. - Det er første gang det presenteres slike tall for fedres stilling på arbeidsmarkedet, og vi har funnet at det er klare forskjeller i yrkesaktivitet mellom enslige fedre og de som er gifte eller samboende. Dette tyder på at det å være enslig med barn versus det å være gift eller samboende er en viktig differensieringsfaktor på arbeidsmarkedet i tillegg til kjønn, sier Kjeldstad og Rønsen.

Effekt av nye regler for overgangsstønad

I 1990 ble reglene for overgangsstønad til enslige forsørgere endret for å bedre mulighetene til å supplere deltidsarbeid med stønad. I 1998 ble reglene strammet inn for eneforsørgere med barn over tre år. Begge regelendringer hadde som formål å øke yrkesdeltakingen. - Vi har funnet at virkninger av regelendringer er relativt beskjedne i forhold til virkningene av skiftende konjunkturer for gruppen enslige forsørgere som helhet, sier Kjeldstad og Rønsen.

Når forskerne sammenligner mødre med barn i ulike aldersgrupper, finner de likevel en del forventete arbeidsmarkedseffekter av endringer i trygdereglene. - På 1990-tallet, etter innføringen av nye regler som gjorde det gunstigere å kombinere arbeid og trygd, var det en betydelig sysselsettingsøkning blant mødre med barn i alderen 3-6 år. økningen kom imidlertid først etter at bunnen på lavkonjunkturen var nådd i 1993, og det er vanskelig å si hvor mye av økningen som skyldes endret regelverk og hva som skyldes den generelle oppgangskonjunkturen. Etter innstrammingen av overgangsstønaden for enslige forsørgere med barn over 3 år i 1998 viser statistikken en tydelig nedgang i sysselsettingen blant alenemødre med barn 0-2 år og en enda mer markant oppgang blant alenemødre med barn 7-10 år, sier Kjeldstad og Rønsen. - Den ulike utviklingen må antas å henge sammen med at mødrene til de minste barna har fått bedrede økonomiske alternativer til å være i jobb, mens de med eldre barn har fått redusert tilgang til alternativ inntekt.