Evaluering av ordinære arbeidsmarkedstiltak påbegynt 4. kvartal 2003

I denne rapporten presenteres en analyse av effekten av ordinære arbeidsmarkedstiltak på det å komme over i arbeid for de som begynte på tiltak 4. kvartal 2003 i gjennomsnitt sett i forhold til om de ikke hadde deltatt. De gjennomsnittlige tiltakseffektene er beregnet som differansen i andelen arbeidstakere mellom tiltaksdeltakerne og en sammenligningsgruppe av arbeidsledige ikke-deltakere. Evalueringstidspunktet er lagt i november ett år senere. Datamaterialet er innhentet fra ulike administrative registre. Tre hovedgrupper av tiltak blir analysert, lønnstilskudd, arbeidspraksis og opplæringstiltak som inkluderer arbeidsmarkedsopplæring (AMO).

Personene som begynte på en av de tre typene tiltak i fjerde kvartal 2003 hadde i gjennomsnitt 3 prosentpoeng høyere estimert andel i arbeid ett år senere enn om de ikke hadde deltatt. Resultatene varierer imidlertid mellom ulike grupper, og tiltakene ser ut til å ha størst effekt for de som ikke hadde krav på dagpenger før de begynte på tiltak og for kvinner.

Estimert andel arbeidstakere etter ett år var signifikant høyere både for de som begynte på lønnstilskudd og på arbeidspraksis i fjerde kvartal sett i forhold til om de ikke hadde deltatt. Resultatene for lønnstilskudd viser en markant høyere arbeidstakerandel.

Andel arbeidstakere estimert for de som begynte på opplæringstiltak var ikke signifikant forskjellig fra om de ikke hadde deltatt. Rapporten angir flere mulige årsaker til at vi ikke får noen signifikant effekt av opplæringstiltakene. For det første beregner analysen kun effekten av tiltaksdeltakelse på det å komme i arbeid. Enkelte av opplæringstiltakene fører til at tiltaksdeltakerne tar mer utdanning, for eksempel innenfor det ordinære utdanningssystemet. I tillegg vektlegges eventuelle innlåsningseffekter, det vil si at tiltakdeltakelse hemmer deltakernes søkeaktivitet mens tiltaket pågår. Når tiltak evalueres etter relativt kort tid kan slike effekter ha betydning. Vi utelukker ikke at effektene på litt lenger sikt kan være større. Opplæringstiltakene omfatter 73 prosent av deltakerne i undersøkelsen.

Tiltakseffektene beregnes ved å bruke koblede utvalg av arbeidsledige ikke-deltakere for å representere deltakernes forløp dersom de ikke hadde gått på tiltak. Deltakerne kobles med arbeidsledige ikke-deltakere som har likest beregnet tiltakssannsynlighet.

Effektestimatene er sensitive overfor samplingen av massen som sammenligningsgruppen trekkes fra. Resultatene bør derfor tolks med forsiktighet.

Som i de fleste studier av ikke-eksperimentelle data, kan vi ikke utelukke at uobserverte individkjennetegn av betydning både for å komme med på tiltak og i jobb, forstyrrer våre beregninger av tiltakenes effekt på det å komme over i arbeid for de som har deltatt.

Prosjektstøtte: Arbeidet er utført på oppdrag fra Arbeids- og integreringsdepartementet.