Ny SSB-rapport

Få foreldrepar med små barn jobber fulltid

Publisert:

Bare ett av fire foreldrepar med barn under skolealder har to fulle jobber, men det er store forskjeller mellom utdanningsgrupper, viser rapporten Han jobber, hun jobber, de jobber. Arbeidstid blant par av småbarnsforeldre. Selv blant parene med lengst utdanning er det imidlertid sjelden at begge parter har lang ukentlig arbeidstid. I de aller fleste parene har far lengre arbeidstid enn mor.

Forfatter: Ragni Hege Kitterød


Det meste av statistikk og forskning om foreldres arbeidstid ser på mødre og fedre hver for seg. Både i Norge og andre land argumenterer forskere for at slike analyser bør suppleres med analyser der foreldreparet er enheten. Dette vil gi en bedre forståelse av tidsproblemene i barnefamiliene, og av mødres og fedres ulike forhold til yrkes- og familiearbeid. For eksempel kan vi da se hvor mange foreldrepar som samlet sett har lang arbeidstid, hvor ofte mor har lengre arbeidstid enn far, og hvor vanlig det er at minst en av foreldrene arbeider utenom vanlig dagtid. Denne rapporten belyser arbeidstid, arbeidstidsordninger og arbeidstidsønsker blant par av småbarnsforeldre i Norge, basert på en utvalgsundersøkelse fra 2002.

Gjennomsnittlig antall timer til yrkesarbeid per uke blant par og blant mødre og fedre. Tall for gifte/samboende foreldre med barn 1-6 år i grupper for foreldrenes utdanningsnivå

Pustepause fra yrkeslivet når barna er helt små

Ser vi alle par med barn null til seks år under ett, jobber mor og far sammenlagt i gjennomsnitt 58,4 timer per uke. Mødrene står for en tredel av denne arbeidsinnsatsen i yrkeslivet. Fordi de fleste mødre har permisjon i barnets første leveår, bruker par med barn under ett år mindre tid i yrkeslivet enn dem med større barn. Ser vi på dem med barn mellom ett og seks år, er den gjennomsnittlige arbeidstiden for paret omtrent 63 timer per uke, og mors andel utgjør 37 prosent. I 25 prosent av parene har både mor og far full jobb (minst 37 timer per uke), men bare i 2 prosent av parene har begge parter lang ukentlig arbeidstid (minst 45 timer). Småbarnsforeldre i Norge bruker jevnt over forholdsvis mye tid i yrkeslivet, men sjenerøse permisjonsordninger kombinert med tilbud om kontantstøtte for ett- og toåringer gir mulighet for pustehull i den tidlige småbarnsfasen. Det er først og fremst mødre som reduserer yrkesinnsatsen når barna er små, men også blant fedre er det slik at de med helt små barn bruker noe mindre tid til yrkesarbeid enn dem med noe større barn.

Høyt utdannede jobber mest

Par med lang utdanning bruker betydelig mer tid til yrkesarbeid enn dem med mindre utdanning. Det er særlig mors utdanning som har betydning. Ser vi på dem med barn mellom ett og seks år, bruker foreldrene sammenlagt i gjennomsnitt 73 timer per uke til yrkesarbeid når mor har lang universitetsutdanning, mot om lag 61 timer når mor har videregående skole. Både mor og far har full jobb i nesten halvparten av parene der mor har lang universitetsutdanning, mot bare 20 prosent av parene der mor ikke har utdanning utover videregående skole. Selv blant de høyt utdannede er det imidlertid svært få, bare 5 prosent, der begge parter har lang ukentlig arbeidstid (minst 45 timer per uker). Det er viktig å være klar over at de høyt utdannede foreldrene utgjør en liten andel av samtlige foreldrepar. Bare i om lag 5 prosent av parene med barn under skolealder har begge parter minst fem års universitetsutdanning.

Andel par der begge parter har full jobb (minst 37 timer per uke) og andel der begge parter har lang arbeidstid (minst 45 timer per uke). Tall for gifte/samboende foreldre med barn 1-6 år i grupper for foreldrenes utdanningsnivå. Prosent

Far har nesten alltid lengre arbeidstid enn mor

Partnerens arbeidstid er en viktig rammebetingelse når foreldre skal avgjøre hvor mye de selv skal jobbe. Med en partner som ikke er yrkesaktiv eller arbeider deltid, er det lettere å bruke mye tid i yrkeslivet dersom man ønsker det. På den annen side kan partnerens ønske om deltid eller fulltids hjemmearbeid gjøre at enkelte må jobbe mer enn de ønsker for å skaffe tilstrekkelige inntekter.

Mors arbeidstid varierer forholdsvis lite med fars arbeidstid. For par med barn mellom ett og seks år finner vi at uansett fars yrkestilknytning og arbeidstid, er det mellom 20 og 30 prosent av mødrene som ikke er yrkesaktive eller har permisjon, få arbeider kort deltid, få har lang arbeidstid, og majoriteten arbeider 20-44 timer per uke. Fedre som bruker mye tid i yrkeslivet har nesten alltid en partner som arbeider mindre enn dem selv. Fars arbeidstid varierer også forholdsvis lite med mors arbeidstid. Uansett hvor mye tid mor bruker i yrkeslivet, arbeider det store flertallet av fedre minst 37 timer per uke, og en betydelig andel arbeider minst 45 timer. Mødre med full jobb har altså sjelden en partner som jobber mindre enn dem selv.

I fire av ti par arbeider mor eller far utenom vanlig dagtid

Blant foreldre med barn mellom ett og seks år er begge parter i arbeid på vanlig dagtid i 38 prosent av parene. I 16 prosent av parene arbeider far vanlig dagtid, mens mor har en annen arbeidstidsordning, i 9 prosent av parene arbeider mor på dagtid, mens far har en annen ordning, og i 7 prosent av parene har begge parter en annen arbeidstidsordning enn dagtid. I resten av parene er en eller begge foreldre i permisjon, eller ikke yrkesaktive. I alt arbeider enten mor eller far utenom vanlig dagtid i om lag fire av ti par.

 

En tilpasning med far i arbeid på dagtid og mor i en annen arbeidstidsordning er vanligere når mor jobber kort deltid, enn i andre par. Trolig er dette her en strategi for å redusere bruk av eksternt barnetilsyn. Når mor har kort deltidsarbeid utenom dagtid, kan far passe barna mens mor er på jobb.

 

Om undersøkelsen

Analysene i rapporten er basert på undersøkelsen Barnefamiliers tilsynsordninger , yrkesdeltakelse og økonomi , gjennomført av SSB på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet våren 2002. Formålet var å gi en oversikt over foreldres bruk av, og ønsker om, ulike tilsynsordninger for barn, samt å evaluere de mer langsiktige effektene av ordningen med kontantstøtte. Det ble også stilt noen spørsmål om foreldrenes yrkesdeltakelse, arbeidstid, arbeidstidsordninger og arbeidstidsønsker, og det er slike opplysninger som analyseres i denne rapporten. Analysene av parets arbeidstid er basert på spørsmål om respondentenes gjennomsnittlige ukentlige arbeidstid, inkludert overtidstimer og ekstrajobber.

 

Til undersøkelsen ble det trukket et utvalg av 3900 mødre med barn 0-6 år. Intervjuene ble gjennomført over telefon, og svarandelen blant mødrene var 82 prosent. For gifte og samboende mødre forsøkte man også å få et kort intervju med partneren. Hvis dette ikke var mulig, innhentet man noen opplysninger om far gjennom et indirekte intervju med mor. Analysene i denne rapporten gjelder for par av foreldre der begge parter selv har gitt opplysninger om sin yrkestilknytning, arbeidstid osv. Dette utgjør 2166 par, og omfatter 76 prosent av de gifte og samboende mødrene i nettoutvalget. En del opplysninger, bl.a. om deltakernes utdanning og inntekt, er koblet til intervjuopplysningene fra SSBs registre.

Par der mor har lang utdanning skiller seg ut med en høy andel der begge parter har dagarbeid. Dette reflekterer at høyt utdannede mødre oftere er yrkesaktive enn mødre med mindre utdanning, og at de ofte har andre typer jobber. Det har vært hevdet at barnehager er en mer anvendelig tilsynsordning for høyt utdannede foreldre enn for dem med mindre utdanning ettersom barnehagens åpningstider passer med arbeidstiden til høyt utdannede foreldrepar. Analysene i denne rapporten støtter opp om dette. Ved å kombinere opplysninger om foreldrenes arbeidstidsordning og arbeidstid, kan vi se hvor vanlig det er med to fulle jobber på dagtid. Blant par med barn mellom ett og seks år er det bare 19 prosent der begge parter har full jobb på dagtid. Også her er det store forskjeller mellom utdanningsgrupper. Når mor har lang universitetsutdanning, har hele 40 prosent en slik tilpasning.

Mange sier de vil jobbe mindre

Mange forskere oppfordrer til større fokus på folks arbeidstidspreferanser for å få en bedre forståelse av debatten om travelhet og tidspress. Slike opplysninger er imidlertid vanskelig å tolke. Svarene kan være påvirket av den konteksten spørsmålet inngår i, og mange har en tendens til å svare det de mener er sosialt akseptabelt. Ikke minst viser det seg å ha betydning hvorvidt det sies i spørsmålet at en endring i arbeidstiden skal innebære en endring i lønna eller ikke. I den undersøkelsen som analyseres her, spurte man hvorvidt deltakerne syntes at den arbeidstiden de hadde var den som passet best, eller om kortere eller lengre arbeidstid ville passe bedre. Det ble presisert at en eventuell endring i arbeidstiden skulle følges av en endring i lønna.

De aller fleste foreldre er fornøyde med arbeidstiden sin, få sier de vil jobbe mer, og om lag 20 prosent sier de gjerne skulle jobbe mindre. Det er imidlertid sjelden at begge parter ønsker kortere arbeidstid. Både for mødre og fedre er ønsker om kortere arbeidstid vanligere blant dem med lang, enn blant dem med kortere, arbeidstid. Mødre med lang arbeidstid utrykker imidlertid oftere ønsker om kortere arbeidstid enn hva fedre med lang arbeidstid gjør. Dette har trolig sammenheng med at fedre oftere enn mødre har yrker der lang arbeidstid er vanlig, at mødre sjeldnere enn fedre har en partner som tar hovedtyngden av familiearbeidet, og at mødre med lang arbeidstid skiller seg mer ut fra andre mødre enn hva fedre med lang arbeidstid gjør i forhold til andre fedre.

Mange av dem som sier de gjerne skulle arbeide mindre, har imidlertid en arbeidsgiver som er positiv til kortere arbeidstid, samtidig som de har forholdsvis høy husholdningsinntekt. Dette tyder på at slike ønsker for en del foreldre like mye et uttrykk for at de ideelt sett kunne tenke seg mer tid til familie og fritidsaktiviteter, som for at de faktisk vil jobbe mindre hvis de får mulighet til det. Trolig er det derfor en viss overrapportering av ønsker om kortere arbeidstid blant dem med lang arbeidstid og forholdsvis høy inntekt. På den annen side er det antagelig en viss underrapportering av ønsker om kortere arbeidstid blant dem med lav inntekt ettersom de ikke vil ha råd til å jobbe mindre.

Les rapporten: Han jobber, hun jobber, de jobber. Arbeidstid blant par av småbarnsforeldre .

Tabeller:

Kontakt