Færre på heltid blant innvandrere

Det er en politisk målsetting å øke innvandrernes deltakelse i arbeidsmarkedet. Dette måles ved å se på andelen av innvandrere som er sysselsatt. Et mer utdypende bilde får vi ved i tillegg å se på hvor mye de sysselsatte jobber, dvs. hvor lang arbeidstid de har.

Denne artikkelen belyser andelen innvandrere som jobber heltid og sammenligner med lønnstakere i resten av befolkningen (også omtalt som majoriteten). Da datagrunnlaget bare har opplysninger om arbeidstid for lønnstakere, vil framstillingen begrense seg til denne gruppen. Vi forsøker å gi svar på følgende spørsmål:

• Har innvandrere en annen arbeidstidsfordeling enn majoriteten?
• Hvilken betydning har botid for heltidsandelen blant innvandrere?
• Hvordan fordeler innvandrere seg på yrkesgrupper i forhold til majoriteten, og hva har dette å si for heltidsandeler?
• Hvor stor andel av de deltidsarbeidende tar utdanning?

For å belyse disse spørsmålene tar vi utgangspunkt i alle som er lønnstakere i alderen 20-66 år i 2018. Innvandrerne inndeles etter de to hovedgruppene, EØS-landene etc. og Asia, Afrika etc.

Heltid er definert som en avtalt stillingsprosent større eller lik 100, mens deltid er definert som stillingsprosent mindre enn 100. Hvis ikke annet er angitt, utgjør stillingsprosenten summen av alle arbeidsforhold. Dvs. at eventuelle bijobber også regnes med

Færre heltidsansatte blant innvandrere fra Asia, Afrika etc.

Innvandrere fra Asia, Afrika etc. jobber mindre heltid enn befolkningen ellers. Dette gjelder både menn og kvinner. 68,8 prosent av mennene fra Asia, Afrika etc. jobber heltid. Dette er 15 prosentpoeng lavere enn hos mannlige lønnstakere i majoriteten hvor 83,8 prosent jobber heltid. Innvandrermenn fra EØS landene etc. har på den annen side en tilsvarende differanse på knappe 4 prosentpoeng (Figur 1).  

Blant kvinner ser vi omtrent det samme mønsteret. Innvandrerkvinnene fra Afrika, Asia etc. har omtrent 50 prosent i heltid mot 62,3 blant kvinnelige lønnstakere i majoriteten, m.a.o. en differanse på 12,3 prosentpoeng. Kvinnene fra EØS landene etc. får med sine 58,8 prosent i heltid samme differanse i forhold til majoriteten som EØS mennene, dvs. 4 prosentpoeng.

Det er ellers tydelige kjønnsforskjeller i andel som jobber heltid. Disse er omtrent like store i alle tre befolkningsgrupper, dvs. på rundt 20 prosentpoeng i menns favør. Majoritetsbefolkningen skiller seg med andre ord ikke ut fra de andre to innvandrergruppene når det gjelder forskjellen mellom menns og kvinners heltidsandeler.

Mindre forskjeller i gjennomsnittlig stillingsprosent

Hvordan ser det totale bildet ut når vi tar med oss alle stillingsandeler blant lønnstakerne og ikke bare heltidsandelene? Figur 1 gir også en slik oversikt, med både heltid samt deltidsstillinger med ulik stillingsprosent. Her går det fram at kort deltid er minst utbredt i alle grupper. Blant kvinner, som har de største andelene i deltid, ser vi at 15 prosent i innvandrergruppen fra Asia, Afrika etc. har deltidsandeler på under 40 prosent. Tilsvarende for kvinner i de øvrige to befolkningsgruppene er litt over 10 prosent, noe vi også gjenfinner hos menn fra Asia, Afrika etc. Tyngdepunktet blant deltidsarbeidende ligger m.a.o. på stillingsandeler på over 40 prosent.

Når vi beregner den gjennomsnittlige stillingsprosenten for alle lønnstakere, ser vi at forskjellene mellom innvandrerne og majoriteten blir mye mindre enn når vi kun ser på heltidsandeler (tabell 1). Dette skyldes at de lengre deltidsjobbene som altså er mye utbredt blant mange innvandrere, regnes med her. Disse trekker dermed gjennomsnittet en del opp. Blant dem med bakgrunn fra EØS landene etc. opphører forskjellen i forhold til majoriteten både for menn og kvinner, mens denne forskjellen innsnevres til rundt 5 prosentpoeng for begge kjønn hos dem fra Asia, Afrika etc.

Vi kan også konstatere at kjønnsforskjellen blir mye mindre når vi forholder oss til de gjennomsnittlige stillingsandelene. I majoriteten ligger forskjellen (i menns favør) på litt over 8 prosentpoeng og rundt 9 prosentpoeng i begge innvandrergrupper.

Tabell 1. Lønnstakere 20- 66 år etter kjønn og innvandrerbakgrunn. 4. kvartal 2018

Til tabellen

Lengre botid øker andel i heltid

Det er naturlig å tenke seg at deltakelse på arbeidsmarkedet varierer med botid. Med lengre botid i Norge øker andelene i heltid blant innvandrerne (figur 2). I gruppen fra EØS-landene etc. med botid på 7 år og mer er nivået omtrent på høyde med det vi finner i majoriteten hos begge kjønn. I gruppene med kortere botid ligger andelene i heltid noen prosentpoeng under, særlig blant kvinner.

Innvandrere fra Asia, Afrika etc. følger samme mønster med høyest heltidsandeler i botidsgruppen på 7 år og mer, men her er det på den annen side fortsatt stor avstand til heltidsandelene blant majoritetens lønnstakere. Både menn og kvinner ligger ca. 9 prosentpoeng under med henholdsvis 74,2 og 53,4 prosent i heltid. Sammenliknet med gruppene med kortere botid, er det likevel et markant høyere nivå i gruppen med botid på 7 år og mer.

Innvandrere fra Asia, Afrika er overrepresentert i deltidsyrker

Er hovedårsaken til lavere heltidsandeler særlig blant innvandrere fra Asia, Afrika etc. at de jevnt over har kortere arbeidstid i alle yrker, eller skyldes det først og fremst at de i større grad arbeider i yrker hvor deltid er det vanligste hos de fleste lønnstakere?

Fra statistikk vet vi at arbeidstiden varierer mye mellom yrker https://www.ssb.no/statbank/table/12542/. Ulik fordeling på yrker mellom innvandrere og majoritet kan dermed påvirke andelene heltidsarbeidende blant innvandrere i forhold til majoriteten Yrkesfordelingen blant innvandrere er blitt belyst tidligere. Da var det de kjønnsdelte yrkene som stod i fokus:  Kjønnsdelte yrker – har innvandrere et annet mønster? - SSB. 

Hvordan fordeler så innvandrerne seg her på de ulike yrkesgruppene sammenliknet med lønnstakerne i majoriteten og hvordan er stillingsandelene innad i disse yrkene? I det følgende tar vi for oss mannlige og kvinnelige lønnstakere fra Asia, Afrika etc. og belyser de yrkesgruppene (av en viss størrelse) der de avviker mest fra majoriteten.

I hvilke yrker har de høyere andel enn lønnstakerne i majoriteten (dvs. er overrepresenterte) og i hvilke yrker har de lavere andel (dvs. er underrepresenterte)?  Og hvilken betydning kan dette fordelingsmønsteret ha for andelen i heltid?

Mange menn fra Asia, Afrika etc. i renhold og pleie og omsorg

Menn med bakgrunn fra Asia, Afrika etc. avviker mest fra lønnstakere i majoriteten (tabell 2). Overrepresentasjonen er særlig stor når det gjelder renholdere (8,1 mot 0,4 prosent) og pleie- og omsorgsarbeidere (8,4 mot 3,3 prosent). I tillegg har disse innvandrermennene betydelig høyere andeler sysselsatt i yrker innen personlig tjenesteyting og i salgsyrker. Alle disse fire yrkesgruppene har generelt små heltidsandeler og lave kvalifikasjonskrav. Til sammen sysselsetter de 33 prosent av mennene fra Asia, Afrika etc. mot 11 prosent av menn uten innvandringsbakgrunn. De mannlige innvandrerne i disse yrkene ligger for øvrig noe under majoritetsmennene når det gjelder andel i heltid.

I tillegg ser vi en underrepresentasjon i syv yrkesgrupper med høye heltidandeler. Kun 15 prosent av innvandrermenn fra Asia, Afrika etc. er til sammen sysselsatt i disse yrkene mot 38,4 prosent blant menn i majoriteten. Dette er i hovedsak yrker som krever høyere utdanning, og heltidsandelene blant innvandrere og majoritet er her noenlunde like.

Vi kan slå fast at det fordelingsmønsteret på yrkesgrupper som har framkommet her, helt klart trekker andelen heltidsansatte blant menn fra Asia, Afrika etc. mye ned i forhold til menn i majoriteten.

Tabell 2. Lønnstakere etter yrke og innvandrerbakgrunn. Menn. Asia, Afrika etc. 4. kvartal 2018

Til tabellen

Enda flere i renhold, pleie og omsorg blant kvinner fra Asia, Afrika etc.

Kvinnelige innvandrere fra Asia, Afrika etc. har også stor overrepresentasjon i renholdsyrker, dvs. 14,2 prosent (mot 1,8 i majoriteten). De har også en stor andel i pleie- og omsorgsyrker (28,4 prosent) sammenliknet med majoritetskvinner (17,1 prosent).  I tillegg er det en viss overrepresentasjon i yrker innen personlig tjenesteyting og kjøkkenassistenter (tabell 3). Til sammen jobber over halvparten av kvinnene fra Asia, Afrika etc. i disse yrkene mot 22,5 prosent i majoriteten. Dette er som nevnt yrker med ganske lave andeler i heltid generelt, og de er omtrent like lave hos innvandrerkvinner som hos majoritetskvinner.

Ellers kan vi observere en viss underrepresentasjon i syv yrker. De fleste av disse yrkene har relativt høye andeler i heltid hos kvinner i begge befolkningsgrupper, og flere av dem har også krav om utdanning på høyere nivå. I alt er litt over 20 prosent av innvandrerkvinnene fra Asia, Afrika etc. sysselsatt i disse yrkene mot 46,7 prosent blant kvinner i majoriteten. Men andre ord ser vi også blant disse innvandrerkvinnene en fordeling på yrkesgrupper som totalt vil gi ulik heltidsandel mellom innvandrere og majoritet.

Yrkesfordelingen blant innvandrerne fra Asia, Afrika etc. må ellers ses på bakgrunn av at over 40 prosent i denne gruppen kun har grunnskole som eneste fullførte utdanning. Dette begrenser valgmulighetene på arbeidsmarkedet for mange. Men også de med høyere utdanning fra hjemlandet kan være henvist til ufaglærte yrker dersom utdanningen ikke er godkjent i Norge, eller at norskkunnskapene ikke tilfredsstiller de kravene som blir stilt i mange akademiske yrker.

Tabell 3. Lønnstakere etter yrke og innvandrerbakgrunn. Kvinner. Asia, Afrika etc. 4. kvartal 2018

Til tabellen

Lik yrkesfordeling reduserer forskjellene i heltidsandeler

Vi har gjort en beregning på hva heltidssandelen ville vært for innvandrere om de hadde hatt samme yrkesfordeling som befolkningen ellers. I denne framstillingen har vi basert oss kun på hovedarbeidsforholdet, siden eventuelle bijobber kan utøves i andre yrkesgrupper enn hovedarbeidsforholdet.  Heltidsandelene kan derfor avvike noe fra dem som ble vist i figur 1.

Effekten av å justere yrkesfordelingen er klart størst for menn og kvinner fra Asia, Afrika etc., siden denne innvandrergruppen avviker mest fra majoriteten som påpekt ovenfor. Andelen som arbeider heltid stiger fra 66,1 til 78,3 prosent for disse innvandrermennene, som dermed ligger kun 4,6 prosentpoeng under nivået hos menn i majoriteten (figur 3). Kvinner med samme landbakgrunn får på tilsvarende måte en andel i heltid tilnærmet på nivå med majoritetskvinner.

Blant menn fra EØS-landene etc. er det nesten ingen endring vi ser som følge av denne korrigeringen fordi de i utgangspunktet er ganske lik majoriteten mht. heltidsandel. Kvinnene fra EØS-landene som avviker litt mer, får en økning i andel i heltid til et nivå som så vidt overstiger majoritetskvinnene.

Denne korrigeringen har imidlertid mindre betydning for kjønnsforskjellene innad i innvandrergruppene. I EØS gruppen går den ned med 5 prosentpoeng og ned kun 1 prosentpoeng i gruppen fra Asia, Afrika etc.

Utdanningsaktivitet blant deltidsarbeidende

Figur 4 omfatter alle lønnstakere i deltidsstillinger og viser andelene av disse som eventuelt i tillegg til jobben tar utdanning. Her ser vi at omfanget av utdanningsaktivitet er helt lik hos menn fra Asia, Afrika etc. og majoriteten, dvs. litt over 22 prosent i begge grupper. Innvandrerkvinner med samme landbakgrunn ligger litt lavere, på 16 prosent, men avviker likevel ikke mye fra kvinner i majoriteten som har 18,4 prosent under utdanning

Ellers går det tydelig fram av figuren at utdanningsaktivitet er atskillig mindre utbredt blant deltidsarbeidende i EØS gruppen, både blant menn (5,5 prosent) og kvinner (8,8 prosent).

Oppsummering

• Innvandrere fra Asia, Afrika etc. har lavere andeler i heltid enn lønnstakere ellers i befolkningen.

• Botid i Norge har betydning for andel i heltidsstillinger. Innvandrere med en botid på 7 år og mer ligger klart høyere enn de med kortere botid.

• Innvandrere fra Asia, Afrika etc. er overrepresentert i yrker der deltid generelt er mye utbredt og kvalifikasjonskravene er lave.

• Denne skjeve yrkesfordelingen påvirker andelen i heltid blant disse innvandrerne. Når vi korrigerer for ulik yrkesfordeling, reduseres forskjellene i heltidsandel mellom innvandrerne og majoriteten ganske mye.

• Andel som tar utdanning blant de deltidsarbeidende er omtrent lik mellom innvandrere fra Asia, Afrika etc. og majoriteten.