Færre unge har deltidsjobb

For mange skoleelever kan det å ha en sommerjobb være en kjærkommen anledning til å tjene opp egne penger. Tall fra inntektsstatistikken viser imidlertid en klar nedgang i andelen unge i alderen 15–17 år som har slike inntekter og aller mest for gutter. Ser vi på utviklingen mellom 1993 og 2015, viser statistikken at det var flest ungdommer med yrkesinntekter på slutten av 1990-tallet. For gutter som var 17 år i 1998, var for eksempel nærmere 75 prosent registrert med en yrkesinntekt dette året. I 2015 var det mindre enn halvparten av guttene på samme alderstrinn med slik inntekt. Også blant andre ungdommer i alderen 15–17 år var det klart flere som tjente egne penger på slutten av 1990-tallet, sammenlignet med i dag.

Tilgang til sommerjobber og deltidsjobber for skoleungdom påvirkes mye av konjunkturene. Når vi ser at andelen unge med yrkesinntekter var så stor på slutten av 1990-tallet, skyldes nok dette også at økonomien i Norge gikk godt i denne perioden, der det trolig var lett for unge å få en sommerjobb. Dette endret seg etter årtusenskiftet da også den generelle arbeidsledigheten økte noe. I tillegg kan økt arbeidsinnvandring ha betydning for arbeidstilbudet, særlig i byene. Dermed ble det også færre ledige jobber for de unge, noe som også går fram av figur 1. Figuren viser også at med unntak for en kortvarig økning i andelen unge med yrkesinntekt under høykonjunkturen mellom 2005 og 2008, har det vært en jevn nedgang i andelen unge med egne yrkesinntekter. Denne utviklingen bekreftes også av tall fra arbeidsmarkedsstatistikken.

Primært guttene som sliter med å få sommerjobb

Mens det på 1990-tallet var flest gutter som hadde yrkesinntekter, er det flest jenter som jobber i 2015. Det er til dels betydelige forskjeller i andelen jenter og gutter som jobber – særlig blant dem i alderen 16–17 år. Mens nærmere 56 prosent av alle 17 år gamle jenter hadde en yrkesinntekt i 2015, var denne andelen på 48 prosent for guttene.

Datagrunnlaget

I artikkelen ser vi på yrkesinntektene til alle unge i alderen 15–17 år bosatt i landet. I 2015 omfatter dette 190 000 personer, det vil si om lag 63 000 i hvert av de tre årskullene.

Yrkesinntekt er definert som summen av lønnsinntekter og næringsinntekter. For den gruppen vi ser på (15–17-åringene) vil det nok hovedsakelig være lønnsinntekt.

Det er bare de yrkesinntektene som er registrert på de unges selvangivelser, som inngår i statistikken. Dette betyr at vi i noen grad undervurderer hvor mange unge som reelt sett utfører småjobber, for eksempel i løpet av sommerferien. Mange unge kan for eksempel utføre forefallende arbeid (male hus, plenklipping, etc.) mot betaling uten at dette trenger å rapporteres på selvangivelsen, så lenge dette er snakk om et mindre beløp. I 2016 kunne en tjene 6 000 kroner på slike småjobber utført i andres hjem uten at dette måtte rapporteres på selvangivelsen.

 Hvor mye tjener de?

For de ungdommene som jobber og er registrert med en yrkesinntekt, er det helst snakk om relativt beskjedne beløp. Blant dem som var 17 år i 2015, var gjennomsnittlig yrkesinntekt på om lag 29 000 kroner. De langt fleste, vel 83 prosent, tjente mindre enn 50 000 kroner – det vil si under frikortgrensen dette året. Inntektsnivået er naturlig nok lavere for dem som er 15 og 16 år, der gjennomsnittsinntekten lå på henholdsvis 14 000 og 20 000 kroner for dem med slik inntekt. Blant disse hadde nesten alle (97 prosent og 93 prosent) en inntekt lavere enn 50 000 kroner.

Ungdom fra bygda jobber mest

Selv om en skulle tro at mulighetene til å finne en sommerjobb eller en liten deltidsjobb ville være størst i byene, viser statistikken at det er unge bosatt i de minste kommunene som oftest har yrkesinntekter. Blant alle i hele landet som var i alderen 15–17 år i 2015, hadde 37 prosent en yrkesinntekt. Blant ungdom bosatt i de minste kommunene, det vil si med under 5 000 innbyggere, var det klart mer vanlig at ungdom jobber. Andelen med egen yrkesinntekt lå her på 54 prosent. Andelen unge med yrkesinntekt faller med størrelsen på bostedskommunen. Minst andel unge med yrkesinntekt finner vi i de store kommunene med 50 000 eller flere innbyggere. Her hadde 29 prosent av de unge en yrkesinntekt i 2015.

 

Finnmark og Sogn og Fjordane på topp, Oslo på bunn

Blant fylkene er det særlig Finnmark og Sogn og Fjordane som skiller seg ut ved at mange her deltar i arbeidslivet alt i ung alder. Blant alle 17-åringene i disse to fylkene hadde 68 prosent en yrkesinntekt større enn null i 2015. På landsbasis var tilsvarende andel på 52 prosent. I motsatt ende av rangeringen finner vi Oslo. Bare 37 prosent av 17-åringene var registrert med en yrkesinntekt her. Andelen med arbeidsinntekt er også relativt liten blant unge i Østfold og Akershus.

Den lille andelen unge med yrkesinntekt i Oslo kan i noen grad tilskrives økt arbeidsinnvandring, først og fremst fra Sverige, som Bratberg og Raaum (2013) påpeker. Mange unge svenske arbeidstakere har kommet til Oslo på korttidsopphold de siste årene, og mange er sysselsatt i jobber med lave kompetansekrav, f.eks. innen varehandel, hotell og restaurant. Dette er sommerjobber som trolig også norske ungdommer kjemper om å få.

Foreldrenes inntektsnivå har betydning

Det kan tenkes at foreldrenes inntektsnivå kan påvirke de unges ønsker og muligheter til å skaffe seg en sommerjobb. En hypotese kan være at unge som kommer fra familier med lave inntekter, ønsker å skaffe seg en sommerjobb, for på denne måten å opprettholde noenlunde samme forbruksmønster som jevnaldrende fra familier med god råd. En annen hypotese kan være at ungdommer fra familier der både mor og far har godt betalte jobber lettere skaffer seg en sommerjobb. Dette på grunn av tilgang til større nettverk og bekjentskapskrets – for eksempel gjennom foreldrenes arbeidsplass.

Ut i fra figur 4 ser det ut som at den siste hypotesen blir bekreftet, men ikke den første. Her har vi delt alle ungdommer i alderen 15–17 år inn i ulike inntektsklasser etter husholdningens inntekt etter skatt per forbruksenhet. 1. kvartil vil være de 25 prosent av de unge som kommer fra husholdningene med de laveste inntektene, mens 4. kvartil er de 25 prosent av de unge som tilhører husholdningene med de høyeste inntektene.

Det går klart fram av figuren at de ungdommene som tilhørte husholdningene med de laveste inntektene (1. kvartil), også er de som sjeldnest har egne yrkesinntekter. Denne andelen lå på 25 prosent for de unge fra laveste inntektsklasse. På den annen side er det flest unge som jobber blant de som kommer fra husholdninger i nest høyeste inntektsklasse (3. kvartil). Her er andelen med yrkesinntekt på 43 prosent. For de unge i høyeste inntektsklasse for husholdningsinntekt faller andelen svakt til 42 prosent. Men figuren viser også at de unge som tilhører husholdningene med de aller høyeste inntektene – høyeste 5 prosent og 1 prosent – ikke oftere har yrkesinntekter enn unge som kommer fra familier med litt over middels inntekt. Kanskje er heller ikke behovet for egne inntekter like stort for disse ungdommene? I alle fall ligger andelen med yrkesinntekt for de som tilhører husholdningene med de aller høyeste inntektene, på under 40 prosent.

Også andre inndelinger, for eksempel etter hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status, bekrefter at familiebakgrunn betyr mye. Ungdommer som for eksempel har en hovedinntektstaker i husholdningen som er trygdemottaker, har klart sjeldnere egne yrkesinntekter (24 prosent) sammenlignet med en ungdom som tilhører en husholdning der hovedinntektstaker er ansatt (38 prosent).

 

Få innvandrerungdommer jobber

Det er stor forskjell mellom unge med og uten innvandrerbakgrunn når det gjelder andelen med yrkesinntekt. Bare halvparten så mange unge med innvandrerbakgrunn hadde egne yrkesinntekter i 2015 sammenlignet med unge uten innvandrerbakgrunn. Blant unge mellom 15 og 17 år som selv hadde innvandret til Norge, var bare 20 prosent registrert med yrkesinntekt i 2015. Andelen er ikke særlig større blant norskfødte med innvandrerforeldre – 21 prosent. Til sammenligning hadde nær 40 prosent av unge uten innvandrerbakgrunn yrkesinntekter i 2015.

Den beskjedne andelen med yrkesinntekt blant unge med innvandrerbakgrunn sammenfaller trolig med flere av de faktorene som allerede er omtalt. Mange innvandrerungdommer er for eksempel bosatt i de store kommunene, for eksempel Oslo, der arbeidstilbudet er stort, blant annet på grunn av arbeidsinnvandringen. I tillegg kommer mange innvandrerungdommer fra familier med lave inntekter og der yrkestilknytningen blant de voksne ofte er svak.