Innvandrerungdom og integrasjon i det norske samfunn

Faller innvandrerungdom utenfor arbeidsmarkedet?

Publisert:

Det er stor interesse rundt den ikke-vestlige innvandrerungdommens integrasjon i det norske samfunn og spesielt i arbeidslivet. Men det ser også ut til å herske noe usikkerhet om hvordan situasjonen er. Tall fra Statistisk sentralbyrå gir i hvert fall grunnlag for å si at sysselsettingsnivået blant etterkommerne fra 20 til 24 år ikke er vesentlig lavere enn nivået blant unge uten innvandringsbakgrunn, men også ungdom i første generasjon som innvandret som barn, haler innpå.

Forfatter: Bjørn Olsen

Ser vi på aldersgruppen mellom 20 - og 24 år som er den største blant etterkommerne (også kalt andre generasjon), finner vi en andel sysselsatte på 66 prosent . Dette er bare 5,7 prosentpoeng under sysselsettingsnivået blant de uten innvandringsbakgrunn i samme aldersgruppe. Samtidig finner vi her en høy andel sysselsatte blant kvinner som faktisk overgår mennenes nivå med 2,5 prosentpoeng.

Betrakter vi gruppen av unge ikke-vestlige førstegenerasjons innvandrere, ser vi langt lavere sysselsettingstall, men sysselsettingsnivået stiger med økende botid i Norge. Blant de som har bodd her mer enn 10 år, dvs. de som ankom landet som barn, finner vi en sysselsetting nært opptil nivået blant etterkommerne og også en viss tilnærming mellom menns og kvinners sysselsetting.

Sammenlikner vi sysselsettingen hos førstegenerasjons innvandrere og etterkommere i 20 årene, er det særlig blant kvinner at forskjellen er størst. Et relativt høyt sysselsettingsnivå blant kvinnelige etterkommere er klart en faktor som bidrar til å trekke opp nivået blant etterkommerne.

Om statistikken:

 

Førstegenerasjonsinnvandrere defineres som "personer født i utlandet av utenlandsfødte foreldre".

 

Etterkommere er de som er født i Norge av utenlandsfødte foreldre. Morens fødeland representerer landbakgrunnen.

 

Ikke - vestlige land omfatter landene i øst-Europa, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika og Sør - og Mellom-Amerika.

 

Opplysningene om innvandringskategori, landbakgrunn, fødeland, botid i Norge, kjønn og alder er hentet fra Statistisk sentralbyrås Befolkningsstatistikksystem .

 

Sysselsatte : Artikkelen baserer seg på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken for innvandrere som publiseres årlig på SSBs websider. I tillegg til Rikstrygdeverkets Arbeidstakerregister omfatter datagrunnlaget alle sysselsatte inkludert selvstendig næringsdrivende som innhentes via selvangivelsesregisteret . Dessuten benyttes lønns - og trekkoppgaveregisteret som gir opplysninger om mindre lønnstakerforhold som ikke er meldepliktige til Arbeidstakerregisteret. I tillegg er også vernepliktige og sivilarbeidere inkludert i statistikkgrunnlaget.

 

Registrerte helt arbeidsledige bygger på data fra Arbeidsdirektoratets register over personer registrert som helt arbeidsledige. Arbeidsledighetsstatistikk for innvandrere publiseres kvartalsvis på SSBs websider.


 

Arbeidsledighetsprosentene i artikkelen bygger på befolkningen (i de respektive aldersgruppene) og ikke arbeidsstyrken. Dette fordi det blant yngre mennesker er en stor andel som ikke er i arbeid pga. utdanning slik at prosenter basert på arbeidsstyrken blir kunstig høye i forhold til mer voksne grupper og ledige totalt.

Ikke-sysselsatte

Hvor problematisk det er ikke å være sysselsatt, avhenger selvsagt av hva man gjør i stedet. For unge er utdanning et nærliggende og for mange et ønsket alternativ. Vi skal ikke gå nærmere inn på utdanning i denne sammenheng utover å vise til tall for 4. kvartal 2004 der det framgår at andelen under høyere utdanning blant ikke-vestlige etterkommerne i alderen 19 - 24 år er helt på nivå med befolkningen totalt i samme aldersgruppe. Når det gjelder ikke-vestlige første generasjonsinnvandrere, er andelen derimot nesten 15 prosentpoeng lavere. ( http://www.ssb.no/emner/02/sa_innvand/sa66/tab-2005-11-16-07.html ). Blant de mellom 25 og 29 år foreligger ikke tall for 4. kvartal 2004, men tallene for 4. kvartal året før viste her en forskjell på bare ett prosentpoeng i andel under høyere utdanning blant etterkommere kontra hele befolkningen. Førstegenerasjons innvandrere lå her om lag. fem prosentpoeng under nivået i hele befolkningen. Tallene er ikke splittet opp på vestlig/ikke-vestlig landbakgrunn. ( SA / 66 Innvandring og innvandrere 2004 . Kapittel 3 Utdanning ). Når det gjelder vernepliktige, har de status som sysselsatte i statistikken som presenteres her. En del yngre mennesker vil selvsagt også finnes som registrerte arbeidsledige. Denne gruppen vil bli nærmere omtalt nedenfor.

En stor andel av etterkommerne er mellom 16 og 19 år

Vedleggstabell 1 gir tall for sysselsatte etter aldersgrupper og innvandringskategori. Her framgår det at de ikke-vestlige etterkommerne samlet sett har litt høyere sysselsetting enn første generasjon, henholdsvis 53,3 og 51,0 prosent. Når sysselsettingsnivået blant de uten innvandringsbakgrunn samtidig ligger på 70,5 prosent, kan det se ut til at etterkommerne som er født og oppvekst her i landet, ikke stiller nevneverdig sterkere på arbeidsmarkedet enn førstegenerasjon. Imidlertid er sysselsettingen blant etterkommere i alt påvirket av at hele 40 prosent (dvs. av den aktuelle populasjonen mellom 16 og 74 år) befinner seg i aldersgruppen mellom 16 og 19 år som i hovedsak er under videregående utdanning. Det er følgelig mer relevant å rette fokus mot dem som er over 19 år.

Forholder vi oss til aldersgruppen mellom 20 og 24 år, framkommer det ganske andre tall. Her hadde etterkommerne en sysselsetting på 66 prosent, mens den var ca. 50 prosent blant førstegenerasjon. I befolkningen uten innvandringsbakgrunn var det en sysselsetting på 71,6 prosent i denne aldersgruppen. Dette er så vidt 6 prosentpoeng mer enn etterkommerne og nærmere 22 prosentpoeng over førstegenerasjons innvandrerne.

Tabell 1. Sysselsatte etter innvandringsbakgrunn,
kjønn og utvalgte aldersgrupper. I prosent
av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2004
 
  20-24 år 25-29 år
 
Uten innvandringsbakgrunn    
I alt 71,6 79,4
Menn 71,5 81,2
Kvinner 71,8 77,5
     
Ikke-vestlige etterkommere    
I alt 65,9 65,3
Menn 64,7 69,9
Kvinner 67,2 60,2
     
Ikke-vestlige førstegenerasjons innvandrere    
I alt 49,8 52,0
Menn 54,2 61,3
Kvinner 46,1 45,2
 

Går vi til neste aldersgruppe, fra 25 til 29 år, ligger etterkommerne på 65 prosent, mens første-generasjons innvandrere har noe høyere sysselsetting enn de litt yngre, nemlig 52 prosent. Avstanden mellom etterkommerne og de uten innvandringsbakgrunn, som hadde en sysselsetting på 79,4 prosent, er følgelig en del større her, dvs. 14 prosentpoeng, men denne aldersgruppen er på den annen side noe mindre blant etterkommerne enn de mellom 20 og 24 år (2 100 kontra 3 600 personer). For førstegenerasjons innvandrernes vedkommende var det en differanse på 27 prosentpoeng i forhold til de uten innvandringsbakgrunn i aldersgruppen mellom 25 og 29 år.

Høyere sysselsetting blant kvinnelige etterkommere

Et annet aspekt ved de ikke-vestlige etterkommernes sysselsettingsmønster som det kan være verdt å feste seg ved, er den høye andelen sysselsatte vi finner blant de yngre kvinnene, og som er en faktor som klart bidrar til å høyne sysselsettingsnivået blant etterkommerne i forhold til førstegenerasjon. Totalt i denne gruppen var det en differanse på bare 2 prosentpoeng i menns favør (Vedleggstabell 1). Blant ikke-vestlige førstegenerasjons innvandrerne var denne differansen på 9 prosentpoeng og blant de uten innvandringsbakgrunn, 6,3 prosentpoeng.

Blant dem mellom 20 og 24 år finner vi en sjelden forekomst av høyere sysselsetting blant kvinner enn menn i gruppen av ikke-vestlige etterkommere (tabell 1). Her hadde kvinnene en andel sysselsatte på 67 prosent, mens mennene hadde 65 prosent sysselsatte. Blant førstegenerasjons innvandrerne var det en forskjell på 8 prosentpoeng i menns favør (46 mot 54 prosent), mens det var tilnærmet likt blant de uten innvandringsbakgrunn (begge kjønn ca. 71,5 prosent).

Imidlertid ser det ikke ut til at dette sysselsettingsmønsteret gjentar seg i neste aldersgruppe, dvs. de mellom 25 og 29 år, som altså er noe mindre blant etterkommerne. Her ligger sysselsettingen blant kvinner lavere, på 60 prosent, mens den blant menn har økt til 70 prosent. Også blant mannlige førstegenerasjons innvandrere har sysselsettingen økt i denne aldersgruppen, til 61 prosent, mens den har gått ned ett prosentpoeng blant kvinner til 45 prosent, noe som gir en kjønnsforskjell på 16 prosentpoeng. Blant de uten innvandringsbakgrunn var andelene sysselsatte blant menn og kvinner henholdsvis 81,2 og 77,5 prosent, dvs. en differanse på 3,7 prosentpoeng.

Tabell 2. Sysselsatte ikke-vestlige førstegenerasjons innvandrere etter botid og
utvalgte aldersgrupper. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2004 1
 
  Ikke-vestlige førstegenerasjons innvandrere i alt 16-74 år Av dette:
  20-24 år 25-29 år
 
I alt 51,0 49,8 52,0
Under 4 år 38,4 36,2 43,2
4-6 år 51,1 53,7 55,0
7-10 år 54,5 58,7 56,9
11-15 år 57,2 61,1 62,0
Over 15 år 56,8 64,6 66,2
Uten innvandrer- bakgrunn 70,5 71,6 79,4
 
1   Absolutte tall samt tall for alle aldersgrupper og fordelinger på kjønn finnes i vedleggstabell 2.

Sysselsettingen øker med lengre botid

Når man ser førstegenerasjons innvandrere under ett, må man ta i betraktning at denne gruppen omfatter alle, fra de helt nyankomne til de som har bodd i Norge over lengre tid og for noens vedkommende helt fra de var små barn. Det er en kjensgjerning at det tar en viss tid å vinne fotfeste i et nytt og fremmed land og bli fortrolig med språk og kultur. Av tabell 2 framkommer det et klart skille mellom ikke-vestlige innvandrere som har en botid på over og under fire år der sysselsettingen gjør et sprang på 13 prosentpoeng, og den stiger jevnt med økende botid. Det kan også være verdt å nevne at kjønnsforskjellene i sysselsetting avtar med økende botid i Norge, da det særlig er kvinnene som har sterkest vekst når vi kommer opp i en botid på 7 år og mer (Vedleggstabell 2).

Det ser dermed ut til at mange av de nyankomne innvandrerne, det vil i hovedsak si flyktninger, familiegjenforente og ankomne i forbindelse med familieetableringer, bruker de første fire årene til å etablere seg gjennom språkopplæring og diverse yrkeskvalifisering, før de gjør seg gjeldende på arbeidsmarkedet. Betrakter vi de yngre aldersgruppene, gjør samme tendens seg gjeldende, med et klart sprang i sysselsettingen blant dem med botid fra 4 til 6 år. Blant de mellom 20 og 24 år går sysselsettingen her opp med 18 prosentpoeng, fra 36 til 54 prosent. Med en botid utover 10 år har sysselsettingen passert 60 prosent og blant de med botid på 15 år og mer er sysselsettingen nesten på nivå med etterkommerne i samme aldersgruppe, på ca. 65 prosent. Denne gruppen førstegenerasjons innvandrere har for så vidt mange likhetstrekk med etterkommerne, i det de har ankommet landet som mindreårige og har hatt omtrent hele sin skolegang i Norge.

Ser vi på innvandrere mellom 25 og 29 år, framkommer samme tendens med en økning på 12 prosentpoeng etter fire års botid (fra 43 til 55 prosent) og deretter en stigning til over 60 prosent etter 10 år og deretter til 66 prosent med botid utover 15 år. I begge de omtalte aldersgruppene avtar kjønnsforskjellene betraktelig med lengre botid i Norge. I den yngste gruppen mellom 20 og 24 gjør dette seg gjeldende etter syv år og etter ti overgår også her kvinnenes sysselsetting mennenes. Blant de mellom 25 og 29 år skjer ikke dette, men kjønnsforskjellene utjevner seg til et "norsk" nivå etter ti års botid (Vedleggstabell 2).

Tabell 3. Registrert ledige etter innvandringsbakgrunn, kjønn
og utvalgte aldersgrupper. I prosent av personer i alt i hver gruppe.
4. kvartal 2004 1
 
  Totalt 16 - 74 år Av dette:
  20-24 år 25-29 år
 
Uten innvandringsbakgrunn      
I alt 2,3 4,3 4,1
Menn 2,5 5,4 4,5
Kvinner 2,0 3,1 3,6
       
Ikke-vestlige etterkommere      
I alt 4,6 6,4 8,1
Menn 4,9 7,4 7,6
Kvinner 4,2 5,4 8,7
Ikke-vestlige førstegenerasjons innvandrere      
I alt 7,1 7,4 8,7
Menn 8,3 9,8 11,0
Kvinner 5,9 5,4 7,0
 
1   Absolutte tall og tall for samtlige aldersgrupper finnes i vedleggstabell 3.

Store forskjeller i registrert ledighet

Tall basert på Aetats register for 4. kvartal 2004 (tabell 3) viser en andel registerte helt arbeidsledige blant ikke-vestlige førstegenerasjons innvandrere på 7,1 prosent (i prosent av bosatte 16-74 år). For gruppen av etterkommere er denne andelen på 4,6 prosent mens den blant de uten innvandringsbakgrunn lå på 2,3 prosent. Med andre ord er det store forskjeller i nivået på registrert ledige, der etterkommerne befinner seg i en mellomposisjon. Betrakter vi aldersgruppen 20 - 24 år, blir andelene registrert ledige som følger: 7,4 prosent (ikke-vestlige innvandrere), 6,4 prosent (ikke-vestlige etterkommere) og 4,3 prosent (uten innvandringsbakgrunn). Rangeringen av gruppene er den samme som på totalnivå, men nivået er noe høyere blant etterkommerne og de uten innvandringsbakgrunn. Dette har sammenheng med at ungdom er nykommere på arbeidsmarkedet og har følgelig større andeler jobbsøkere enn de mer etablerte voksne gruppene. Imidlertid må det understrekes at dette er tall for den registrerte arbeidsledigheten. Det er en kjensgjerning at mange unge ikke registrerer seg ved arbeidskontorene, blant annet fordi mange av dem ikke har krav på ledighetstrygd. Dessuten kan en del av forskjellige grunner ha små forventninger om i det hele tatt å få jobb og derfor unnlate å oppsøke Aetat. Dermed favner ikke disse tallene arbeidsledigheten i sin fulle bredde.

Går vi til aldersgruppen 25 - 29 år, har den registrerte ledigheten økt både blant innvandrere og etterkommere som hadde henholdsvis 8,7 og 8,1 prosent ledige. M.a.o. ser vi her en tilnærming mellom disse to gruppene, men det må tas i betraktning at etterkommerne er en ganske liten gruppe i denne sammenheng med kun 170 registrerte ledige. Personer uten innvandringsbakgrunn hadde en andel registrert ledige på 4,1 prosent i denne aldersgruppen. Tall fordelt på kjønn viser i hovedsak et høyere ledighetsnivå blant menn enn kvinner i de fleste grupper, noe som er et gjennomgående trekk ved registrert ledighet.

Tabeller:

Kontakt