Flere 62-åringer tar ut pensjon, små kostnader for pensjonssystemet

Pensjonsreformen som ble innført i 2011, åpnet for mulighet til å ta ut pensjon når som helst mellom 62 og 75 år. Etter det har det vært en kraftig økning i antall 62-åringer som mottar alderspensjon. Christian N. Brinch fra BI, Ola L. Vestad fra SSB og University of Chicago og Dennis Fredriksen fra SSB har forsket på konsekvensene av dette. Funnene presenteres i studien «Life Expectancy and Claiming Behavior in a Flexible Pension System».

Forfatterne studerer én av flere mulige årsaker til en slik økning i tidlig uttak av pensjon, nemlig at personer som forventer å leve kortere enn gjennomsnittet, velger å ta ut pensjon så tidlig som mulig for å øke sine totale pensjonsutbetalinger.

De som tror de ikke blir så gamle, tar ut tidlig pensjon

Forskerne har først studert sammenhengen mellom uttak av pensjon ved 62 år og hva slags forventet levealder den enkelte har, altså hvor lenge man antar man vil leve vurdert etter for eksempel hvor lenge andre i familien har levd, egen livsstil og helse. De finner at personer som velger tidlig uttak av pensjon, i stor grad er de som har mest å tjene på tidlig uttak, som følge av kort forventet levetid.

Beskjedne økte kostnader for pensjonssystemet

En sterk negativ sammenheng mellom forventet levealder og tidlig uttak av pensjon i det fleksible norske pensjonssystemet fører til økte kostnader, sammenlignet med et pensjonssystem med fast uttaksalder. Forskerne finner imidlertid at ekstrakostnadene for det fleksible pensjonssystemet er beskjedne. Funnene tilsier at kostnader som følge av individuelle tilpasninger til levealdersjustering av pensjoner ikke bør tillegges betydelig vekt i utformingen av offentlige pensjonssystemer.

Velger tidlig pensjon fordi de tjener på det

I studien viser forskerne også at deler av sammenhengen mellom forventet levealder og uttak av pensjon er kausal. En betydelig andel av dem som velger tidlig uttak av pensjon ser ut til å gjøre dette fordi det resulterer i høyere forventede pensjonsutbetalinger. Dette indikerer at personer responderer på økonomiske insentiver også i en kontekst hvor insentivene er forholdsvis komplekse.