For mange barnevernspedagoger og sosionomer

Det kan bli et overskudd av barnevernspedagoger, sosionomer, aktivitører og helsesekretærer i fremtiden. Felles for disse yrkesgruppene er at de består av forholdsvis unge yrkesaktive, hvor få går av med pensjon i forhold til kullene som utdannes. Selv om det er en betydelig usikkerhet forbundet med hvor sterkt etterspørselen vil øke, utdannes det trolig for mange. Ettersom det i hovedsak ventes generell mangel på arbeidskraft i Norge i lang tid fremover, er det imidlertid ingen grunn til å vente at særlig mange fra disse yrkesgruppene blir arbeidsledige. Trolig vil de få en større plass innenfor helse- og sosialtjenestene, og for barnevernspedagoger og sosionomer kan det særlig være aktuelt med jobb innenfor psykisk helsearbeid. Det er derimot lite trolig at disse utdanningsgruppene fullt ut kan erstatte mangelen på hjelpepleiere og omsorgsarbeidere.

At mangelen på hjelpepleiere og omsorgsarbeidere vil fortsette å øke, skyldes at tallet på personer som gjennomfører denne typen utdanning, har gått tilbake i de siste årene. Samtidig er det mange eldre arbeidstakere innenfor denne yrkesgruppen som nå går av med pensjon. Tilbudet av arbeidskraft fra personer utdannet som hjelpepleiere og omsorgsarbeidere vokser dermed svakt. Sammen med en forventet klar vekst i etterspørselen innebærer dette etter hvert en betydelig underdekning. Et stykke på vei kan denne underdekningen dekkes av andre grupper.

Situasjonen for helsesøstrene og tannlegene er av tilsvarende karakter. Tallet på nyutdannede tannleger er faktisk i underkant av de som går av med pensjon slik at antall yrkesaktive personer i gruppen går svakt ned.

Nok leger og sykepleiere?

Når det gjelder leger og sykepleiere viser de nye analysene at de tiltakene som er satt i verk for å øke studiekapasiteten for disse yrkene, trolig vil være tilstrekkelige til å få bukt med dagens mangel. Samtidig kan økte behov som følge av vedtatte reformer bli dekket. Det rår imidlertid en viss usikkerhet om hvor sterkt etterspørselen etter disse gruppene vil vokse. Spesielt er anslagene påvirket av de forutsetninger som legges til grunn for behovene ved sykehusene.

Sterk vekst i behovene for ergoterapeuter, psykologer og vernepleiere

Reformer som er vedtatt de siste årene tilsier at det vil bli en sterk vekst i behovene for ergoterapeuter, psykologer og vernepleiere de nærmeste årene. Dette er også blitt møtt med en betydelig oppjustering av studiekapasiteten for disse gruppene. For både psykologene og vernepleierne kan det imidlertid være hensiktsmessig å skjære noe ned på studiekapasiteten igjen etter at reformene er gjennomført. For ergoterapeutene ser det derimot ut som om kapasiteten ikke er justert tilstrekkelig opp for å dekke intensjonen med reformene fullt ut.

Resultatene er avhengige av forutsetningene

Det er viktig å understreke at resultatene er avhengige av de forutsetningene som legges til grunn. Beregningene kan derfor ikke tolkes som nøyaktige prognoser for ubalansene i arbeidsmarkedet for de enkelte typer helsepersonell. Arbeidstilbudet til de ulike gruppene er foruten utdanningskapasiteten avhengig av personalets alderssammensetning og ønsket om yrkesdeltaking og arbeidstid på de ulike alderstrinn. Spesielt rår det en del usikkerhet om hvor mange personer som fullfører de enkelte helseutdanninger, og i hvilken grad de som fullfører går ut i relevant arbeid i helse- og sosialsektoren.

For grupper på universitets- og høgskolenivå har det tradisjonelt vært relativt enkelt å anslå det fremtidige arbeidstilbudet i og med at det har vært en nær sammenheng mellom fullføringen og utdanningskapasiteten. Noe av usikkerheten i tilbudsfremskrivingene er ivaretatt ved å benytte varierende forutsetninger om fullføringsprosentene. For grupper med fagopplæring fra videregående skole, som hjelpepleiere/omsorgsarbeidere, aktivitører og helsesekretærer, er usikkerheten på tilbudssiden langt større. For det første er det usikkert hvor mange som vil starte på utdanningen i årene fremover, da det i første rekke er avhengig av ungdoms utdanningsvalg. Dessuten vil en god del av dem som fullfører fortsette i annen utdanning.

Befolkningsutvikling og etterspørsel etter helsetjenester

Den demografiske utviklingen vil være av betydning for etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester i de ulike aktivitetsområdene. Blant annet vil tallet på eldre påvirke behovene for tjenester fra de somatiske institusjonene og pleie- og omsorgstjenestene. For fremskrivingene er det derfor lagt til grunn at folketallet i ulike aldersgrupper har betydning for etterspørselen etter de ulike tjenestene. Videre vil økonomisk vekst i samfunnet skape rom for forbedringer i standard og dekningsgrad. I hvilken grad dette vil gjøre seg gjeldende, vil i stor grad være avhengig av politiske prioriteringer som det er vanskelig å si noe eksakt om på forhånd. I de foreliggende beregningene er det tatt hensyn til vedtatte reformer innenfor psykisk helsearbeid og eldreomsorgen. økt etterspørsel etter høyskoleutdannet personell i pleie- og omsorgstjenesten som følge av et ønske om å erstatte ufaglærte er også innarbeidet. For øvrig er det lagt til grunn at den generelle utviklingen uttrykt ved BNP er bestemmende for etterspørselen etter arbeidskraft i de ulike områdene.

For å ta hensyn til usikkerheten er tre ulike alternativer for BNP-veksten lagt til grunn, henholdsvis 1,5, 1,8 og 2,0 prosent per år. Sammenlignet med utviklingen i tidligere år er dette relativt beskjedne vekstanslag. Men forutsetningene er i samsvar med klart uttrykte målsettinger om å begrense veksten i offentlig sektor for å sikre at andelen regnet i prosent av BNP ikke øker.

Det finnes også en egen statistikk, basert på samme datagrunnlag som HELSEMOD, som belyser antall personer med helse- og sosialfaglig utdanning og hvor de arbeider per 1. oktober 2000 og 2001, se Statistisk sentralbyrås statistikk om helse- og sosialpersonell. Se også emneområdet for helsestatistikk

Tabeller:

• Tabell 1 Antall personer med ulike helse- og sosialutdanninger registrert 1. oktober 1999. Forutsetninger om studiekapasitet og studiegjennomføring i HELSEMOD, alternativ M
• Tabell 2 Tilbud og etterspørsel for ulike grupper helsepersonell. Registrert 1999 og fremskrevet 2010 og 2020 med HELSEMOD, alternativ M. Balanse mellom tilbud og etterspørsel. Registrert 1999. Fremskrevet 2010 og 2020 med HELSEMOD, alternativ H, M og L. årsverk