Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2035

Rapporten tar utgangspunkt i sentrale utviklingstrekk for makroøkonomi og demografi for å framskrive arbeidsstyrken og sysselsettingen. Vi forutsetter at den historiske utviklingen kan brukes for å forutsi videre utvikling. Analysene kan dermed være et referansepunkt for hvordan en situasjon kan se ut i fremtiden dersom norsk økonomi utvikler seg i tråd med forutsetningene.

Framskriving av arbeidsstyrken baserer seg på hvordan befolkningen har tatt utdanningsvalg de siste årene, den forventete demografiske utviklingen fremover, samt den observerte yrkesdeltagelsen. Vi framskriver arbeidsstyrke etter utdanning og fagfelt uavhengig av hvordan norsk økonomi utvikler seg. Dette vil si at arbeidsstyrken ikke responderer på potensielle endringer i arbeidsledighet eller lønnsnivå. Framskrivingene av arbeidsstyrken viser økt utdanningsnivå fremover. Etter hvert som de eldre årskullene går av med pensjon, blir personer med utdannelse på grunnskole- eller videregående nivå byttet ut med personer med høyere utdannelse.

Antall sysselsatte bestemmes ved hjelp av analyser fra makromodellen KVARTS. Utviklingen i internasjonal økonomi, finanspolitikk og petroleumsvirksomheten bestemmer i stor grad utviklingen i norsk økonomi, herunder sentrale makrostørrelser som samlet arbeidsstyrke, total sysselsetting og næringsstruktur. Total sysselsetting for hver av næringene fra denne modellen fordeles til fem utdanningsnivå innen hver næring, som fordeles videre på 28 utdanningsgrupper. Framskrivingene fra KVARTS viser at sysselsettingen går ned i industrien, petroleumsnæringen og i petroleumsrelatert virksomhet, i motsetning til offentlig virksomhet og tjenestenæringer, hvor sysselsettingen øker.

Arbeidsstyrke og sysselsetting etter utdanning framskrives separat. Det er ingen mekanismer som sørger for likevekt mellom modellene for de 28 utdanningsgruppene. Dermed kan ikke forskjellen mellom disse to størrelsene i framskrivingsperioden tolkes som framskrevet arbeidsledighet for de ulike utdanningsgruppene. Begge modellene baserer seg på den demografiske utviklingen i Befolkningsframskrivingene fra 2018, og bruker samme utdanningsklassifisering. Utviklingen i utdanningsgruppene for henholdsvis arbeidsstyrken og sysselsettingen kan derfor sammenlignes og gi informasjon om potensielle ubalanser. Makromodellen sikrer at aggregert ledighet ikke endres mye fra sitt historiske nivå.

Framskrivingene viser at veksten i sysselsettingen er høyere enn for arbeidsstyrken for personer med håndverksfag på videregående nivå. Videre ser vi høyere vekst i arbeidsstyrken enn i sysselsettingen for en rekke fag på bachelor- og masternivå. Dette er fag der relativt få vil gå av med pensjon de neste årene, og de nye som kommer inn i arbeidsstyrken vil derfor i liten grad erstatte de som går av med pensjon.

Personer med tekniske og naturvitenskapelige fag på høyere nivå har hittil i stor grad vært ansatt i petroleumsnæringen og industri. Begge disse næringene vil bli mindre enn tidligere ifølge framskrivingene. Utviklingen i privat tjenesteproduksjon bidrar i motsatt retning og trekker sysselsettingsandelen opp for disse gruppene. Samlet ser vi at disse utdanningsgruppene utgjør en stabil andel av sysselsettingen i framskrivingene.

En aldrende befolkning mot 2035 øker behovet for helsepersonell. Framskrivingene viser at sysselsettingen for personer med videregående opplæring innen helse- og omsorgsfag vokser, mens arbeidsstyrken med denne utdanningsbakgrunnen synker. For pleie- og omsorgsfag på bachelornivå framskriver vi en svak nedgang i arbeidsstyrken, mens sysselsettingen av denne gruppen framskrives å øke kraftig. For personer med andre helsefag på bachelornivå framskrives derimot veksten i arbeidsstyrken å være betydelig høyere enn for sysselsettingen, og vi kan derfor anta at denne gruppen i noen grad kan dekke de potensielle ubalansene for helse- og omsorgsfag på videregående nivå og pleie- og omsorgsfag på bachelornivå.