Fremdeles store lønns- og inntektsforskjeller mellom kvinner og menn

Kvinner tjener i gjennomsnitt 84,7 prosent av hva menn gjør per måned, men lønnsforskjellene varierer mellom ulike sektorer og næringer. Det er større lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i privat enn offentlig sektor. Lønnsnivået for menn er høyere i privat enn offentlig sektor, mens kvinner tjener gjennomsnittlig mer i det offentlige enn i det private. Innen offentlig sektor er det mindre lønnsforskjell mellom kvinner og menn i kommunene enn i staten. Kommunesektoren er preget av en høy andel kvinner samtidig som det er et område med mye deltidsarbeid.

I perioden fra 1998 til 2005 har det vært liten endring i lønnsforholdene mellom kvinner og menn (se figur 1). For alle ansatte har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005. I privat sektor har andelen økt fra 81,9 prosent til 83,8 prosent, mens det har vært en svak motsatt tendens i offentlig sektor.

Lønnsforskjellene øker blant dem med høyere utdanning

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er større blant grupper med høyere utdanning enn grupper uten høyere utdanning. Blant ansatte med grunnskole som høyeste utdanningsnivå hadde kvinner i gjennomsnitt nær 86 prosent av menns lønn, mens den tilsvarende andelen for de med lavere nivås høyskoleutdanning (til og med 4 år på høyskole) var under 80 prosent. En forklaring til at lønnsforskjellen er størst blant de med inntil 4 års høyskoleutdannelse kan ligge i at kvinner og menn velger ulike utdanningsretninger. Kvinner velger ofte lærerutdanning eller en utdanning innenfor helse- og sosialfag, mens menn gjerne velger tekniske og naturvitenskapelige fag, som lønnsmessig verdsettes høyere. Ser vi på gruppen med høyere nivås høyskoleutdanning (mer enn 4 år) var andelen noe høyere, med om lag 82 prosent. Dette mønsteret har vært tilnærmet det samme i hele perioden fra 1998 til 2005.

Frynsegoder viktigst for menn

Menn mottar ikke bare flere frynsegoder enn kvinner, frynsegodene til menn har også i gjennomsnitt en høyere (skattemessig) verdi. Gjennomsnittlig øker lønnsforskjellene mellom kvinner og menn med et prosentpoeng dersom man inkluderer frynsegodene i lønnsbegrepet, men det er varierende forskjeller mellom sektorer og næringer. For menn og kvinner ansatt i statlig, kommunal eller fylkekommunal sektor bidrar ikke frynsegodene i nevneverdig grad til å øke forskjellene i lønn, siden frynsegoder har såpass liten utbredelse her. I privat sektor er bildet noe mer nyansert, men også her øker lønnsforskjellene kun med 0,5 til 1,5 prosentpoeng avhengig av hvilken næring som studeres.

Ujevn inntektsfordeling mellom kvinner og menn

I 2004 hadde husholdningene til sammen 1 025 milliarder kroner i samlet inntekt. Av dette beløpet stod kvinner oppført som mottakere av 411 milliarder som utgjør 67 prosent av menns inntekt. Tabellen viser at kvinner i større grad mottar ulike overføringer enn hva menn gjør, mens kapitalinntekter i større grad mottas av menn. I 2004 stod kvinner registrert med nesten 89 milliarder kroner i samlet utlignet skatt og negative overføringer ¹ , 54 prosent av det menn hadde samme år. Ved å trekke utlignet skatt og negative overføringer fra den samlede inntekten fremkommer inntekt etter skatt, som gir et godt bilde på hva husholdningene har disponibelt til forbruk og sparing. Dette viser at skattesystemet bidrar til en omfordeling av inntekt fra menn til kvinner. Kvinner stod oppført med 322 milliarder kroner i inntekt etter skatt i 2004, eller 72 prosent av mennenes tilsvarende inntekt. Til tross for denne effekten er det fortsatt et betydelig inntektsgap mellom kvinner og menn. Sammenlignet med 2003 har forskjellen i total inntekt etter skatt økt noe mellom kjønnene.

Les mer om Fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn