Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet

AKUs tilleggsundersøkelse for 2. kvartal 2006 er den syvende i rekken av slike undersøkelser som har til hensikt å kartlegge funksjonshemmedes forhold til arbeidsmarkedet og hvordan funksjonshemmedes situasjon eventuelt skiller seg fra andres. Disse undersøkelsene inngår i en lengre tidsserie som skal belyse utviklingen på arbeidsmarkedet for denne gruppen. Det er tidligere gjort slike tilleggsundersøkelser for 4. kvartal 2000 og 2004 og for 2. kvartal 2002, 2003 og 2005.

Litt under 15 prosent av befolkningen i alderen 16-66 år oppga å ha funksjonshemning i 2. kvartal 2006, definert som ”fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv”. Totalt sett innebærer dette at 454 000 personer i den aktuelle aldersgruppa mener de har en funksjonshemning. Dette er 17 000 færre enn tilsvarende rapportering for 2. kvartal 2005 og ca. ett prosentpoeng under andelen funksjonshemmede i befolkningen som framkom da.

Av de funksjonshemmede var 45,8 prosent sysselsatte i inntektsgivende arbeid, mens 3,6 prosent var regnet som arbeidsledige i 2. kvartal 2006. Mens knapt halvparten av de funksjonshemmede dermed var med i arbeidsstyrken, var det tilsvarende tallet for befolkningen totalt (16-66 år) 77,5 prosent.

Sammenlignet med fjoråret har det vært en økning i sysselsettingen for de funksjonshemmede på 1,5 prosentpoeng. Av befolkningen i alderen 16-66 år gikk andel sysselsatte opp fra 74,0 til 74,5 prosent. M.a.o. er det sterkere økning i sysselsettingen blant funksjonshemmede, men denne endringen er likevel innenfor feilmarginene for undersøkelsen.

Av de som er i arbeid, er det en betydelig høyere andel på deltid blant de funksjonshemmede enn blant de sysselsatte totalt. 93 000 personer som utgjør nærmere 45 prosent av de sysselsatte med funksjonshemning, arbeidet deltid, sammenlignet med 28 prosent blant sysselsatte totalt.

57 prosent av alle personer med funksjonshemning oppga å ha mottatt én eller flere stønader som følge av funksjonshemningen i 2. kvartal 2006. Denne andelen var 7 prosentpoeng lavere enn i 2. kvartal i fjor. Av de sysselsatte med funksjonshemning var 36 prosent stønadsmottakere, mot 41 prosent i fjor.

24 prosent av de 246 000 ikke-sysselsatte med funksjonshemninger ønsket et inntektsgivende arbeid. Blant disse 59 000 personene var det kun 16 000, dvs. 27 prosent, som oppfylte betingelsene for å bli regnet som arbeidsledig.

Av de yrkesaktive funksjonshemmede oppgir 72 prosent at funksjonshemningen begrenser hva slags type arbeidsoppgaver de kan utføre, tatt i betraktning de hjelpemidler man eventuelt har til rådighet. 58 prosent oppgir at funksjonshemningen begrenser hvor mye de kan arbeide, dvs. den daglige eller ukentlige arbeidstid.

55 prosent av de ansatte med funksjonshemninger hadde fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjons-hemningen i form av endringer i arbeidsoppgavene, i arbeidstiden eller ved fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen. Dette er en andel som ligger 9 prosentpoeng høyere enn nivået i 2. kvartal 2002.

I 2. kvartal 2006 utgjorde funksjonshemmede 8,8 prosent blant ansatte totalt. Blant ansatte i IA-bedrifter utgjorde de 9,6 prosent mot 8,0 prosent blant ansatte uten slik avtale. Det har kun vært marginale endringer i disse andelene, men IA bedriftene har en viss overvekt av funksjonshemmede ansatte som har økt litt det siste året.

Prosjektstøtte: Arbeidet er utført som oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet