Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet

I 2. kvartal 2002 ble det gjennomført en tilleggsundersøkelse til arbeidskraftundersøkelsen (AKU) om funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge om det er systematiske sammenhenger mellom funksjonshemning og andre arbeidsmarkedsrelevante variable, og på hvilke måter funksjonshemmedes situasjon eventuelt skiller seg ut fra andres. Samtidig var hensikten å kunne sammenligne resultatene med en tilsvarende undersøkelse i 4. kvartal 2000.

Om lag 15 prosent av befolkningen i alderen 16-66 år oppgir å ha en funksjonshemning, definert som fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Totalt sett innebærer dette at 438 000 personer i alderen 16-66 år mener de har en funksjonshemning. Av disse framholder 80 prosent at funksjonshemningen begrenser hva slags type arbeidsoppgaver de kan utføre, tatt i betraktning eventuelle hjelpemidler som de har til rådighet. Sammenlignet med 4. kvartal 2000 er tallene for 2. kvartal 2002 noe lavere, nærmere bestemt 22 000 færre funksjonshemmede, noe som utgjør ett prosentpoeng i andelen av befolkningen 16- 66 år. Nedgangen i andelen med funksjonshemning gjorde seg mest gjeldende i aldersgruppa 40-59 år, mens andelen holdt seg stabil blant de eldste (60-66 år).

Av de funksjonshemmede er 47 prosent sysselsatt i inntektsgivende arbeid, mens 3 prosent er regnet som arbeidsledige, slik situasjonen også var i 4. kvartal 2000. Halvparten av de funksjonshemmede er altså med i arbeidsstyrken, sammenlignet med 80 prosent av befolkningen totalt i alderen 16-66 år. Av de som er sysselsatt, er det en høyere andel på deltid blant de funksjonshemmede enn blant de sysselsatte totalt sett. I 2. kvartal 2002 hadde 41 prosent av de sysselsatte med funksjonshemning en deltidsjobb, sammenlignet med 44 prosent i 4. kvartal 2000.

Av de funksjonshemmede som er i arbeid, oppgir 63 prosent at funksjonshemningen begrenser hva slags type arbeidsoppgaver de kan utføre, tatt i betraktning de hjelpemidler man eventuelt har til rådighet. 53 prosent oppgir at funksjonshemningen begrenser hvor mye de kan arbeide, dvs. den daglige eller ukentlige arbeidstid. Av dem som er i arbeid, har 10 prosent vansker med å komme seg til og fra arbeidsplassen. I den forrige undersøkelsen hadde vi ikke tilsvarende spørsmål, men kun ett om hvor mye arbeidsevnen var svekket. 23 prosent oppga at den var svekket i høy grad, mens 16 prosent mente at den ikke var redusert.

Fire av ti har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen, flest i form av endringer i arbeidsoppgavene og i arbeidstiden. Dette var tilfelle også i 4. kvartal 2000. Av de som ikke har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen, sier 23 prosent at det er behov for slik tilpasning (17 prosent i 4. kvartal 2000). En like stor andel av dem som allerede har fått noe tilrettelegging, hadde behov for enda mer (som i forrige undersøkelse).

60 000 av de 234 000 ikke-sysselsatte med funksjonshemninger ønsker et inntektsgivende arbeid (i 4. kvartal 2000 var tallene 63 000 av 244 000). Om lag 90 prosent av dem har tidligere vært sysselsatt (samme nivå som i 2000). Av de 60 000 som ønsker en jobb, er det 13 000 som oppfyller betingelsene for å bli regnet som arbeidsledige (samme forholdstall som i 2000: 14 000 av 63 000

Prosjektstøtte: Arbeidet er utført som et oppdrag for Arbeids- og administrasjonsdepartementet.