Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet i Norge og Sverige i 2015

I begge landene undersøkes funksjonshemmedes forhold til arbeidsmarkedet ved tilleggsspørsmål til landenes Arbeidskraftundersøkelser (AKU). Disse viser at andelen funksjonshemmede i alderen 16-64 år er omtrent den samme i begge land – rundt 16 prosent. Men andelen av disse som var sysselsatt i 2015, var 62 prosent i Sverige mot 46 prosent i Norge. For befolkningen som helhet viser sysselsettingsandelen en forskjell på bare drøyt ett prosentpoeng, i Sveriges favør.

Ulike definisjoner i Norge og Sverige forklarer noe av forskjellene

To faktorer tilsier at egenskaper ved undersøkelsene er én av årsakene til forskjellene i sysselsettingsprosenten for de funksjonshemmede i de to landene. Disse to faktorene anslår vi at forklarer til sammen 3,4 prosentpoeng av de 16 prosentpoengenes forskjell i sysselsettingsandelene. Den første faktoren er at spørsmålet om man har en funksjonshemning er noe ulikt utformet i de to landene. Det gjør at Sverige får med flere personer med lettere funksjonshemninger. Lettere funksjonshemminger betyr at de i mindre grad begrenser arbeidsevnen og dermed bidrar til høyere sysselsettingsandel. Dette anslås å forklare 2,4 prosentpoeng av forskjellen på 16 prosent. I tillegg kan en noe ulik implementering av sysselsettingsdefinisjonen i Sverige og Norge anslås å forklare om lag ett prosentpoeng av forskjellen.

Frafallet er mindre i Sverige

Når Sverige får med flere personer som har lettere funksjonshemming og likevel ikke har en høyere andel funksjonshemmede i befolkningen enn Norge, synes det å skyldes forskjeller i frafallet i AKU i de to landene. Jamført med Norge synes Sverige å ha en skjevhet i sitt svarutvalg som gir en underrepresentasjon av funksjonshemmede.

Som nevnt over anslås altså at av forskjellen i sysselsettingsandeler på rundt 16 prosent, utgjør egenskaper ved AKU i hvert land bare å forklare 3,4 prosentpoeng. Brorparten av forskjellen på 16 prosent synes derfor å skyldes reelle forhold på arbeidsmarkedet.

I rapporten har vi sett nærmere på én av årsakene til dette, nemlig statlige sysselsettingstiltak rettet mot funksjonshemmede. Slike tiltak betyr at man øker antall jobber spesielt rettet mot funksjonshemmede. Dette er altså jobber hvor man mottar lønn og dermed i teorien kommer med som sysselsatt i AKU. Tall for 2015 viser at i prosent av antall funksjonshemmede har Sverige langt flere på statlige sysselsettingstiltak enn Norge. Om vi antok at Norge hadde et like stort volum av sysselsettingstiltak som Sverige, ville sysselsettingsprosenten for funksjonshemmede i Norge økt med rundt 6 prosentpoeng.

Til sammen, med de to faktorene som er nevnt i avsnittene over (6+3,4) blir forskjellen i sysselsettingsprosenter redusert fra 16 prosentpoeng til 6,6 prosentpoeng. I rapporten går man grundig inn på forutsetninger og tallgrunnlag for disse anslagene.

Arbeidet er finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet.