Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet

AKUs tilleggsundersøkelse for 4. kvartal 2004 er den femte i rekken av slike undersøkelser som har til hensikt å kartlegge eventuelle systematiske sammenhenger mellom funksjonshemning og andre arbeidsmarkedsrelevante variabler og hvordan funksjonshemmedes situasjon eventuelt skiller seg fra andres. Disse undersøkelsene inngår i en lengre tidsserie som skal belyse utviklingen på arbeidsmarkedet for denne gruppen. Det er tidligere gjort slike tilleggsundersøkelser for 4. kvartal 2000 og for 2. kvartal 2002, 2003 og 2004.

Om lag 15 prosent av befolkningen i alderen 16-66 år oppga å ha funksjonshemning i 4. kvartal 2004, definert som "fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv". Totalt sett innebærer dette at 461 000 personer i den aktuelle aldersgruppa mener de har en funksjonshemning Av disse framholdt 80 prosent at funksjons-hemningen begrenser hva slags type arbeidsoppgaver de kan utføre, tatt i betraktning eventuelle hjelpemidler som de har til rådighet.

Sammenlignet med undersøkelsene i 4. kvartal 2000, er andelen som definerer seg som funksjonshemmede i befolkningen i alderen 16-66 år omtrent på samme nivå i 4. kvartal 2004.

Av de funksjonshemmede var 44 prosent sysselsatte i inntektsgivende arbeid, mens 3 prosent var regnet som arbeidsledige i 4. kvartal 2004. Mens knapt halvparten av de funksjonshemmede dermed var med i arbeidsstyrken, var det tilsvarende tallet for befolkningen totalt (16-66 år) 74 prosent. Nedgangen i andel sysselsatte fra 4. kvartal 2000 til 4. kvartal 2004 har vært lik i begge grupper, dvs. 3 prosentpoeng i hver.

Av dem som er i arbeid, er en betydelig høyere andel på deltid blant de funksjonshemmede enn blant de sysselsatte totalt sett. 45 prosent av de sysselsatte med funksjonshemning hadde en deltidsjobb, sammenlignet med 27 prosent totalt.

Av de yrkesaktive funksjonshemmede oppgir 67 prosent at funksjonshemningen begrenser hva slags type arbeidsoppgaver de kan utføre, tatt i betraktning de hjelpemidler man eventuelt har til rådighet. 56 prosent oppgir at funksjonshemningen begrenser hvor mye de kan arbeide, dvs. den daglige eller ukentlige arbeidstid.

53 prosent av de ansatte med funksjonshemninger hadde fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjons-hemningen i form av endringer i arbeidsoppgavene, i arbeidstiden eller fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen. Dette er en andel som ligger 11 prosentpoeng høyere enn nivået i 4. kvartal 2000.

SSB mottar regelmessig en oppdatert fil fra RTV med opplysninger om bedriftenes IA- status og når inngåelse av IA - avtalen ble registrert. Denne filen kobles til AKU's tilleggsundersøkelse. Av dette datagrunnlaget framkom det bl.a. at i de bedriftene som hadde inngått IA avtale (ved utgangen av juni 2003 ) lå andelen funksjonshemmede på 8,8 prosent i 2. kvartal 2003 kontra 7,5 prosent blant de øvrige. I 4. kvartal 2004 hadde andelene økt til henholdsvis 9,9 og 7,8 prosent. Med andre ord har IA bedriftene hatt en større økning i andelen funksjonshemmede enn de øvrige, nemlig 1,1 kontra 0,3 prosentpoeng. Dermed har også nivåforskjellen mellom IA og ikke-IA bedrifter økt når det gjelder andel funksjonshemmede fra 1,3 til 2,1 prosentpoeng .

Prosjektstøtte: Arbeidet er utført som et oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet.