Grunnlag for vurdering av arbeidstilbudspotensialet i Norge på lang sikt

Rapporten gir en oversikt over forhold som bør være relevante når man skal utarbeide langsiktige fremskrivninger av arbeidsstyrken og sysselsettingen. Den er skrevet på oppdrag for Finansdepartementet som et grunnlag for de langsiktige fremskrivningene av norsk økonomi i Perspektivmeldingen 2013. I tråd med tradisjonell økonomisk teori, legger rapporten til grunn at det er arbeidstilbudet som betyr mest for den faktiske sysselsettingsutviklingen i et langsiktig tidsperspektiv. Endringer i arbeidstilbudet kan ha tre hovedkilder: 1) demografi, dvs. endringer i befolkningen som er i yrkesaktiv alder; 2) sammensetningseffekter, dvs. endringer i fordelingen av den yrkesaktive befolkningen på grupper som er vedvarende ulike når det gjelder gjennomsnittlig individuelt arbeidstilbud; 3) endringer i økonomiske og andre incentiver som påvirker det individuelle arbeidstilbudet. Rapporten konsentrerer seg om punktene 2 og 3.

Langsiktige fremskrivninger vil nesten alltid ta utgangspunkt i historiske trender. Kan disse forlenges, eller er det noe vi i dag kjenner til som tilsier at de vil bli brutt? Et eksempel på et slikt brudd vil trolig være kvinnelig yrkesdeltaking hvor potensialet for videre tilnærming mellom kvinner og menn er i ferd med å bli uttømt. Kapittel 2 viser hovedlinjene i utviklingen fra 1930 til i dag i aggregerte tall for arbeidsstyrke, yrkesfrekvenser, sysselsatte personer og timeverk, samt gjennomsnittlig arbeidstid. En dekomponering gir et tallfestet bilde av at reduksjoner i arbeidstiden har betydd mer for den gjennomsnittlige arbeidsinnsatsen per person i yrkesaktiv alder enn vekst sysselsettingsandelen. Videre sammenlignes yrkesfrekvenser, sysselsettingsandeler og arbeidstid i Norge med tilsvarende størrelser i noen utvalgte OECD-land. En fullstendig gjennomgang av årsakene til den historiske utviklingen og til forskjeller mellom Norge og andre land, faller utenfor rammene for denne rapporten.

For å vurdere potensielle sammensetningseffekter på det samlede arbeidstilbudet fremover, kreves kartlegging av hvordan dette varierer mellom ulike grupper. Kapittel 3 viser hvordan arbeidstilbudet i gruppene eldre, kvinner, småbarnsforeldre og ulike innvandrergrupper avviker fra samlede gjennomsnittstall. Også her sammenlignes avvikene over tid og mellom land. Unges overgang fra utdanning til arbeidsliv og eldres overgang fra arbeid til trygd belyses nærmere i kapittel 4. Kapittel 5 gir en generell oversikt over økonometriske analyser av hvordan arbeidstilbudet påvirkes av økonomiske incentiver. For menn ligger estimatene på ukompenserte lønnselastisiteter rundt 0,1. Responsen er fortsatt noe større for kvinner enn menn, særlig når de er gift. Kapittel 6 gjennomgår relativt detaljert hvordan man utarbeider langsiktige fremskrivninger av sysselsettingen i noen utenlandske miljøer som gjør dette relativt regelmessig. Kapittel 7 viser sysselsettingseffekter av endringer i inn- og utvandring og integreringen av innvandrere. Den sterke økningen i arbeidsinnvandringen etter 2004 gjør at dette er effekter som man trolig vil møte i enhver langsiktig sysselsettingsfremskrivning av norsk økonomi. Kapittel 8 oppsummerer rapporten, peker på kilder til kommende endringer i sysselsettingspotensialet, og gir noen anbefalinger for fremskrivninger av arbeidstilbudet.