Har ikke blitt som mennene

I en artikkel i siste utgave av Samfunnsspeilet har Silje Vatne Pettersen og Randi Kjeldstad i Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling blant annet undersøkt om det å ha barn er en hindring for kvinners deltakelse i de såkalte ”nye yrkene”. Dette er yrker som krever høy utdanning og som har hovedvekt på kunnskapsbasert tjenesteyting, informasjonsvirksomhet og moderne teknologisk produksjon og tjenesteyting.

Kvinneandelen i de nye yrkene har økt siden 1996, spesielt i yrkene som krever lang høy utdanning. Samtidig er andelen kvinner betydelig lavere i disse yrkene enn i de tradisjonelle. Av samtlige sysselsatte i de nye yrkene utgjorde kvinnene omtrent en firedel i 2005. Til sammenlikning utgjør kvinnene omtrent halvparten av de sysselsatte i tradisjonelle yrker med lang høyere utdanning og i yrker med lav utdanning. I tradisjonelle yrker med kort høyere utdanning utgjør kvinner hele 65 prosent. Denne kategorien omfatter blant annet sykepleiere, lærere, sosialarbeidere og lavere saksbehandlere.

Tallene viser at andelen kvinner blant sysselsatte med barn er noe høyere enn blant sysselsatte uten barn i de nye yrkene. Det ser dermed ikke ut til mødre i større grad enn kvinner uten barn velger bort disse yrkene. Blant ikke-mødrene vil det imidlertid være en viss andel kvinner som planlegger å bli mødre senere, noe som kan påvirke yrkesvalget.

Intern kjønnssegregering?

Også forskjellen i gjennomsnittlig arbeidstid for mødre og ikke-mødre er liten i de nye yrkene, bare én til to timer. Dette henger sammen med at arbeidsdagene er relativt korte for begge gruppene. Kvinner i den nye yrkene med lang høyere utdanning skiller seg ut med lavere arbeidstid enn kvinnene i andre nye yrker og i de tradisjonelle yrkene med høyest utdanningskrav. Det ser altså ikke ut til at de kvinnene og mødrene som jobber i de nye kunnskapsbaserte yrkene forplikter seg til eller velger å jobbe lengre arbeidsdager enn kvinner i det tradisjonelle yrkeslivet.

I løpet av perioden 1996-2006 har kvinner og menns arbeidstid samlet sett nærmet seg hverandre, også blant dem som har barn. Her skiller de nye yrkene med lang utdanning seg negativt ut, med en økning i forskjellen i arbeidstid mellom menn og kvinner med barn. For de uten barn i samme gruppe og for ansatte i de nye yrkene med kortere utdanning er det tilnærmet ingen endring. Dette kan bety en utvikling mot en økt kjønnssegregering ”internt” i disse yrkene som forsterkes i barnefasen. Men det kan også skyldes økt forståelse for at de nye yrkene også skal kunne kombineres med familieliv.

I hvert fall er det klart at mannsdominansen i de nye yrkene ikke nødvendigvis betyr at menns arbeidstid setter standard også for arbeidstiden til kvinner. Den yrkesgruppen med størst utjevning i arbeidstid mellom kjønnene er derimot lederne. Aller størst er nedgangen i forskjellen i arbeidstid mellom mannlige og kvinnelige ledere uten barn, og disse to gruppene jobber nå nesten nøyaktig like mye. Denne yrkeskategorien stemmer godt overens med kjennetegnene ved ”det nye arbeidslivet”, samtidig som det blant lederne antakelig også er mange som styrer virksomheten på en mer tradisjonell måte.

Les hele artikkelen i Samfunnsspeilet, enten i nettversjon eller i pdf-format .