Avtalt og utført arbeidstid for helse- og sosialpersonell 4. kvartal 2004

Hjelpepleiere arbeider mer enn avtalt arbeidstid

Publisert:

Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere arbeidet 4,6 prosent mer enn avtalt i 4. kvartal 2004. Leger og sykepleiere arbeidet henholdsvis 2,4 og 1,7 prosent mer.

Forfatter: Tonje M. Köber

For hjelpepleiere betyr dette at det ble utført 2 760 flere årsverk enn avtalt. Sykepleierne utførte også flere årsverk enn det arbeidsavtalen tilsier, men i mindre grad enn hjelpepleierne. Differansen for sykepleierne og legene var på henholdsvis 1 110 og 476 årsverk.

Sysselsatte hjelpepleiere/omsorgsarbeidere, sykepleiere
og leger i alderen 16-74 år etter avtalte årsverk
og utførte årsverk 4. kvartal 2004
  Sysselsatte Avtalte årsverk Utførte årsverk
Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere 81 799 60 415 63 175
Sykepleiere 80 422 66 954 68 092
Leger 18 175 19 589 20 065

De yngste og de eldste hjelpepleierne arbeider mer enn avtalt arbeidstid

Nær halvparten av de avtalte årsverkene utføres av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere i alderen 40-54 år, og de utfører 3,2 prosent flere årsverk enn de skal ifølge arbeidsavtalen deres. Det er de yngste (under 40 år) og de eldste (55 år eldre) som arbeider mer enn avtalt arbeidstid, og de arbeider henholdsvis 6 og 5,6 prosent mer enn avtalen.

De eldste sykepleierne jobber mest ekstra

Sykepleiere i alle aldersgrupper jobber også mer enn avtalt arbeidstid. Nær halvparten av de avtalte årsverkene utføres av sykepleiere som er yngre enn 40 år, men det er gruppen 55 år og eldre som har størst differanse med avtalt og utført arbeidstid på 2,8 prosent. De under 40 år arbeider 1,9 prosent mer enn avtalen, mens de alderen 40-54 år arbeider kun 1,1 prosent mer enn avtalen.

Mannlige leger arbeider mer enn avtalt arbeidstid

Leger i alle de tre aldersgruppene under 40 år, 40-54 år og over 54 år arbeider mer enn avtalt arbeidstid. Gruppen 55 år og eldre og 40-54 år arbeidet henholdsvis 3,7 og 2,6 prosent mer enn avtalt. Mens de under 40 år arbeidet 1,3 prosent mer.

Mannlige leger utførte 4 prosent mer enn avtalen tilsier. De kvinnelige legene uførte 0,9 prosent mindre enn avtalen tilsier. Årsverk for legene viser også at de i gjennomsnitt har en avtalt arbeidstid på over 37,5 timer per uke, samt at den faktiske arbeidstid er ytterligere 2,4 prosent høyere enn dette.

Seks av ti hjelpepleiere har deltid

Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere er blant de utdanningsgruppene som har mest deltid ifølge arbeidsavtalen. 56,9 prosent var deltidssysselsatt i hovedjobben 4. kvartal 2004. Det er mange sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning som har mer enn ett arbeidsforhold. 25 prosent av legene har det, og legene er blant de utdanningsgruppene som oftest har mer enn ett arbeidsforhold.

Denne analysen er basert på en kobling av den registerbasert sysselsettingsstatistikk for helse- og sosialpersonell og AKU. Antall hjelpepleiere (inklusive omsorgsarbeidere), sykepleiere og leger er fra registerbasert sysselsettingsstatistikk, mens avtalt arbeidstid, utført arbeidstid og ønske om arbeidstid er imputert fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Siden AKU er en utvalgsundersøkelse vil det være usikkerhet i resultatene fordi disse bygger på opplysninger om bare en del (et utvalg) av befolkningen.

I arbeidskraftundersøkelsen (AKU) spørres det om utført arbeidstid, hvor utførte timeverk / faktisk arbeidstid omfatter alle timeverk utført i inntektsgivende arbeid, inklusive overtid eller ekstraarbeid og eksklusive fravær pga. ferie, sykdom, permisjon, arbeidskonflikter m.v.

De deltidssysselsatte i AKU får spørsmål som gjelder ønske om lengre arbeidstid (i betydningen avtalt, eventuelt vanlig, arbeidstid per uke). Undersysselsatt er definert som deltidssysselsatte som har forsøkt å få lengre arbeidstid ved å kontakte den offentlige arbeidsformidling, annonsere selv, ta kontakt med nåværende arbeidsgiver eller liknende. De må kunne starte med økt arbeidstid innen en måned.

Andelen deltidssysselsatte hjelpepleiere,
sykepleiere og leger i alderen 16-74 år,
etter arbeidstid. 4. kvartal 2004
  Prosent
Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, deltid i alt 56,9
herav:  
1-19 timer 26,9
20-32 timer 30,0
   
Sykepleiere, deltid i alt 37,7
herav:  
1-19 timer 15,5
20-32 timer 22,2
   
Leger, deltid i alt 11,9
   
Alle sysselsatte, deltid i alt 27,0
herav:  
1-19 timer 13,0
20-32 timer 14,0

Hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne ønsker 3 500 flere årsverk

Deltidssysselsatte hjelpepleiere/omsorgsarbeidere ønsket lenger avtalt arbeidstid. Ønsket om lenger arbeidstid svarer til nesten 3 500 flere årsverk i 2004, ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). For sykepleiere svarte ønsket om lengre avtalt arbeidstid til om lag 1 600 årsverk. Av de foregående avsnittene så vi at det er mange som har en faktisk arbeidstid som er høyere enn avtalt arbeidstid. Det betyr at en god del får ønsket om flere timer oppfylt gjennom ekstravakter, vikartimer eller liknende. Men mange ønsker disse timene som en del av sin avtalte arbeidstid.

Deltidssysselsatte hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og
sykepleiere i alderen 16-74 år, etter avtalte årsverk,
ønske om arbeidstid og utførte årsverk. 4. kvartal 2004
  Avtalte årsverk ønske om
årsverk
minus avtalte
årsverk 		Utførte årsverk
Hjelpepleiere og
omsorgsarbeidere 		25 122 3 469 29 207
Sykepleiere 16 880 1 571 18 926

Flere hjelpepleiere enn andre sysselsatte ønsker mer arbeid

Andelen som ønsket lenger avtalt arbeidstid var 24,1 prosent av de deltidssysselsatte hjelpepleierne/omsorgsarbeiderne. Tilsvarende tall for sykepleiere og leger var henholdsvis 14 og 4,6 prosent.

Tilsvarende AKU-tall for alle sysselsatte i Norge viser at 15,6 prosent av alle deltidssysselsatte ønsket lenger avtalt arbeidstid i 4. kvartal 2004. Flertallet av disse jobber enten innenfor helse- og sosialtjenester eller i detaljhandelen. Det er også innenfor disse to næringsgruppene rundt halvparten av de deltidssysselsatte befinner seg.


Kontakt