Høy yrkesdeltakelse blant eldre i Norge

Ifølge den nye intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv er det en målsetting å få flere eldre til å fortsette i arbeidslivet, dvs. å øke den reelle pensjonsalderen. I den forbindelse er det verdt å merke seg at yrkesdeltakelsen blant eldre ligger høyere i Norge enn i EU. 66 prosent av de norske 55-64-åringene er yrkesaktive, sammenlignet med 38 prosent av EUs. Aller høyest er likevel andelen i Island, med hele 86 prosent. I Belgia, Italia og østerrike er yrkesdeltakelsen for de eldre nede i 25-27 prosent. Det må understrekes at en viktig forklaringsfaktor selvsagt er den varierende yrkesdeltakelsen blant kvinner.

Nær 74 prosent av de norske kvinnene i aldersgruppa 15-64 år var sysselsatt i 2. kvartal 2001, mot bare om lag 55 prosent av EU-landenes kvinner. Sysselsettingsprosenten for kvinner varierer imidlertid mye fra land til land innenfor EU. Høyest er den i våre nordiske naboland Danmark (71,4 prosent), Sverige (69,7 prosent) og Finland (66,6 prosent). EøS-landet Island kan likevel vise til den aller høyeste yrkesdeltakelsen blant kvinner, på 82,9 prosent. Nær opptil det høye nordiske nivået kommer Nederland og Storbritannia med rundt 65 prosent. Deretter er det et relativt langt sprang ned til de øvrige land, anført av Portugal, østerrike og Tyskland med 59-61 prosent. Lavest kvinnelig yrkesdeltakelse er det i Spania, Italia og Hellas (41-43 prosent).

Høyt utdanningsnivå

Den høye kvinnesysselsettingen i Norge må ses i sammenheng med det høye utdanningsnivået blant norske kvinner. Hver tredje norske kvinne i alderen 25-64 år har høyere utdanning, mens EU-gjennomsnittet ligger på 20 prosent. Finland og Sverige kan også vise til tilsvarende høye tall som Norge. Lavest andel kvinner med høyere utdanning er det i Portugal, Italia og østerrike (10-12 prosent).

Mange kvinner på deltid i Norge

Foruten andelen sysselsatte i befolkningen trenger man også informasjon om arbeidstiden for å få et dekkende bilde av yrkesdeltakelsen. Da viser det seg at Norges høye sysselsettingsprosent for kvinner har sammenheng med at relativt mange arbeider deltid. En deltidsandel på 43 prosent overgås riktignok av Nederland (71 prosent) og Storbritannia (44 prosent), og med Tyskland like bak (39 prosent), men ligger godt over det gjennomsnittlige nivået for EU på 34 prosent. I våre nordiske naboland varierer deltidsandelen fra bare 17 prosent i Finland til 32 prosent i Danmark og 36 prosent i Sverige, mens Island har høyest andel med 45 prosent.

Forskjellig næringsstruktur

Om vi ser på hvordan hele sysselsettingen (både kvinner og menn) fordeler seg på de ulike næringene, framkommer det at Norge er på nivå med gjennomsnittet for EU-landene når det gjelder omfanget av primærnæringene (jordbruk, skogbruk og fiske), som sysselsetter om lag 4 prosent. Sverige og Danmark ligger her noe lavere enn Norge, Finland noe høyere.

For sekundærnæringene (industri, bygge- og anleggsvirksomhet o.l.) er Norges andel på 22 prosent av sysselsettingen klart lavere enn gjennomsnittet i EU (29 prosent). Av de nordiske land ligger her Finland høyest (27 prosent), fulgt av Danmark (25) og Sverige (24). Det er særlig Tyskland, Portugal og Spania som trekker opp EU-gjennomsnittet for disse næringene.

Tertiærnæringene (tjenesteyting) utgjør 74 prosent av sysselsettingen i Norge, mot 67 prosent som gjennomsnitt for EU-landene. Nederland har en noe høyere andel i disse næringene enn Norge, mens flere land ligger ganske nær opptil (Storbritannia, Belgia og Sverige). Lavest andel sysselsatte innen tjenesteyting finner vi i Portugal, Hellas og Spania

Flere midlertidig ansatte i EU enn i Norge

Ifølge arbeidskraftundersøkelsene var 13,4 prosent av arbeidstakerne i EU-landene midlertidig ansatte i 2. kvartal 2001. For Norge var det tilsvarende tallet 9,1 prosent, samme nivå som i Danmark. Omfanget av midlertidige ansettelser var høyere i Sverige (14,7 prosent) og i Finland (17,9 prosent). Desidert høyest var det imidlertid i Spania (31,6 prosent) og Portugal (20,3), noe som langt på vei skyldes sesongarbeid i primærnæringene. Klart lavere enn gjennomsnittet lå Irland, Storbritannia og Island.

3,9 prosent arbeidsledige i Norge, 7,6 i EU

For arbeidsledigheten har OECD utarbeidet mer oppdaterte tall, nærmere bestemt for 2. kvartal 2002 (standardiserte tall med henblikk på sammenlignbarhet, og dessuten sesongjusterte). Bare to EU-land har lavere ledighet enn Norges 3,9 prosent: Nederland (2,7) og Luxembourg (2,3). østerrike og Danmark ligger like over Norges nivå. I Sverige er ledigheten på 5,0 prosent. Høyest ledighet av EU-landene har Spania (11,2 prosent), Finland (9,2), Italia (9,0) og Frankrike (8,8).

Tabeller:

• Tabell 1 Arbeidsmarkedsstatistikk for Norge og utvalgte europeiske land. 2. kvartal 2001. Prosent