Hva viser de ulike statistikkene om tilknytning til velferdsordninger?

Den nye statistikken Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger viser befolkningens forhold til arbeid, utdanning og en del offentlige velferdsordninger. For sysselsatte viser statistikken hvordan arbeid kombineres med utdanning eller mottak av offentlige ytelser. Personer utenfor arbeidsstyrken fordeles på noen hovedgrupper av statuser som viser hvor langt de kan sies å være fra sysselsetting gjennom hvilke offentlige ordninger de er i og hvilke ytelser de mottar. Velferdsordningene i statistikken inkluderer blant annet arbeidsmarkedstiltak, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og pensjoner.

I tillegg til dette publiserer SSB andre statistikker som viser befolkningens tilknytning til velferdsordninger:

• Statistikken over alderspensjonister gir oversikt over personer som er alderspensjonister i henhold til regelverket for alderspensjon fra Folketrygden.
• Statistikken over uføretrygdede gir en beskrivelse av personer som har fått et positivt vedtak om uføretrygd fra Folketrygden.
• Statistikken om økonomisk sosialhjelp omfatter alle som mottar sosialhjelp i det aktuelle året.

På grunn av blant annet ulike populasjoner og måletidspunkter er ikke tallene i disse statistikkene direkte sammenliknbare. Videre i denne artikkelen ses det nærmere på hvorfor tallene blir forskjellige. I sammenlikningen fokuserer vi på statistikkene om alderspensjonister og uføretrygdede, siden disse gruppene er skilt ut i statistikken om tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger. En stor del av forskjellene beskrevet under vil også gjelde for sosialhjelpsmottakere.

Fulltelling eller prioritering av status

Formålet med statistikkene om alderspensjonister og uføretrygdede er å gi en totaltelling av alle som benytter disse ordningene. Statistikken om uføretrygdede teller derfor alle personer som er registrert med positivt vedtak om uføretrygd i minst en måned i referanseåret, mens statistikken om alderspensjonister teller alle som har hatt utbetalt alderspensjon i minst en måned. Dette er det vi kaller «populasjoner» i disse statistikkene.

I statistikken om tilknytning til arbeid ønsker man imidlertid å synliggjøre at personer kan være registrert med flere aktiviteter samtidig. I 2016 var for eksempel om lag 16 prosent av alle alderspensjonistene også sysselsatte, mens 19 prosent uføre kombinerte uføretrygd med arbeid.

I statistikken om tilknytning til arbeid sammenstilles alle aktivitetene som hver person er aktiv i på et gitt tidspunkt (i referanseuken, som er 3. uke i november). For personer som er registrert på flere aktiviteter/ytelser samtidig, prioriteres aktivitetene basert på en bestemt rekkefølge.

Prioriteringen av status er i tråd med internasjonale anbefalinger om arbeidsmarkedsstatistikk og tar hensyn til følgende kriterier:

• Arbeidsstyrken blir prioritert høyest ved beregning av en status. På denne måten sikres også bedre samsvar med andre registerbaserte sysselsettingsstatistikker.

• Blant personer utenfor arbeidsstyrken skal grad av nærhet til arbeidsstyrken synliggjøres, og midlertidige aktiviteter/ytelser skal synliggjøres foran mer varige aktiviteter/ytelser.

Prioriteringsrekkefølgen av de ulike aktivitetene og ytelsene er vist i tabellen under.

I statistikken synliggjøres den høyest prioriterte statusen for alle gruppene unntatt de sysselsatte. For de sysselsatte ønsker man i tillegg å belyse hvordan arbeid kombineres med andre aktiviteter, derfor vises den nest høyest prioriterte aktiviteten i tillegg til sysselsetting. Statistikken viser med andre ord prioritert status i eller utenfor arbeidsstyrken.

Siden arbeidsstyrken alltid prioriteres høyest, kan man si at statistikken om tilknytning til arbeid er en totaltelling av personer i arbeidsstyrken (sysselsatte og arbeidsledige).

Det at sysselsetting alltid prioriteres høyest innebærer også at personer som kombinerer arbeid med pensjon eller uføretrygd blir definert som sysselsatte i statistikken, på samme måte som i de andre registerbaserte sysselsettingsstatistikkene til SSB. Dette gjelder også andre statuser som har høyere prioritet enn uføretrygd og pensjon. F.eks. vil en som både er under ordinær utdanning og mottar uføretrygd bli regnet som under ordinær utdanning. Som følge av dette er gruppene med prioritert status «mottakere av uføretrygd» eller «mottakere av AFP/alderspensjon» ikke direkte sammenliknbare med det totale antallet uføretrygdede eller alderspensjonister i Norge.

Hvis man tar hensyn til alderspensjonistene som kombinerer uttak av pensjon med andre aktiviteter, vil det være kun små forskjeller mellom de to statistikkene som beskriver antall alderspensjonister (se figur 1). Figur 2 viser at det samme gjelder de uføretrygdede.

Hva er så grunnen til disse avvikene mellom de ulike statistikkene? Dette ses nærmere på videre i artikkelen.

Måleperiode - øyeblikksbilder eller forløpshistorier

Statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» er basert på databasen System for persondata (SFP). I produksjon av statistikkene «Alderspensjonister» og «Uføretrygdede» benyttes registre over mottakere fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV). NAVs registre danner også grunnlag for opplysninger om trygd og pensjon i SFP, men forskjeller i begreper og måling gjør likevel at tallene blir noe ulike.

SFP inneholder opplysninger om individer per referanseuken i statistikkåret, som stort sett er 3. uke i november. Statistikken om tilknytning til arbeid er med andre ord basert på årlige tversnittdata, eller øyeblikksbilder, av individers tilknytning til ulike aktiviteter i og utenfor arbeidsstyrken. Statistikkene om alderspensjonister og uføretrygdede teller personer gjennom et helt år.

Forskjellige måleperioder i datagrunnlaget fører til ulike avgrensninger av populasjonene i de ulike statistikkene. Statistikken «Alderspensjonister» gjelder personer som er registrert med positivt vedtak og utbetaling av alderspensjon i løpet av et kalenderår. På samme måte gjelder statistikken «Uføretrygdede» personer som er registrert med positivt vedtak om uføretrygd i løpet av et kalenderår. Imidlertid er statusene i statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» i hovedsak basert på opplysninger per 3.uke i november.

Det betyr for eksempel at en som er uføretrygdet i mai, men ikke i november, telles med i statistikken «Uføretrygdede», men vil være registrert med en annen status i SFP. Tilsvarende, en som går fra arbeid over til alderspensjon i desember vil telles i statistikken for alderspensjonister, men vil være registrert som sysselsatt i SFP.

I tillegg telles bosatte i statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» per 3. uke i november i statistikkåret, mens bosatte i statistikkene «Alderspensjonister» og «Uføretrygdede» omfatter bosatte ved utgangen av året. Tilsvarende vil gjelde ved fastsetting av alder.

Ulike måleperioder har relativt liten effekt på totalnivå, men kan ha større betydning for noen spesifikke grupper. Én slik gruppe er 67-åringer som mottar uføretrygd. Ved fylte 67 år opphører uføretrygd og personer vil da gå over til alderspensjon første måned etter fylte 67 år. Statistikken «Uføretrygdede» fanger opp alle personer som mottar uføretrygd i løpet av det året de fyller 67. Samtidig vil en stor del av disse pensjonere seg før 3.uke i november, og vil derfor få statusen alderspensjonist i statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger». I 2016 var det om lag 14 tusen, eller 4 prosent, av de uføretrygdede som gikk over til alderspensjon i løpet av året.