Hvem er de arbeidsledige?

Disse ledighetstallene fra SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) ligger betydelig over Aetats tall, særlig for ungdom under 20 år, hvor de færreste er registrert som arbeidssøkere ved arbeidskontorene.

Kriteriene for å bli regnet som arbeidsledig i AKU er at man skal være helt uten inntektsgivende arbeid, ha søkt etter arbeid siste fire uker, og samtidig kunne påta seg en jobb innen to uker. Det er ingen betingelse for klassifiseringen hvor lang arbeidstid man ønsker. Også de som søker en deltidsjobb, vil altså kunne regnes som ledige, enten de hovedsakelig er opptatt med skolegang, studier, ulønnet hjemmearbeid eller de ønsker en jobb ved siden av å motta en trygd eller stønad.

Hva kjennetegner de arbeidsledige?

24 000 av de 44 000 ledige ungdommene i 2. kvartal 2005 var i alderen 16-19 år. 21 000 av disse var samtidig under utdanning, mens 3 000 oppgav "arbeidsledig" på spørsmålet om hva de hovedsakelig betrakter seg som. 36 prosent ønsket seg en arbeidstid på 30 timer eller mer, 24 prosent 20-29 timer, 33 prosent 10-19 timer og 6 prosent (cirka 1 000 personer) under 10 timer i uka. Mot slutten av 2. kvartal vil mange skoleungdommer være ute etter en sommerjobb på mer eller mindre heltid, mens det ellers i året er deltidsjobber som er mest aktuelt. Gjennomsnittstall for hele året (2004) viser en andel som ønsket seg 30 timer eller mer i uka på 28 prosent, det vil si 8 prosentpoeng lavere enn i 2. kvartal 2005 (andelen av de ledige som ønsket seg en jobb på 20 timer eller mer, var på 45 prosent for hele 2004, sammenlignet med 60 prosent i 2. kvartal 2005).

I aldersgruppa 20-24 år, hvor ledigheten utgjorde 20 000 personer, var det 12 000 som betraktet seg selv som arbeidsledige, mens de resterende oppgav utdanning som sin hovedsakelige aktivitet. Dette er en langt mer sammensatt gruppe av ledige enn dem under 20 år, og inkluderer eksempelvis studenter på heltid, ungdom som har avsluttet, eller er i ferd med å avslutte, sin utdanning og som vil påbegynne sin yrkeskarrieré, samt ungdom som har utført verneplikttjenesten. Dette viser seg også i tallene for hvor lang arbeidstid de ønsket. Nær 70 prosent ville jobbe 30 timer eller mer i uka, 21 prosent 20-29 timer, 7 prosent 10-19 timer og 2-3 prosent (cirka 1 000 personer) under 10 timer i uka. Som nevnt ovenfor vil en del av denne arbeidssøkingen dreie seg om sommerjobber på mer eller mindre heltid for ungdom under utdanning. Årsgjennomsnittstall for 2004 viser likevel at 72 prosent ønsket seg en jobb på 30 timer eller mer, på linje med 2. kvartal 2005 (andelen av de ledige som ønsket seg en jobb på 20 timer eller mer, var på 80 prosent for hele 2004, sammenlignet med 90 prosent i 2. kvartal 2005).

Blant de arbeidsledige over 24 år er det naturlig nok vanligere enn blant de yngre å søke en heltidsjobb. 62 000 av de 72 000 ledige i denne gruppa, eller 87 prosent, ønsket en ukentlig arbeidstid på 30 timer eller mer, 8 prosent 20-29 timer og 4 prosent 10-19 timer (ingen ønsket mindre enn 10 timer).

Det er klare forskjeller mellom de to ungdomsgruppene også når det gjelder hvor lenge de har forsøkt å få seg arbeid, det vil si ledighetens varighet inntil intervjutidspunktet. For 16-19-åringene var den gjennomsnittlige ledighetsperioden på 6 uker, sammenlignet med 12 uker for 20-24-åringene. Totalt sett var ledighetsperioden i gjennomsnitt på 21 uker i 2. kvartal 2005.

Som viktigste måte å søke arbeid på oppgav en fjerdedel av de arbeidsledige i alderen 16-24 år kontakt med arbeidsformidlingen, mens nær halvparten av de voksne ledige oppga denne søkemåten. Dette har sammenheng med eventuelle opparbeidede trygderettigheter (dagpenger). Derimot var det en langt høyere andel ungdommer som kontaktet mulig arbeidsgiver direkte for å få jobb (34 mot 15 prosent).

Uproblematisk ledighet?

Det kan innvendes at mye av arbeidsledigheten blant ungdom ikke kan anses som så problematisk, særlig ikke for dem som er under utdanning og fremdeles bor hjemme hos foreldrene. Til dette må det sies at utdanning ikke nødvendigvis er førstevalget blant ungdom. Det kan hende at en del av dem tar utdanning fordi de ikke greide å skaffe seg en jobb. De kan også ønske å ta en pause fra utdanningen for å jobbe et år eller to.

Hvis man er ute etter å få fram tall over dem som kommer i en alvorlig økonomisk situasjon fordi man ikke får jobb, må også andre forhold trekkes inn enn om man er inkludert i det offisielle målet på arbeidsledighet. Én viktig faktor er den samlede økonomiske situasjon til husholdningen som den arbeidsledige tilhører. Da kan i og for seg en ungdom som ønsker en deltidsjobb, bo i en husholdning som er verre stilt økonomisk enn husholdningen til en person i 50-årsalderen som ønsker en heltidsjobb. Også for mange studenter som bor i egen husholdning, vil en deltidsjobb ved siden av studiene kunne være en økonomisk nødvendighet.

Formålet med arbeidsledighetsstatistikken er ikke bare å belyse ledighet i forhold til at det kan være problematisk for den enkeltes livssituasjon. Man ønsker også tall for om økonomien utnytter all den arbeidskraft som tilbys. Da er også det som tilbys av deltidsarbeid blant ungdom av interesse. Blant ungdom i alderen 16-24 år som oppgav primært å være under utdanning i 2. kvartal 2005, var det 109 000 som hadde en deltidsjobb ved siden av .

Skjult ledighet?

Det er også en del andre personer enn de helt arbeidsledige som har problemer i sin tilpasning på arbeidsmarkedet, både blant de sysselsatte og de ikke-sysselsatte. Noen ønsker arbeid uten å oppfylle kriteriene for å bli regnet som arbeidsledig i statistikken, for eksempel fordi de har gitt opp å søke eller ikke søkt i den siste fire-ukersperioden. Av disse personene utenfor arbeidsstyrken var det 33 000 som selv definerte seg som arbeidsledige i 2. kvartal 2005

Videre vil en rekke deltidssysselsatte som ønsker lengre arbeidstid, kunne være i en like vanskelig økonomisk situasjon på grunn av dette som en som faller inn under definisjonen av arbeidsledig. Blant de deltidssysselsatte i 2. kvartal 2005 var det 97 000 som oppfylte betingelsene for å bli definert som arbeidsledig, bortsett fra at de hadde en jobb på minst én time i undersøkelsesuka. Av disse 97 000 undersysselsatte hadde 51 000 en ukentlig arbeidstid på under 20 timer (og av dem hadde 19 000 mindre enn 10 timer).

Om statistikken

SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU) er basert på intervjuundersøkelser av representative utvalg av befolkningen for å kartlegge deres tilknytning til arbeidsmarkedet. De er lagt opp etter mønster fra internasjonale organisasjoner som ILO og Eurostat (EUs statistiske byrå) når det gjelder definisjoner og spørsmålsutforming for å sikre sammenlignbarhet. Til forskjell fra Aetats mål for registrert ledighet, inkluderer AKU også dem som søker jobb på annen måte enn via arbeidskontorene. Det gjelder særlig nykommere på arbeidsmarkedet uten trygderettigheter. En del av dem som går på Aetats arbeidsmarkedstiltak vil også kunne klassifiseres som arbeidsledige i AKU, mens de holdes utenfor tallene for arbeidsledige hos Aetat.

Arbeidsledighetstallene for ungdom er vanligvis høyere i 2. kvartal enn i de øvrige kvartalene. Det har sammenheng med de fleste 19-åringene avslutter videregående skole om våren i det året de blir 19, og en del av disse søker seg en jobb før eventuell videre skolegang, studier eller verneplikttjeneste. Dessuten er det generelt mange skoleungdommer som søker seg en sommerjobb fra utgangen av 2. kvartal (i AKU blir samtlige uker kartlagt, dvs. perioden april-juni for 2. kvartal). I 1. kvartal var ledighetstallet for aldersgruppa 16-24 år 33 000, og 36 000 som årsgjennomsnitt for 2004. Det må tilføyes at det er en feilmargin på pluss/minus 4 000 for AKU-tall i denne størrelsesorden.