Hver tredje har fleksibel arbeidstid

Dette viser en tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i 2. kvartal 2004 der de sysselsatte fikk spørsmål om fleksibel arbeidstid, avspasering, individuelle avtaler, ulike typer skiftarbeid med mer.

Menn har oftere fleksitid

Mens en tredjedel av de ansatte i alt har fleksibel arbeidstid, gjelder det nærmere 70 prosent av dem som arbeider i offentlig administrasjon, og 57 prosent av dem i finansiell og forretningsmessig tjenesteyting. Lavest er andelen i detaljhandel (15 prosent) og helse- og sosialtjenester (18 prosent). Generelt er det mest vanlig med fleksibel arbeidstid i yrker som krever høyere utdanning. Av den grunn er det også mindre utbredt blant de yngste. Det er også noe mer vanlig for menn enn for kvinner (37 mot 30 prosent).

Fleksibel arbeidstid kan anses som et gode i arbeidslivet fordi det gir mulighet for et slingringsmonn når det gjelder oppmøtetidspunkt på jobben. Samtidig blir det mulig å gå tidligere hjem hvis det er behov for det. Den ansatte kan opparbeide "plusstid" for seinere avspasering, gjerne flere dager i strekk.

Av de ansatte med avtale om arbeidstid var det 5 prosent som avspaserte noe i undersøkelsesuka. I over halvparten av tilfellene dreide det seg om én eller flere dager, mens de andre nøyde seg med noen timer.

Unge tilkalles ved behov

Av alle ansatte oppgir 91 prosent at de har en avtale om arbeidstid med sin arbeidsgiver, mens 9 prosent mener de ikke har noen slik avtale. I den siste gruppen inngår en del ansatte i ledende stillinger som i større grad refererer til sin faktiske arbeidstid enn til den kontraktsfestede.

4 prosent, eller 91 000, av de ansatte arbeider bare når de blir tilkalt ved behov for ekstrahjelp eller vikar. Dette er i særlig grad et ungdomsfenomen, da det gjelder for over 20 prosent av 16-19-åringene og 12 prosent av dem i alderen 20-24 år. Det er også mer vanlig for kvinner enn for menn å ha en slik tilknytning til arbeidsmarkedet. Relativt sett er det mest utbredt i hotell- og restaurantvirksomhet, men ansatte i detaljhandel og helse- og sosialtjenester ligger også over gjennomsnittet.

Disse kan ses som en undergruppe av midlertidig ansatte, som i alt utgjorde 213 000 personer i 2. kvartal 2004, det vil si 10 prosent av alle ansatte.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen er basert på tilleggsspørsmål til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i 2. kvartal 2004, hvor de sysselsatte fikk spørsmål om fleksibel arbeidstid, avspasering, individuelle avtaler, ulike typer skiftarbeid m.v. En tilsvarende undersøkelse er blitt gjennomført i EU-landene, og Eurostat (EUs statistikkbyrå) vil seinere publisere resultater fra denne undersøkelsen hvor også Norge er representert i tabellene. Her har vi bare presentert noen få hovedresultater.