Hvordan deler småbarnsforeldre på arbeidet - hjemme og ute?

Det har lenge vært en målsetting i norsk familie- og likestillingspolitikk å legge til rette for to forhold:

• kvinner skal delta i yrkesarbeid på linje med menn
• menn skal ta større del av arbeidet med husholdning og barn

Den utvidede foreldrepermisjonsordningen som ble innført i 1993 skulle bidra til at foreldrene hadde et mer likedelt omsorgsansvar ved at det meste av permisjonen kunne deles, og at far den gang hadde krav på minst fire uker av permisjonen, den såkalte fedrekvoten (NOU 1996:13, 216).

Med stadig flere eldre i befolkningen er det dessuten ønskelig, og også nødvendig om en vil opprettholde velferdsnivået, at flest mulig i yrkesaktiv alder faktisk er i jobb. I denne artikkelen ser vi på

• hvor mange mødre og fedre som jobber
• hvor lang arbeidstid de har
• om de er borte fra jobben i småbarnsfasen

Har omsorgen for barna og forsørgeransvaret for familien blitt mer likt fordelt mellom kvinner og menn i perioden 2006-2016?

De fleste mødre og fedre med barn 0-17 år er selv mellom 25 og 54 år, og regnes derfor med til dem man kan kalle «kjernetroppene» i arbeidsmarkedet. Det er derfor et mål at foreldre ikke skal forlate arbeidslivet helt når de får barn. Dette synet har vært en viktig drivkraft for å få innført og senere beholde de omfattende foreldrepermisjonsordningene vi har i Norge i dag.

Stadig mindre kjønnsforskjeller i yrkesaktivitet

Forskjellene i sysselsettingsandeler mellom menn og kvinner i kjernetroppene har avtatt i mange år, også i perioden vi her tar for oss. I 2006 var 81 prosent av kvinner og 88 prosent av menn i denne aldersgruppen sysselsatt, mens tilsvarende tall ti år senere var 81 og 85 prosent. Denne utviklingen henger sammen med at kvinner hadde en noe sterkere økning i sysselsettingsandelene frem til 2008, og at nedgangen etterpå har vært mer moderat for kvinner enn for menn (se figur 1). Sysselsettingsandelene blant mødre og fedre følger det samme mønsteret som for kvinner i alt og menn i alt ifølge Arbeidskraftundersøkelsene (AKU).

I hele perioden 2006-2016 har fedre likevel vesentlig større sysselsettingsandeler enn menn generelt i kjernetroppene (men har likevel falt fra 94 prosent i 2006 til 89 prosent i 2016), mens mødre viser samme sysselsettingsandeler som kvinner i alt i denne aldersgruppen. Den betydelige forskjellen mellom fedre og menn i alt kan tolkes slik at forsørgeransvaret for familien fortsatt hviler tyngre på fedrene enn mødrene. En slik tolkning støttes i så fall av konklusjonene i en rekke tidligere studier som peker på at fedre ofte jobber mer enn menn i andre livsfaser (Torp 2002, Kitterød og Roalsø 1996). 

Yngste barns alder har betydning for både mødres og fedres sysselsetting

Ser vi på hvordan yngste barns alder påvirker sysselsettingsandeler for mødre og fedre, får vi et noe annet bilde: Det at fedre har redusert sine sysselsettingsandeler i tiårsperioden, gjelder for alle fedre uavhengig av hvor gammelt det yngste barnet er. Den største endringen finner vi imidlertid blant fedre med barn under to år (se figur 2). For mødrene er også sysselsettingsandelene minst for dem med de minste barna, for så å øke i takt med at det yngste barnet blir eldre.

Påvirker barneflokkens størrelse om foreldrene arbeider heltid eller deltid?

I løpet av de siste 30 årene er det blitt stadig mindre forskjell på kvinners og menns yrkesaktivitet. Men det har ikke skjedd tilsvarende utjevning i arbeidstiden. Tradisjonelt har mye av økningen i sysselsettingen blant kvinner kommet i form av deltidsarbeid og i tillegg blir det vist til at mange kvinner jobber deltid i mange år. I 2016 var andelene som hadde en avtale om å jobbe deltid, ifølge AKU, 15 prosent blant menn, mot 37 prosent blant kvinner.

En undersøkelse fra USA som dekker perioden 1970– 2015, viser dette: Av alle kvinner i par som hadde barn under 18 år, var andelen som jobber deltid ganske lik gjennom hele perioden. Faktisk var deltidsandelen den samme i 2015 som i 1970: 17 prosent. Samme undersøkelse viste at andelen som jobber heltid, hadde økt betydelig i løpet av disse årene, mens andelen som ikke arbeidet, hadde sunket tilsvarende, fra 49 til 28 prosent.

Om vi går tilbake til situasjonen i Norge og utviklingen i arbeidstiden blant kvinner og menn i kjernetroppene siden 2006, ser vi at det har skjedd til dels store endringer blant kvinner bare i løpet av denne korte perioden. Fra 2006 til 2016 ble deltidsandelen redusert fra 37,4 til 28,7 prosent blant kvinner, mens den økte svakt blant menn, fra 7,0 til 8,4 prosent. Tendensen holder seg om vi avgrenser oss til fedre og mødre (se figur 3).

Blant fedre har situasjonen vært ganske lik gjennom hele perioden ved at om lag 95 prosent av de sysselsatte har avtale om heltid. Blant sysselsatte mødre har det, som for kvinner i alt, skjedd store forandringer. Både alder på yngste barn og antall barn har tradisjonelt hatt stor betydning for mødres tilpasning til arbeidsmarkedet. Vi ser at dette i noen grad fortsatt gjelder, men at det stadig har mindre å si hvor gamle barna er, og hvor mange det er av dem (se figur 2 og 3).

For fedres del har antall barn i familien fortsatt liten eller ingen betydning for deres arbeidstid. Fedrene jobber uansett heltid. Derimot har antall barn i familien hatt stor betydning for mødre når det gjelder hvilken avtale om arbeidstid som har vært inngått. Men dette er i ferd med å forandre seg. I 2016 var det langt vanligere for mødre å jobbe heltid enn hva tilfellet var ti år tidligere, og blant mødre med minst tre barn var økningen i andelen på heltid enda mer markant. Fra 2006 til 2016 hadde heltidsandelen økt med henholdsvis 11 prosentpoeng blant mødre i alt og hele 17 prosentpoeng¹ blant mødre med minst tre barn i familien.

¹ Tallet ble rettet 24. oktober 2017.

Forskjellene mellom dem med mange og få barn har følgelig avtatt i løpet av tiårsperioden: Mødre generelt jobber nå langt mer enn for ti år siden, og mødre med minst tre barn jobber nå nesten like mye som mødre i alt.

Mødres permisjon langt mer omfattende enn fedrenes

Selv om fedrekvoten er mer populær enn noen gang, og mange fedre til og med tar mer foreldrepermisjon enn kvoten, så betyr dette fraværet lite sammenlignet med fraværet blant mødre. Det å få barn betyr fortsatt langt mer for kvinners enn for menns jobbhverdag, iallfall finner vi at det fortsatt er store forskjeller mellom kjønnene når det gjelder det å være midlertidig fraværende fra arbeidet (som oftest foreldrepermisjon) i forbindelse med barnas første leveår (se figur 4).

Blant foreldre med barn under to år er hele 51 prosent av sysselsatte mødre ute i permisjon eller annet fravær hele uken de deltar i undersøkelsen, referanseuken. For fedrenes del derimot er fraværsandelen nesten upåvirket av småbarnsfasen. Ser vi spesielt på fedre med barn under to år, er 13 prosent midlertidig fraværende, mot 10 prosent blant fedre i alt. Ser vi bare på utviklingen i sysselsettingsandeler og omfanget av midlertidig fravær i løpet av barnets første to leveår, viser AKU-tallene altså at forskjellene mellom mødre og fedre i deres tilknytning til arbeidsmarkedet fortsatt består.

Blant foreldre med barn på minst to år er fraværet selvsagt langt mindre, i og med at permisjonsrettighetene ikke er de samme for foreldre med eldre barn. Vi hadde ventet å finne større utslag i fraværet blant foreldre med yngste barn rundt skolestart, men det finner vi ikke spor av i tallene fra AKU. Det har nok sammenheng med at vi foreløpig bare har tall for midlertidig fravær hele referanseuken. Det betyr at vi ikke har tall for kortere fravær, og dermed vil mange fravær knyttet til omsorg for barn – for eksempel når barnet er sykt - være utelatt i det tallmaterialet vi har tilgang til.

Mødre dominerer fullstendig i fraværstallene blant sysselsatte foreldre med barn under to år. Derfor har vi sett nærmere på fraværstallene i familier med barn som er fylt to år. Der har vi sammenlignet familier med barn i aldersgruppen 2-3 år med hele gruppen av familier med barn i aldersgruppen 2-17 år (se figur 5). Når vi her sammenligner fraværet blant fedre og mødre i 2006 og 2016, ser vi at fraværet har gått noe opp for menn, men også at fraværet har gått noe ned blant mødre. Dette gjelder både blant familier med barn 2-3 år og blant alle barnefamilier.

Disse tallene sier ikke noe om hvorvidt fedrene faktisk tar mer av omsorgsansvaret hjemme, men resultater av SSBs tidsbruksundersøkelser blant familier med barn 0-6 år gir holdepunkter for å kunne tolke tallene i den retning.

Småbarnsfedrenes arbeidsdag ligner stadig mer småbarnsmødrenes

I AKU blir alle som oppgir at de er på jobb i en nærmere bestemt referanseuke, spurt om hvor mange timer de til sammen jobbet i denne uken, med andre ord, hva den faktiske arbeidstiden var denne uken. Figur 6 viser at fedre var på jobb færre timer i 2016 enn i 2006, mens det motsatte er tilfellet for mødrene. Den samme tendensen finner vi hos fedre og mødre med barn under to år.

¹ Sysselsatte på jobb og faktisk arbeidstid (timer per uke) omfatter ikke dem som var midlertidig fraværende fra arbeidet i hele referanseuka.

Videre ser vi at nedgangen i arbeidstiden i tiårsperioden er særlig stor for fedre i familier med barn under fire år (se figur 7). Samtidig finner vi at økningen i arbeidstiden blant mødre er størst nettopp blant dem med barn i denne aldersgruppen.

Samlet sett har altså ulikhetene i arbeidstiden mellom sysselsatte fedre og mødre blitt særlig mye mindre i småbarnsfamiliene.

¹ Sysselsatte på jobb og faktisk arbeidstid (timer per uke) omfatter ikke dem som var midlertidig fraværende fra arbeidet i hele referanseuka.

Fortsatt er det slik at småbarnsperioden for mange faller sammen med stor innsats i en tidlig fase av yrkeslivet. Barnefamiliene må forholde seg til en rekke samfunnsendringer, for eksempel:

• stigende etableringskostnader
• krav om bedre formell kompetanse og dermed lengre studier og høyere studielån
• bedre dekningsgrad i barnehagen
• høyere alder på førstegangsfødende

Dette er forandringer som også endrer rammene for foreldres tilpasninger mellom arbeid og familieliv. Mye tyder på at bildet av mannen som går inn i småbarnsfasen ved å jobbe enda mer, mens kvinnen går over på deltid eller går ut av arbeidsmarkedet, ikke er like riktig lenger. Iallfall viser tallene at mødre i arbeid nærmer seg den arbeidstiden fedrene har, og at dette også gjelder for dem som jobber ekstra lange dager, 40 timer og mer per uke (se figur 8).

¹ Sysselsatte på jobb og faktisk arbeidstid (timer per uke) omfatter ikke dem som var midlertidig fraværende fra arbeidet i hele referanseuka.

Foreldrerollen endres, men forskjeller består

Gir statistikken fra AKU holdepunkter for å hevde at kvinner og menn nå deler mer likt på omsorgen for barna og forsørgeransvaret for familien – altså hjemmearbeid og lønnsarbeid?

En tidsbruksundersøkelse fra USA har sammenlignet hvordan barnefamiliene balanserer jobb og familieliv. I undersøkelsen, som har sammenlignet årene 1965 og 2011, er tidsforbruk for mødre og fedre inndelt i tre kategorier: lønnet arbeid, husarbeid og omsorg for barn. Undersøkelsen viser at mor utfører langt flere timer både med omsorgsarbeid og lønnet arbeid i 2011 enn 46 år tidligere, mens timene med husarbeid er nesten halvert. Tilsvarende har far redusert timer med lønnsarbeid og økt både omsorgsarbeidet og husarbeidet, riktignok fra et svært lavt nivå i 1965. I 2011 var det derfor fortsatt slik at amerikanske mødre tilbrakte dobbelt så mange timer med omsorg og husarbeid som amerikanske fedre gjorde.

Her hjemme gir de nye tallene fra AKU også et sammensatt bilde av utviklingen. På den ene siden ser det ut til at noen forskjeller består:

• Yngste barns alder fortsatt viktig for mødres sysselsetting
• Arbeidsavtalen for fedre er heltid
• Permisjon fra jobben regnet i hele uker i barnets første to leveår er langt kortere blant fedre enn blant mødre

Samtidig viser tallene at bildet endrer seg, og for noen forhold er endringene betydelige:

• Fedres sysselsetting er noe redusert over tiårsperioden, mest hos de med de yngste barna
• Mødrene nærmer seg samme nivå på midlertidig fravær som fedrene i familier hvor yngste barn er minst to år
• Sysselsatte mødre nærmer seg den arbeidstiden fedre har ved at mødrene øker sin arbeidstid, mens fedrene samtidig reduserer sin