Samfunnsspeilet, 3/2017

Foreldres arbeidstid

Hvordan deler småbarnsforeldre på arbeidet - hjemme og ute?

Publisert:

Ny statistikk fra Arbeidskraftundersøkelsen tyder på at foreldres arbeidsvaner fortsatt er i endring: Far jobber mindre, mens mor jobber mer enn for ti år siden. Betyr det at menn og kvinner nå deler mer på både omsorgs- og forsørgeransvaret?

Forfatter: Ole Sandvik og Erik Herstad Horgen

Det har lenge vært en målsetting i norsk familie- og likestillingspolitikk å legge til rette for to forhold:

  • kvinner skal delta i yrkesarbeid på linje med menn
  • menn skal ta større del av arbeidet med husholdning og barn

Den utvidede foreldrepermisjonsordningen som ble innført i 1993 skulle bidra til at foreldrene hadde et mer likedelt omsorgsansvar ved at det meste av permisjonen kunne deles, og at far den gang hadde krav på minst fire uker av permisjonen, den såkalte fedrekvoten (NOU 1996:13, 216).

Med stadig flere eldre i befolkningen er det dessuten ønskelig, og også nødvendig om en vil opprettholde velferdsnivået, at flest mulig i yrkesaktiv alder faktisk er i jobb. I denne artikkelen ser vi på

  • hvor mange mødre og fedre som jobber
  • hvor lang arbeidstid de har
  • om de er borte fra jobben i småbarnsfasen

Har omsorgen for barna og forsørgeransvaret for familien blitt mer likt fordelt mellom kvinner og menn i perioden 2006-2016?

Hvor er tallene hentet fra?

Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) gir informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet og om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidsmarkedet. Populasjonen er personer 16-74 år registrert bosatt i Norge, og observasjonsenheten er person. Utvalget består av 24 000 personer per kvartal. Deltakerne intervjues om sin tilknytning til arbeidsmarkedet i en nærmere spesifisert referanseuke. Sentrale begreper og definisjoner i AKU følger anbefalingene for utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. Tallene i denne artikkelen er hentet fra fem nye tabeller i Statistikkbanken. Oppdragsgiver for prosjektet har vært Familie- og oppvekstavdelingen i Barne- og likestillingsdepartementet.

De fleste mødre og fedre med barn 0-17 år er selv mellom 25 og 54 år, og regnes derfor med til dem man kan kalle «kjernetroppene» i arbeidsmarkedet. Det er derfor et mål at foreldre ikke skal forlate arbeidslivet helt når de får barn. Dette synet har vært en viktig drivkraft for å få innført og senere beholde de omfattende foreldrepermisjonsordningene vi har i Norge i dag.

Definisjonen på mødre, fedre og barn i denne statistikken

Foreldre, antall barn under 18 år og alder på yngste barn er definert på bakgrunn av informasjon fra Befolkningsregisteret per 1. januar året etter statistikkåret. Foreldre er definert som personer som ikke selv er definert som barn i familien (det vil si enten familiens referanseperson eller i par med familiens referanseperson) og som er registrert i en familie der det også er registrert minst ett barn under 18 år. Fedre, i noen grad mødre, med delt omsorg vil være underrepresentert i denne statistikken i og med at barn bare kan registreres med én bostedsadresse. I de fleste tilfeller vil det være mors bostedsadresse.

Stadig mindre kjønnsforskjeller i yrkesaktivitet

Forskjellene i sysselsettingsandeler mellom menn og kvinner i kjernetroppene har avtatt i mange år, også i perioden vi her tar for oss. I 2006 var 81 prosent av kvinner og 88 prosent av menn i denne aldersgruppen sysselsatt, mens tilsvarende tall ti år senere var 81 og 85 prosent. Denne utviklingen henger sammen med at kvinner hadde en noe sterkere økning i sysselsettingsandelene frem til 2008, og at nedgangen etterpå har vært mer moderat for kvinner enn for menn (se figur 1). Sysselsettingsandelene blant mødre og fedre følger det samme mønsteret som for kvinner i alt og menn i alt ifølge Arbeidskraftundersøkelsene (AKU).

I hele perioden 2006-2016 har fedre likevel vesentlig større sysselsettingsandeler enn menn generelt i kjernetroppene (men har likevel falt fra 94 prosent i 2006 til 89 prosent i 2016), mens mødre viser samme sysselsettingsandeler som kvinner i alt i denne aldersgruppen. Den betydelige forskjellen mellom fedre og menn i alt kan tolkes slik at forsørgeransvaret for familien fortsatt hviler tyngre på fedrene enn mødrene. En slik tolkning støttes i så fall av konklusjonene i en rekke tidligere studier som peker på at fedre ofte jobber mer enn menn i andre livsfaser (Torp 2002, Kitterød og Roalsø 1996). 

Figur 1. Sysselsatte fedre og mødre i alt og menn og kvinner 25-54 år. Prosent av personer i alt i hver av gruppene. 2006-2016. 4. kvartal

Menn Kvinner Fedre Mødre
2006 87.8 81 93.6 80.9
2007 89.2 82.3 94.6 83.3
2008 89.5 84 93.9 84.6
2009 88.3 83.5 92.1 83.7
2010 87.1 82.2 92.4 82.7
2011 87.1 82.2 92.4 83.1
2012 87 82.1 92.3 81.6
2013 86.5 81.5 92.8 82.7
2014 86.2 81.4 91.5 82.3
2015 85.3 80.7 91.3 81.4
2016 84.5 80.8 89.4 80.7

Yngste barns alder har betydning for både mødres og fedres sysselsetting

Ser vi på hvordan yngste barns alder påvirker sysselsettingsandeler for mødre og fedre, får vi et noe annet bilde: Det at fedre har redusert sine sysselsettingsandeler i tiårsperioden, gjelder for alle fedre uavhengig av hvor gammelt det yngste barnet er. Den største endringen finner vi imidlertid blant fedre med barn under to år (se figur 2). For mødrene er også sysselsettingsandelene minst for dem med de minste barna, for så å øke i takt med at det yngste barnet blir eldre.

Figur 2. Sysselsatte fedre og mødre etter yngste barns alder. 2006 og 2016. 4. kvartal

Fedre 2006 Fedre 2016 Mødre 2006 Mødre 2016
0-17 år 94 89 81 81
0-1 år 95 87 74 75
2-3 år 92 91 79 79
4-5 år 92 90 77 80
6-9 år 95 90 83 83
10-12 år 94 89 84 80
13-17 år 93 90 86 85

Påvirker barneflokkens størrelse om foreldrene arbeider heltid eller deltid?

I løpet av de siste 30 årene er det blitt stadig mindre forskjell på kvinners og menns yrkesaktivitet. Men det har ikke skjedd tilsvarende utjevning i arbeidstiden. Tradisjonelt har mye av økningen i sysselsettingen blant kvinner kommet i form av deltidsarbeid og i tillegg blir det vist til at mange kvinner jobber deltid i mange år. I 2016 var andelene som hadde en avtale om å jobbe deltid, ifølge AKU, 15 prosent blant menn, mot 37 prosent blant kvinner.

En undersøkelse fra USA som dekker perioden 1970– 2015, viser dette: Av alle kvinner i par som hadde barn under 18 år, var andelen som jobber deltid ganske lik gjennom hele perioden. Faktisk var deltidsandelen den samme i 2015 som i 1970: 17 prosent. Samme undersøkelse viste at andelen som jobber heltid, hadde økt betydelig i løpet av disse årene, mens andelen som ikke arbeidet, hadde sunket tilsvarende, fra 49 til 28 prosent.

Om vi går tilbake til situasjonen i Norge og utviklingen i arbeidstiden blant kvinner og menn i kjernetroppene siden 2006, ser vi at det har skjedd til dels store endringer blant kvinner bare i løpet av denne korte perioden. Fra 2006 til 2016 ble deltidsandelen redusert fra 37,4 til 28,7 prosent blant kvinner, mens den økte svakt blant menn, fra 7,0 til 8,4 prosent. Tendensen holder seg om vi avgrenser oss til fedre og mødre (se figur 3).

Blant fedre har situasjonen vært ganske lik gjennom hele perioden ved at om lag 95 prosent av de sysselsatte har avtale om heltid. Blant sysselsatte mødre har det, som for kvinner i alt, skjedd store forandringer. Både alder på yngste barn og antall barn har tradisjonelt hatt stor betydning for mødres tilpasning til arbeidsmarkedet. Vi ser at dette i noen grad fortsatt gjelder, men at det stadig har mindre å si hvor gamle barna er, og hvor mange det er av dem (se figur 2 og 3).

For fedres del har antall barn i familien fortsatt liten eller ingen betydning for deres arbeidstid. Fedrene jobber uansett heltid. Derimot har antall barn i familien hatt stor betydning for mødre når det gjelder hvilken avtale om arbeidstid som har vært inngått. Men dette er i ferd med å forandre seg. I 2016 var det langt vanligere for mødre å jobbe heltid enn hva tilfellet var ti år tidligere, og blant mødre med minst tre barn var økningen i andelen på heltid enda mer markant. Fra 2006 til 2016 hadde heltidsandelen økt med henholdsvis 11 prosentpoeng blant mødre i alt og hele 17 prosentpoeng¹ blant mødre med minst tre barn i familien.

¹ Tallet ble rettet 24. oktober 2017.

Figur 3. Sysselsatte med heltid som avtalt arbeidstid. fedre og mødre i alt og med tre barn eller mer. 2006-2016. 4. kvartal

Fedre Mødre Fedre med 3 barn eller mer Mødre med 3 barn eller mer
2006 95 58 95 46
2007 95 60 96 50
2008 95 62 94 51
2009 94 64 94 49
2010 94 65 93 57
2011 95 63 95 53
2012 95 64 96 52
2013 95 65 96 58
2014 94 68 95 61
2015 95 68 95 63
2016 94 69 94 63

Forskjellene mellom dem med mange og få barn har følgelig avtatt i løpet av tiårsperioden: Mødre generelt jobber nå langt mer enn for ti år siden, og mødre med minst tre barn jobber nå nesten like mye som mødre i alt.

Mødres permisjon langt mer omfattende enn fedrenes

Selv om fedrekvoten er mer populær enn noen gang, og mange fedre til og med tar mer foreldrepermisjon enn kvoten, så betyr dette fraværet lite sammenlignet med fraværet blant mødre. Det å få barn betyr fortsatt langt mer for kvinners enn for menns jobbhverdag, iallfall finner vi at det fortsatt er store forskjeller mellom kjønnene når det gjelder det å være midlertidig fraværende fra arbeidet (som oftest foreldrepermisjon) i forbindelse med barnas første leveår (se figur 4).

Blant foreldre med barn under to år er hele 51 prosent av sysselsatte mødre ute i permisjon eller annet fravær hele uken de deltar i undersøkelsen, referanseuken. For fedrenes del derimot er fraværsandelen nesten upåvirket av småbarnsfasen. Ser vi spesielt på fedre med barn under to år, er 13 prosent midlertidig fraværende, mot 10 prosent blant fedre i alt. Ser vi bare på utviklingen i sysselsettingsandeler og omfanget av midlertidig fravær i løpet av barnets første to leveår, viser AKU-tallene altså at forskjellene mellom mødre og fedre i deres tilknytning til arbeidsmarkedet fortsatt består.

Figur 4. Sysselsatte midlertidig fraværende. Fedre og mødre etter yngste barns alder. 4. kvartal 2016

Foreldre Fedre Mødre
0-17 år 14 10 18
0-1 år 31 13 51
2-3 år 10 9 9
4-5 år 10 9 11
6-9 år 11 12 10
10-12 år 9 6 11
13-17 år 11 10 12

Blant foreldre med barn på minst to år er fraværet selvsagt langt mindre, i og med at permisjonsrettighetene ikke er de samme for foreldre med eldre barn. Vi hadde ventet å finne større utslag i fraværet blant foreldre med yngste barn rundt skolestart, men det finner vi ikke spor av i tallene fra AKU. Det har nok sammenheng med at vi foreløpig bare har tall for midlertidig fravær hele referanseuken. Det betyr at vi ikke har tall for kortere fravær, og dermed vil mange fravær knyttet til omsorg for barn – for eksempel når barnet er sykt - være utelatt i det tallmaterialet vi har tilgang til.

Mødre dominerer fullstendig i fraværstallene blant sysselsatte foreldre med barn under to år. Derfor har vi sett nærmere på fraværstallene i familier med barn som er fylt to år. Der har vi sammenlignet familier med barn i aldersgruppen 2-3 år med hele gruppen av familier med barn i aldersgruppen 2-17 år (se figur 5). Når vi her sammenligner fraværet blant fedre og mødre i 2006 og 2016, ser vi at fraværet har gått noe opp for menn, men også at fraværet har gått noe ned blant mødre. Dette gjelder både blant familier med barn 2-3 år og blant alle barnefamilier.

Disse tallene sier ikke noe om hvorvidt fedrene faktisk tar mer av omsorgsansvaret hjemme, men resultater av SSBs tidsbruksundersøkelser blant familier med barn 0-6 år gir holdepunkter for å kunne tolke tallene i den retning.

Figur 5. Sysselsatte midlertidig fraværende. Fedre og mødre med barn 2-3 år og 2-17 år. 2006 og 2016. 4. kvartal

Barn 2-17 år (fravær 2006) Barn 2-3 år (fravær 2006) Barn 2-17 år (fravær 2016) Barn 2-3 år (fravær 2016)
Fedre 8 8.5 9.4 8.9
Mødre 12.5 14.3 10.7 9.2

Småbarnsfedrenes arbeidsdag ligner stadig mer småbarnsmødrenes

I AKU blir alle som oppgir at de er på jobb i en nærmere bestemt referanseuke, spurt om hvor mange timer de til sammen jobbet i denne uken, med andre ord, hva den faktiske arbeidstiden var denne uken. Figur 6 viser at fedre var på jobb færre timer i 2016 enn i 2006, mens det motsatte er tilfellet for mødrene. Den samme tendensen finner vi hos fedre og mødre med barn under to år.

Figur 6. Faktisk arbeidstid.¹ Fedre og mødre i alt og med barn 0-1 år. 2006-2016. 4. kvartal

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Fedre 0-17 år 40 40.2 39.5 38.9 39 40.1 39.2 39.4 39.1 38.2 38.8
Fedre 0-1 år 39.5 39.8 38.4 37.4 37.4 39.6 38.6 38.6 37.3 36.6 37.7
Mødre 0-17 år 31.3 31.5 32 31.6 32.1 32.2 31.8 32 32.5 31.8 32.4
Mødre 0-1 år 28.1 29.5 29.8 30.9 29.4 31 29.6 29.5 30.1 29.4 30.2
¹ Sysselsatte på jobb og faktisk arbeidstid (timer per uke) omfatter ikke dem som var midlertidig fraværende fra arbeidet i hele referanseuka.

Videre ser vi at nedgangen i arbeidstiden i tiårsperioden er særlig stor for fedre i familier med barn under fire år (se figur 7). Samtidig finner vi at økningen i arbeidstiden blant mødre er størst nettopp blant dem med barn i denne aldersgruppen.

Samlet sett har altså ulikhetene i arbeidstiden mellom sysselsatte fedre og mødre blitt særlig mye mindre i småbarnsfamiliene.

Figur 7. Faktisk arbeidstid.¹ Fedre og mødre etter yngste barns alder. 2006 og 2016. 4. kvartal

Fedre 2006 Fedre 2016 Mødre 2006 Mødre 2016
0-17 år 40 38.8 31.3 32.4
0-1 år 39.5 37.7 28.1 30.2
2-3 år 39.6 38 29.6 32
4-5 år 38.6 40.2 30.8 31.7
6-9 år 40.3 39.4 31.3 32.3
10-12 år 41.2 37.9 32.8 32.1
13-17 år 40.5 39.6 33 34.1
¹ Sysselsatte på jobb og faktisk arbeidstid (timer per uke) omfatter ikke dem som var midlertidig fraværende fra arbeidet i hele referanseuka.

Fortsatt er det slik at småbarnsperioden for mange faller sammen med stor innsats i en tidlig fase av yrkeslivet. Barnefamiliene må forholde seg til en rekke samfunnsendringer, for eksempel:

Dette er forandringer som også endrer rammene for foreldres tilpasninger mellom arbeid og familieliv. Mye tyder på at bildet av mannen som går inn i småbarnsfasen ved å jobbe enda mer, mens kvinnen går over på deltid eller går ut av arbeidsmarkedet, ikke er like riktig lenger. Iallfall viser tallene at mødre i arbeid nærmer seg den arbeidstiden fedrene har, og at dette også gjelder for dem som jobber ekstra lange dager, 40 timer og mer per uke (se figur 8).

Figur 8. Faktisk arbeidstid.¹ Fedre og mødre. 2006 og 2016. 4. kvartal

1-19 timer 20-36 timer 37-39 timer 40 timer og mer
Fedre 2006 6 15 38 41
Fedre 2016 6 18 40 36
Mødre 2006 16 40 28 16
Mødre 2016 15 35 31 19
¹ Sysselsatte på jobb og faktisk arbeidstid (timer per uke) omfatter ikke dem som var midlertidig fraværende fra arbeidet i hele referanseuka.

Foreldrerollen endres, men forskjeller består

Gir statistikken fra AKU holdepunkter for å hevde at kvinner og menn nå deler mer likt på omsorgen for barna og forsørgeransvaret for familien – altså hjemmearbeid og lønnsarbeid?

En tidsbruksundersøkelse fra USA har sammenlignet hvordan barnefamiliene balanserer jobb og familieliv. I undersøkelsen, som har sammenlignet årene 1965 og 2011, er tidsforbruk for mødre og fedre inndelt i tre kategorier: lønnet arbeid, husarbeid og omsorg for barn. Undersøkelsen viser at mor utfører langt flere timer både med omsorgsarbeid og lønnet arbeid i 2011 enn 46 år tidligere, mens timene med husarbeid er nesten halvert. Tilsvarende har far redusert timer med lønnsarbeid og økt både omsorgsarbeidet og husarbeidet, riktignok fra et svært lavt nivå i 1965. I 2011 var det derfor fortsatt slik at amerikanske mødre tilbrakte dobbelt så mange timer med omsorg og husarbeid som amerikanske fedre gjorde.

Her hjemme gir de nye tallene fra AKU også et sammensatt bilde av utviklingen. På den ene siden ser det ut til at noen forskjeller består:

  • Yngste barns alder fortsatt viktig for mødres sysselsetting
  • Arbeidsavtalen for fedre er heltid
  • Permisjon fra jobben regnet i hele uker i barnets første to leveår er langt kortere blant fedre enn blant mødre

Samtidig viser tallene at bildet endrer seg, og for noen forhold er endringene betydelige:

  • Fedres sysselsetting er noe redusert over tiårsperioden, mest hos de med de yngste barna
  • Mødrene nærmer seg samme nivå på midlertidig fravær som fedrene i familier hvor yngste barn er minst to år
  • Sysselsatte mødre nærmer seg den arbeidstiden fedre har ved at mødrene øker sin arbeidstid, mens fedrene samtidig reduserer sin

Statistisk sentralbyrå. (2017). Arbeidskraftundersøkelsen. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/aku

NOU 1996:13 (1996). Offentlige overføringer til barnefamilier. Kapittel 8. Permisjonsordninger og arbeidstidsbestemmelser for småbarnsforeldre. Oslo: Barne- og familiedepartementet.

Statistisk sentralbyrå. (2017). Fødte. Hentet fra https://www.ssb.no/fodte

Statistisk sentralbyrå. (2017). Prisindeks for brukte boliger. Hentet fra https://www.ssb.no/bpi

Egge-Hoveid, K. & Sandnes, T. (2013). Kvinners og menns tidsbruk i ulike livsfaser og familietype. Rapporter 45/2013. Hentet fra https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/_attachment/143501?_ts=141b700dc88

Hamre, K. (2017). Fedrekvoten – mer populær enn noen gang: Fedrekvotens historiske utvikling. Samfunnsspeilet, nr. 1/2017. Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/fedrekvoten-mer-populaer-enn-noen-gang--298200

Horgen, E., H. (2017). Åtte år med nedgang i sysselsettingsprosenten. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/atte-ar-med-nedgang-i-sysselsettingsprosenten

Kitterød, R. H. (2012). Fedre deltar mer i husarbeid og omsorg: Foreldrenes tidsbruk. Samfunnsspeilet nr. 4/2012. Hentet fra https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/fedre-deltar-mer-i-husarbeid-og-omsorg

Kitterød, R. H. (2005). Han jobber, hun jobber, de jobber: Arbeidstid blant par av småbarnsforeldre. Rapporter 2005/10. Hentet fra http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_200510/rapp_200510.pdf

Kitterød, R. H. & Kjeldstad, R. (2002). Endringer i mødres og fedres arbeidstid på 1990-tallet. Samfunnsspeilet, nr. 4-5/2002. Hentet fra http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/endringer-i-modres-og-fedres-arbeidstid-paa-1990-tallet

Kitterød, R. H. & Roalsø, K.-M. (1996). Arbeidstid og arbeidstidsønsker blant foreldre. Samfunnsspeilet nr. 1/1996. Hentet fra http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/arbeidstid-og-arbeidstidsonsker-blant-foreldre

Næsheim, H. & Villund, O. (2013) Deltidsarbeid – blir forskjellene utjevnet? Sysselsetting – deltid blant kvinner og menn. Samfunnsspeilet nr. 2/2013. hentet fra http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/deltidsarbeid-blir-forskjellene-utjevnet

Parker, K. & Wang, W. (2013). Modern Parenthood. Roles of moms and dads converge as they balance work and family. PewResearchCenter. Hentet fra http://www.pewsocialtrends.org/2013/03/14/modern-parenthood-roles-of-moms-and-dads-converge-as-they-balance-work-and-family/

Patten, E. (2015). How American parents balance work and family life when both work. PewResearchCenter. Hentet fra http://www.pewresearch.org/fact-tank/2015/11/04/how-american-parents-balance-work-and-family-life-when-both-work/

Stabell, C. (2017). Barnehagedekning før og nå. Hentet fra http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/barnehagedekning-for-og-na

Torp, H. (2002). Faktisk og ønsket arbeidstid i Europa: Forskjeller mellom kvinner og menn. Søkelys på arbeidsmarkedet, 19 (1): 11-22.

Statistisk sentralbyrå. (2017). 6 av 10 høyere utdanninger fullføres av kvinner. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/6-av-10-hoyere-utdanninger-fullfores-av-kvinner 

Statistisk sentralbyrå. (2015). Barn i familien påvirker også fedres avtalte arbeidstid. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/barn-i-familien-pavirker-ogsa-fedres-avtalte-arbeidstid

Kontakt