Hvordan overvåke pensjoneringsatferden?

Formålet med prosjektet har vært å vurdere i hvilken grad arbeidsmarkedsstatistikken er egnet til å belyse hvordan pensjonsreformen fra 1. januar 2011 vil påvirke folks deltakelse i arbeidsmarkedet. Et av målene med reformen har vært å få flere til å stå lenger i arbeid før de pensjonerer seg.

De statistikkene som har vært vurdert her er intervjuundersøkelsen Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Fordi man ikke bare ønsker data om sysselsetting, men også om man mottar pensjoner, har vi sett på et datasett kalt System for persondata (SFP) hvor den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er utvidet til å omfatte også de ikke-sysselsatte og hvor det for begge grupper er opplysninger om de mottar ulike former for pensjoner.

Begge datagrunnlagene er aktuelle for å beskrive pensjoneringsatferden. AKU har betydelig kortere produksjonstid enn registerdata, men er en utvalgsundersøkelse hvor det å gi tall for svært detaljerte aldersgrupper innebærer at utvalgsusikkerheten blir stor. SFP på sin side, er basert på fulltelling som gjør det mulig å gi detaljerte fordelinger og å følge individer over tid. I SFP lages det imidlertid tall bare for november måned hvert år og med lenger produksjonstid enn AKU – også om man bare anvender årsgjennomsnitt fra AKU.

Et hovedspørsmål i rapporten er i hvilken grad AKU er egnet til å vise utvikling i sysselsettingsprosenter for ettårige aldersgrupper. Tall for 2006 – 2009 viser at AKU gir et godt bilde av større strukturelle forskjeller i nivåtall for sysselsettingsprosenter også når vi går ned på detaljerte aldersgrupper. Ifølge AKU synker andelen sysselsatte i 2008 fra 70 prosent i alderen 60 – 61 år til 57 prosent for 62- åringer og deretter videre ned til 30 prosent blant 66-åringene, med en videre nedgang til 18 prosent i aldersgruppen 67 – 69 år og 6 prosent i aldersgruppen 70 – 74 år. I de to sistnevnte aldersgruppene er tallene så små for hver ettårige gruppe at de blir slått sammen. Nivåtallene over sysselsettingsprosenter i SFP er rimelig konsistente med AKU for den detaljerte aldersgrupperingen.

Når det gjelder utvikling fra år til år i sysselsettingen, viser tall for årene 2007 – 2009 at endringene var for små til at AKU gav resultater på ettårige aldersgrupper som er til å stole på. Dette gjaldt når vi så på årsgjennomsnitt, og for kvartalstall er utvalgsusikkerheten enda større. Om AKU vil vise signifikante effekter av pensjonsreformen, må derfor endringene være en del større enn de endringene vi har hatt de siste årene. I 2011 vil SSB vurdere kostnader og gevinster ved å øke utvalget i AKU for de mest aktuelle aldersgruppene. SFP er en totaltelling og endringene må være svært små for at ulike feilkilder ved registertallene skal gi for usikre tall. I rapporten drøftes også muligheter for å skille de endringer i sysselsettingsprosenten som følger av pensjonsreformen, fra de endringer som følger av andre årsaker som konjunkturutvikling og mer langsiktige strukturelle endringer.

Et annet hovedspørsmål er om AKU er egnet til å belyse hvor mange som kombinerer jobb og pensjon. Svaret er per i dag nei, fordi det ikke er direkte spørsmål i AKU om man mottar noen form for pensjon. SSB planlegger i 2011 å begynne å koble data fra NAV over pensjonsmottakere på AKU. I SFP er registre over pensjoner koblet til. For 2008 viser registertallene at det blant 62-åringene er 4 prosent som kombinerer sysselsetting med AFP, og denne andelen er stabil på 4 – 5 prosent i årskullene 62 – 66 år. Andelen som er ikke-sysselsatte med AFP, øker med alderen, fra 7 prosent blant 62- åringene til 20 prosent blant 66-åringene. For SFP vil man i 2011 vurdere muligheten for å lage kvartalstall.

Et siste hovedspørsmål er hvor mange eldre som ønsker arbeid. AKU kartlegger dette. I 2009 var det 11 prosent av de ikke-sysselsatte 60 – 61 år som uttrykte ønske om inntektsgivende arbeid. Denne andelen falt til 7 prosent fram mot 67- årsalderen, for deretter å halveres fram mot 70-årsalderen. De fleste av de som ønsker arbeid, blir ikke definert som arbeidsledige, fordi de ikke også oppfyller betingelsene om å ha søkt arbeid siste fire uker og å være umiddelbart tilgjengelige.

Arbeidet med rapporten ble finansiert av Arbeidsdepartementet, og vil bli fulgt opp videre i 2011.