Hvordan utvikler ledigheten seg?

En sannsynlig forklaring på dette er den kraftige veksten i yrkeshemmede som er registrert i Aetat og hvordan denne gruppen klassifiseres i de to statistikkene. I Aetat blir personer som de har definert som yrkeshemmet (ikke tilgjengelig for ordinært arbeid) konsekvent holdt utenfor statistikken over registret helt ledige. I AKU vil den samme gruppen derimot komme med hvis de svarer at de er helt uten arbeid og har søkt arbeid i løpet av de siste fire uker og i tillegg kan starte arbeid i løpet av to uker.

Veksten i antall yrkeshemmede som har kontakt med Aetat skyldes blant annet overføring av ansvar for attføring fra trygdeetaten til Aetat. Det at flere yrkeshemmede enn før har kontakt med Aetat, kan ha bidratt til at de er mer fokusert på å komme ut i arbeid, og derfor i større grad enn før oppgir både ønske om arbeid og søkeaktivitet i AKU. Det AKU viser er at tallet på arbeidsledige som oppgir at de har brukt Aetat i søking etter arbeid har økt i en periode hvor tallet på registrert arbeidsledige har falt.

I den løpende AKU identifiserer man ikke eksplisitt personer som er registrert som yrkeshemmede i Aetats registre. Det er derfor ikke mulig å si presist hvor mange yrkeshemmede som inngikk i AKUs tall. Totalt viser AKU 110 000 ledige i 1.kvartal 2005. De data vi har, tyder på at det var en beskjeden del av de rundt 95 000 som var registrert som yrkeshemmede hos Aetat. Men tallet synes altså å ha økt.

Når man skal vurdere utviklingen i ledigheten fra de to datakildene, må man også ha i mente at det også finnes andre ulikheter av definisjonsmessig natur, samt at det er utvalgsusikkerhet knyttet til AKU-tallene.