Ikke-vestlige innvandreres forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og velferdsordninger i ulike livsfaser

Rapporten beskriver ikke-vestlige innvandrergruppers forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og offentlige ytelser/tiltak i tre ulike livsfaser, det vi kaller etableringsfasen, den etablerte fasen og avgangsfasen. I analysen av hver livsfase beskrives bevegelser i og utenfor arbeidsmarkedet fra 2002 til 2006 blant personene som befant seg i den aktuelle fasen i 2002 og som fortsatt var bosatte i Norge i 2006. I hver livsfase jamføres innvandrere med ulik landbakgrunn med resten av befolkningen, dvs. bosatte eksklusive innvandrere og etterkommere. Denne tilnærmingen gjør det mulig å følge over tid befolkningsgrupper som har et nokså likt utgangspunkt i startåret 2002, både hva gjelder alder og forhold til arbeidsmarkedet. Rapporten skiller seg således fra tradisjonell statistikk som ofte gjelder hele befolkningen, beskriver nivåtall og nettoendringer uten å følge individers bevegelser, og begrenser seg til sysselsettingssituasjonen alene eller forholdet til én offentlig ytelse.

For november hvert år har vi registerbaserte data om bosatte er sysselsatte, registrert arbeidsledige, på et sysselsettingstiltak, under utdanning, eller kan knyttes til ulike typer offentlige ytelser og tiltak. En person kan på tellingstidspunktet være aktiv i flere av disse statusene samtidig, f.eks. både sysselsatt og mottaker av en offentlig ytelse. Vi har valgt å knytte personene til én status basert på følgende hovedprioritering av statusene: sysselsetting, sysselsettingstiltak, attføringstiltak, arbeidsledighet, tidsbegrenset uførhet og noen spesielle grupper langtidssykemeldte, under utdanning, varig uførepensjon, annen attføring (rehabilitering), alderspensjon, AFP-pensjon, yrkeshemmede ikke i tiltak, etterlattepensjon, enslig forsørgerstønad, og sosialhjelp. Denne prioriteringen betyr at kun personer som har sosialhjelp som eneste status, klassifiseres i statusen sosialhjelp. En person som er student med deltids jobb, klassifiseres som sysselsatt, mens en person som er arbeidsledig og i utdanning, klassifiseres som arbeidsledig, osv. Etter å ha gjort denne prioriteringen, har vi ut fra formålet med analysen valgt å gruppere statusene slik i 2006: sysselsatt, registrert arbeidsledig eller på sysselsettingstiltak, AFP-/ alderspensjon, helserelaterte ytelser, under utdanning, bare sosialhjelp og restgruppen annen status.

Analysen av etableringsfasen gjelder bosatte som i 2002 var 20-28 år og registrert arbeidsledige eller på sysselsettingstiltak, under utdanning eller på opplæringstiltak, kun sosialhjelpsmottakere, eller deltidssysselsatte under utdanning. Innvandrere med botid i Norge på under 3 år holdes utenfor i etableringsfasen. Dette er altså grupper som ikke har etablert seg skikkelig i arbeidsmarkedet i startåret 2002. Analysen fokuserer på hvor store andeler av disse personene som er blitt sysselsatte i 2006. Mens sysselsettingsprosenten i SSBs ordinære statistikker er beregnet med utgangspunkt tverrsnittsdata for alle bosatte 15-74 år, ser vi her på hvor stor andel av personene som var i en bestemt livsfase i 2002, som er sysselsatte i 2006. Andelen i etableringsfasen som har gått fra å være uetablert i arbeidsmarkedet i år 2002 til å være sysselsatt i år 2006, er høyest i resten av befolkningen dvs. bosatte eksklusive innvandrere og etterkommere (68,7 %), og lavest blant innvandrere fra Afrika (44,2 %). Andelen varierer imidlertid mye mellom land i Afrika, fra 50,9 % (Marokko) til 37,7 % (Somalia). Innen Asia varierer andelen som er blitt sysselsatt i 2006, fra 69,6 % (Filippinene) til 48,8 % (Irak). Innen Øst-Europa varierer andelen fra 66,8 % (Bosnia-Hercegovina) til 59,8 % (Serbia og Montenegro). Innen Sør- og Mellom-Amerika kommer de fleste fra Chile, hvorav 54,4 % er blitt sysselsatte i 2006. For de som ikke har blitt sysselsatte, viser rapporten andelen som har gått over i andre statuser, f.eks. helserelaterte ytelser.

I analysen av etableringsfasen beskrives også forskjeller mellom førstegenerasjons innvandrere og etterkommere. Blant pakistanske etterkommere som var i etableringsfasen i 2002 og som fortsatt var bosatte i 2006, er 62,8 % blitt sysselsatte i 2006, mot 55,9 % av førstegenerasjonen fra Pakistan.

Den etablerte fasen gjelder bosatte som i 2002 var 31 – 45 år og sysselsatte. Dette er altså en gruppe som i 2002 hadde lykkes med å etablere seg i arbeidsmarkedet.

Analysen fokuserer på om de fortsatt var sysselsatte i 2006. Andelen i denne fasen som fortsatt er sysselsatte i 2006, er høyest i resten av befolkningen (91,1 %), dvs. bosatte eksklusive innvandrere og etterkommere, og lavest blant innvandrere fra Afrika (72,9 %). Andelen varierer imidlertid mellom land i Afrika, fra 84,5 % (Ghana) til 54,1 % (Somalia). Innen Asia varierer andelen fra 86,5 % (Filippinene) til 61,2 % (Irak), innen Sør- og Mellom-Amerika fra 81,6 % (Chile) til 75,7 % (Brasil), og innen Øst-Europa fra 92,2 % (Tsjekkia) til 76,8 % (Serbia og Montenegro). For personene som ikke lengre var sysselsatte i 2006, viser rapporten andelen som har gått over i andre statuser, f.eks. helserelaterte ytelser.

Avgangsfasen gjelder bosatte som i 2002 var 51 – 65 år og sysselsatte. Også dette er altså en gruppe som har lykkes med å etablere seg på arbeidsmarkedet. Analysen fokuserer på hvor store andeler som forlater arbeidsmarkedet før vanlige aldersgrenser for pensjonering. Hvilke befolkningsgrupper som har høyest andel fortsatt sysselsatte i 2006, varierer her etter alder. Blant de yngste (55-61 år i 2006) er andelen høyest i resten av befolkningen (90,6 %), mot 77,5 – 82,1 % blant innvandrere fra de ulike ikke-vestlige verdensdelene. I den midtre aldersgruppen (62-66 år i 2006) er det liten forskjell mellom andelen fortsatt sysselsatte i resten av befolkningen (63 %) og i de ulike verdensdelene (62,4 – 65,5 %). Andelen fortsatt sysselsatte blant de eldste (67-69 år i 2006) er 43,4 % i resten av befolkningen, mot 48,1 % blant innvandrere fra Asia og 50,6 % blant de fra Øst-Europa. I denne eldste gruppen er det svært få innvandrere fra Afrika og Sør- og Mellom-Amerika. I alderen 62-69 år er altså andelen fortsatt sysselsatte blant innvandrere fra flere av de ikke-vestlige verdensdelene på samme nivå eller høyere enn i resten av befolkningen. Merk her at muligheten til å gå av med AFP-pensjon i alderen 62-66 år gjelder bare for personer som har denne ordningen gjennom tariffavtale, dvs. i offentlig sektor og i deler av privat sektor, og ikke-vestlige innvandrere er underrepresentert i nettopp offentlig sektor. Mange innvandrere har dessuten kort arbeidserfaring i Norge og dermed lite pensjonsopptjening, noe som kan gi incentiv til å stå lengre i jobb. For de som slutter å arbeide viser rapporten hvilke type statuser de går til. Når det gjelder bevegelse fra sysselsetting i 2002 til helserelaterte ytelser i 2006 blant de som var 55-66 år i 2006, er andelen noe høyere blant ikke-vestlige innvandrere enn i befolkningen ellers. Det er særlig flyktninger og personer med relativt kort botid som bidrar til dette.

Resultatene i de tre fasene sees ikke i forhold til hverandre i denne rapporten, av flere grunner. For det første har personene i de ulike fasene et ulikt utgangspunkt i arbeidsmarkedet. Etableringsfasen gjelder personer som i startåret for analysen (2002) ikke var skikkelig etablerte i arbeidsmarkedet og som det slik sett stod dårlig til med, mens analysen av den etablerte fasen og avgangsfasen gjelder personer som var sysselsatte i startåret. For det andre vil en gruppe (f.eks. innvandrere fra Afrika) i én livsfase ikke være sammenliknbar med samme gruppe i en annen fase, som følge av endringer over tid i landbakgrunn, andel flyktninger, konjunkturer, m.m. For det tredje varierer det mellom fasene hva som kan sies å være et suksesskriterium i resultatåret sett fra samfunnets og den enkeltes ståsted. I etableringsfasen trenger det f.eks. ikke å være negativt om en høy andel er i utdanning i resultatåret, selv om de kunne vært sysselsatte i stedet. I avgangsfasen trenger ikke avgang fra yrkeslivet i form av overgang til AFP- eller alderspensjon å være noe negativt, selv om de kunne vært sysselsatte i stedet. Merk også at retten til en del typer offentlige ytelser og tiltak er begrenset til personer som har vært i arbeid Norge, noe som for enkelte grupper kan bety at sosialhjelp er en av få ytelser de har adgang til. Resultatene for en befolkningsgruppe i en bestemt livsfase i 2002, f.eks. for afrikanere i avgangsfasen, kan heller ikke brukes til å forutsi hvordan det vil gå med afrikanere som beveger seg over i avgangsfasen i framtiden, f.eks. i 2020, som følge av at gruppen i 2020 kan ha en annen sammensetning enn samme gruppe i 2002, at konjunkturene i arbeidsmarkedet varierer over tid, m.m.

Prosjektstøtte: Arbeidet er utført som et oppdrag for Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).