Innvandrere i og utenfor arbeidsmarkedet

Arbeidsmarkedet er en av de viktigste arenaene for integrering av innvandrere i samfunnet. Sysselsetting er nøkkelen til økonomisk selvforsørgelse, men også til et sosialt fellesskap med gode muligheter for å tilegne seg språkferdigheter, kultur og etablere sosiale nettverk. I denne artikkelen skal vi blant annet følge utviklingen på arbeidsmarkedet over en periode på 14 år som er preget av skiftende konjunkturer, men også store endringer i innvandringsmønsteret. Ikke minst gjelder dette tilstrømningen av arbeidsinnvandrere etter EU-utvidelsen i 2004.

Det er imidlertid en kjensgjerning at andel sysselsatte blant innvandrere varierer mye fra gruppe til gruppe. Vi vil derfor også se nærmere på gruppen av innvandrere som ikke er sysselsatt. Mange av disse innvandrerne forbereder seg til arbeidsmarkedet gjennom utdanning, introduksjonsprogram for flyktninger, eller er registrert som aktive jobbsøkere hos NAV, ikke minst i den første fasen etter bosetting.

Også blant de sysselsatte kan det være en del variasjoner, blant annet hvor mye man jobber, det vil si avtalt arbeidstid per uke. Vi skal derfor avslutte med å se på utbredelsen av heltids- og deltidsstillinger i de ulike innvandrergruppene.

Mindre avstand i sysselsettingen

Perioden 2002–2016 innledes med en viss nedgang i sysselsettingen, som stagnerer i 2004. Året etter følger en vekstperiode som kulminerer i 2008. Økningen fra 2004 til 2008 er relativt sett sterkest blant innvandrere der sysselsettingen går opp med 7,6 prosentpoeng, fra 56,6 til 64,2 prosent. En viktig drivkraft i denne utviklingen har vært tilstrømningen av arbeidsinnvandrere fra EU-landene i Øst-Europa etter EU utvidelsen i 2004. Men også for flyktninger ser vi en markant vekst fra 50,0 til 56,2 prosent i denne fireårsperioden.¹ I resten av befolkningen ser vi derimot en litt svakere vekst i sysselsettingen fra, 70,4 til 72,4 prosent i perioden 2004–2008.

Ved utgangen av 2008 inntreffer finanskrisen, og den setter sitt preg på sysselsettingen de etterfølgende årene. Blant innvandrere i alt ser vi at sysselsettingen går ned med 2,5 prosentpoeng fra 2008 til 2010. I flyktninggruppen er nedgangen enda sterkere, 5,4 prosentpoeng. I denne gruppen går sysselsettingen ytterligere noe ned fram mot 2014. For innvandrergruppen totalt viser sysselsettingen en svak økning, uten at den når opp igjen til 2008-nivået. Ser vi på resten av befolkningen, er det en nedgang på 2,3 prosentpoeng mellom 2008 og 2010, og deretter en svak, men jevn nedgang fram til 2014.

Et problem med hensyn til kontinuiteten er at det i 2015 oppstår et brudd i tidsserien på grunn av overgang til nytt datagrunnlag, den såkalte A-ordningen. Vi kan med andre ord ikke slå helt fast hvor mye av nedgangen fra 2014 til 2015 som skyldes konjunkturmessige forhold, og hvor mye som kan relateres til et nytt datagrunnlag. Tallene for 2015 viser imidlertid en andel sysselsatte på 60,3 prosent blant innvandrerne og 67,2 prosent i resten av befolkningen. Blant flyktninger var sysselsettingen 47,3 prosent. Fra 2015 til 2016 var det bare marginale endringer i disse andelene (tall for flyktninger per 2016 er ikke tilgjengelig før årsskiftet 2017/2018).

Når vi ser på forskjellen i sysselsetting mellom innvandrere og resten av befolkningen, innsnevres denne betraktelig mellom 2004 og 2014, fra nesten 14 til 6 prosentpoeng. Dette skyldes blant annet en økende andel alderspensjonister mellom 67 og 74 år i befolkningen utenom innvandrergruppen, mens innvandringen særlig har vært preget av arbeidsinnvandrere og andre grupper i den mest yrkesaktive alderen. I årene 2015 og 2016 har differansen mellom innvandrere og resten av befolkningen ligget på 6,9 og 6,5 prosentpoeng.

Også når det gjelder flyktninger, er sysselsettingsgapet redusert noe i løpet av denne tiårsperioden, men på langt nær så mye, fra 24,2 prosentpoeng i 2004 til 19,7 i 2014. Denne differansen har ligget nokså stabilt i underkant av 20 prosentpoeng siden 2010.

Omskiftelige konjunkturer, men forskjellene mellom innvandrerne består

Selv om avstanden mellom innvandrere og resten av befolkningen er snevret inn i løpet av de siste 14 årene, holder avstanden mellom de ulike innvandrergruppene (basert på verdensregioner) seg noenlunde stabil gjennom mesteparten av perioden (se figur 2). Det vil si at de fleste gruppene påvirkes av konjunkturene omtrent i samme grad, men nivåforskjellene mellom dem er iøynefallende. Grovt sett kan vi dele innvandrerne i fire strata etter hvor høyt sysselsettingsnivå de har:

1. Norden, Vest-Europa og EU-landene i Øst-Europa. Innvandrerne fra disse områdene er dominert av arbeidsinnvandrere og ligger omtrent på nivå som for resten av befolkningen gjennom mesteparten av perioden 2002–2014. Etter 2010 ligger imidlertid både den nordiske gruppen og innvandrerne fra EU-landene i øst høyere. Det kan ellers poengteres at innvandrerne fra EU-landene i øst er en særlig konjunkturutsatt gruppe, og de hadde den mest markante nedgangen i sysselsettingen i perioden 2007–2009. Den nordiske gruppen var på den annen side minst berørt av konjunkturomslaget i 2008.
2. Øst-Europa utenom EU, Nord-Amerika og Oseania og Sør- og Mellom-Amerika. Disse gruppene hadde gjennom perioden vi ser på, en sysselsetting på mellom 55 og 66 prosent. Den østeuropeiske og latinamerikanske gruppen har et stort innslag av flyktninger (inkludert familietilknyttede) med relativt lang botid i Norge fra henholdsvis Balkanlandene og Chile, mens den nordamerikanske gruppen er særlig preget av arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere. Det må også bemerkes at denne gruppen har en relativt høy gjennomsnittsalder, sammenliknet med andre innvandrere.
3. Asia. For denne gruppen kan vi observere en sysselsettingsandel på mellom 50 og 57 prosent i perioden 2002–2014. Denne gruppen er ganske sammensatt og består blant annet av arbeidsinnvandrere med familiegjenforente fra Pakistan og Tyrkia (bosatt tidlig på 1970- tallet), flyktninger fra Irak og Afghanistan (med mye innvandring etter år 2000) og mer etablerte flyktninger som dem fra Vietnam og Sri Lanka (bosatt på 1980-tallet) samt familieinnvandrere fra Thailand og Filippinene (1990-tallet og utover).
4. Afrika. Innvandrere fra Afrika hadde en sysselsetting på mellom 41 og 49 prosent i denne perioden. Somaliske flyktninger, som i hovedsak bosatte seg etter år 2000, utgjør en stor gruppe av disse innvandrerne, men vi finner også et økende antall flyktninger fra Eritrea etter 2007. I motsetning til de øvrige innvandrergruppene hadde den afrikanske gruppen fortsatt nedgang i sysselsettingen i årene etter 2009, noe som blant annet må ses på bakgrunn av en relativt stor tilstrømning av flyktninger disse årene.

Vi skal i de neste kapitlene også belyse de gruppene som ikke er sysselsatte, og blant annet se på aktiviteter som innebærer forberedelser til arbeidsmarkedet, som utdanning og jobbsøking (gjennom NAV). Når disse gruppene føyes til dem som er i jobb, blir forskjellene mellom innvandrergruppene mindre.

Mange ikke-sysselsatte tar utdanning eller søker jobb

Ved hjelp av SSBs System for persondata (SFP) skal vi se nærmere på sysselsetting, registrert ledighet og statuser utenfor arbeidsstyrken. I dette kapitlet er øvre aldersgrense satt til 66 år, og det må presiseres at personene i datamaterialet som benyttes her, kun får tildelt én status. Denne anses som den viktigste, eller er den eneste kjente statusen. Framstillingen baserer seg på 2015-årgangen, som er den nyeste tilgjengelige i SFP.

Høyest andel sysselsatte i alderen 15-66 år finner vi som ventet blant de nordiske innvandrerne (78 prosent), etterfulgt av de øvrige vesteuropeiske innvandrerne samt dem fra EU-landene i øst som begge ligger på rundt 70 prosent sysselsatte (se figur 3). Innvandrerne fra Øst-Europa utenom EU, Nord-Amerika og Oseania samt Latin-Amerika befinner seg også her i et mellomsjikt, med andeler sysselsatte på mellom 62 og 65 prosent. Dernest kommer de asiatiske innvandrerne med 54,2 prosent sysselsatte og de afrikanske med 41,2 prosent. Til sammenlikning utgjør sysselsatte i befolkningen 15–66 år, eksklusive innvandrere, 73,2 prosent.

I arbeidsstyrken er også registrerte arbeidsledige inkludert. Dette er personer som er disponible på arbeidsmarkedet, og som er registrert helt ledige. I denne artikkelen behandler vi dem som er registrert helt ledige, sammen med personer som deltar på ordinære arbeidsmarkedstiltak, under fellesbetegnelsen «arbeidssøkere». For enkelhets skyld omtaler vi derfor sysselsatte og arbeidssøkere i denne artikkelen som «i arbeidsstyrken», selv om altså arbeidsstyrken normalt ikke omfatter personer på arbeidsmarkedstiltak.

Det går fram av figur 3 at innvandrere fra Afrika og EU-land i Øst-Europa har de høyeste andelene arbeidssøkere på rundt 7 prosent, men også de fra Latin-Amerika, Øst-Europa utenom EU og Asia ligger høyt over resten av befolkningen (på 1,8 prosent) med andeler på litt under 6 prosent. I de øvrige gruppene er andelen arbeidssøkere atskillig lavere, fra omtrent 1 til 1,5 prosentpoeng (Nevneren for disse prosentandelene er bosatte personer. Dermed blir nivået noe lavere enn når arbeidsstyrken brukes som nevner, slik man ofte gjør i offisiell statistikk.)

Hver femte afrikanske innvandrer i utdanning

SFP-registeret gir også opplysninger om ikke-sysselsatte som har en igangværende utdanning, det vil si en aktivitet som vanligvis tar sikte på å styrke ens posisjon på arbeidsmarkedet. I så henseende skiller den afrikanske gruppen seg mye ut, idet så mange som 21 prosent er under utdanning. Det må understrekes at også deltakelse i den obligatoriske introduksjonsordningen her er definert som utdanningsaktivitet og utgjør litt under halvparten av den nevnte prosentandelen. Introduksjonsordningen er rettet mot nylig bosatte flyktninger og tilbyr språkopplæring og samfunnskunnskap på full tid i inntil to år. Denne ordningen har som mål å bidra til raskere innpass på arbeidsmarkedet og i utdanningsinstitusjonene, og er på mange måter å betrakte som en grunnutdanning for flyktninger (Blom og Enes 2015).

Asiatiske innvandrere er gruppen med den nest høyeste andelen som er under utdanning, 9,6 prosent. Av dem er omtrent en fjerdedel deltakere i introduksjonsordninger. Det er med andre ord langt færre som deltar i disse ordningene i denne gruppen enn i den afrikanske, noe som skyldes at sistnevnte gruppe består av en større andel flyktninger med kortere botid i Norge, blant annet fra Eritrea og Somalia. De øvrige innvandrergruppene, hvor det er få nyankomne flyktninger, og sysselsettingen gjennomgående er høyere enn i den asiatiske og afrikanske gruppen, har andeler under utdanning som ligger en del under resten av befolkningen, som har 9,4 prosent.

Reduserte forskjeller mellom innvandrergruppene

Når andelene i arbeidsstyrken og under utdanning slås sammen, kan vi konstatere en utjevning mellom innvandrere fra Asia og Afrika som begge får andeler litt i overkant av 69 prosent. Avstanden til de øvrige innvandrergruppene blir dessuten redusert ganske mye. I forhold til innvandrerne fra Øst-Europa utenom EU, Latin-Amerika og Nord-Amerika og Oseania, som har tilsvarende andeler på mellom 72 og 75 prosent, ser vi en viss tilnærming. Avstanden til innvandrerne fra Vest-Europa og EU-landene i Øst-Europa, som begge ligger på 79 prosent, er følgelig også en del redusert. For øvrig har både de nordiske innvandrerne og resten av befolkningen en andel i arbeidsstyrken og under utdanning på litt over 84 prosent.

Mange har ukjent status

Blant dem som er utenfor arbeidsstyrken og utdanning, er det en viss forekomst av helserelaterte ytelser (i hovedsak arbeidsavklaringspenger og varig uførepensjon) blant innvandrere fra Øst-Europa utenom EU og Asia, med rundt 11 prosent i begge grupper. Dette er imidlertid bare 1 prosentpoeng over tilsvarende gruppe i resten av befolkningen. 7,7 og 7,2 prosent av innvandrerne fra henholdsvis Latin-Amerika og Afrika er mottakere av helserelaterte ytelser. De øvrige gruppene ligger et stykke under dette nivået. Ellers finner vi en betydelig andel som mottar andre ytelser (i hovedsak sosialhjelp) blant afrikanske innvandrere, 8,3 prosent.

Med unntak av den afrikanske gruppen er det ukjent status som er den største kategorien blant innvandrere utenfor arbeidsstyrken. I gruppen med ukjent status inngår personer uten statusopplysninger i våre kilderegistre. Denne gruppen vil blant annet omfatte personer forsørget av familie eller ektefelle og personer i ikke-registrert arbeid som for eksempel familiearbeid uten lønn og svart arbeid. Dessuten vil vi her finne arbeidsledige som ikke er registrert hos NAV, og i tillegg personer som har utvandret uten å ha meldt fra om dette. Det er gruppen fra Nord-Amerika og Oseania som har desidert størst andel med ukjent status, 21,5 prosent. De øvrige innvandrergruppene ligger på mellom 15 og 17 prosent, med unntak av den nordiske som bare har 8 prosent med ukjent status.

For øvrig er andelen som mottar pensjoner, helt marginal blant innvandrere og utgjør kun 1,6 prosent i resten av befolkningen, i og med at øvre aldersgrense er satt til 66 år her.

Større andel menn enn kvinner i arbeidsstyrken og under utdanning

Det er større kjønnsforskjeller med hensyn til sysselsetting i innvandrergruppene  sammenliknet med befolkningen ellers (se figur 4). Vi ser at i gruppen EU etc. har menn en sysselsetting som er 4,5 prosentpoeng høyere enn kvinnenes, mens tilsvarende differanse i gruppen Afrika, Asia etc. er 5,4 prosentpoeng. Til sammenlikning ligger menn i resten av befolkningen 2,4 prosentpoeng over kvinnene hva sysselsetting angår.

Innvandrermenn fra EU etc. har noe høyere andeler arbeidssøkere enn kvinnene (5,6 mot 4,4 prosent). I den andre innvandrergruppen er det bare en marginal overvekt av menn, 6,0 mot 5,8 prosent. I resten av befolkningen er andelen arbeidssøkere atskillig lavere, 2,2 prosent (menn) og 1,4 prosent (kvinner).

Når det gjelder dem som er under utdanning (det vil si som eneste registrerte aktivitet og ikke i kombinasjon med sysselsetting eller andre statuser), er det også en viss overvekt blant menn i gruppen Afrika, Asia etc. (12,2 mot 10,9 prosent), mens det forholder seg motsatt i gruppen EU etc. samtidig som andelene er mye lavere, 4,7 (kvinner) mot 3 prosent (menn). I resten av befolkningen er det bare en liten forskjell i menns favør, 9,6 mot 9,3 prosent.

Betrakter vi andelene i arbeidsstyrken og under utdanning sammenlagt, er det en differanse i menns favør på 6,9 prosentpoeng i gruppen Afrika, Asia etc. (74,1 mot 67,2 prosent) og 4 prosentpoeng i gruppen EU etc. (81,6 mot 77,6 prosent). I resten av befolkningen ligger menn 3,5 prosentpoeng over kvinnene (86,1 mot 82,6 prosent). Sammenliknet med kjønnsdifferansene blant kun sysselsatte, ser vi at kjønnsulikhetene er noe høyere i innvandrergruppen Afrika, Asia etc. og i resten av befolkningen når hele arbeidsstyrken og de under utdanning slås sammen. Blant innvandrere fra EU etc. ser vi at kjønnsulikheten blir noe mindre.

Foruten kjønnsdifferansene er avstandene til resten av befolkningen et annet aspekt ved figur 4. Når hele arbeidsstyrken og de som er under utdanning ses under ett, reduseres avstanden mellom dem fra Afrika, Asia etc. og resten av befolkningen,  sammenliknet med andelene for kun sysselsatte. Vi kan konstatere at differansen for menn går ned fra 18,4 til 12 prosentpoeng, og for kvinner fra 21,4 til 15,4 prosentpoeng.

Det er for øvrig små kjønnsforskjeller blant innvandrerne hva de registrerte «passive» statusene angår. Derimot er det et markant skille i gruppen Afrika, Asia etc. når det gjelder ukjent status. Her har kvinner en andel på 17,4 prosent, mot 11,3 blant menn, noe som må ses i sammenheng med at mange i denne gruppen kvinner er hjemmeværende. Blant dem fra EU etc. ligger også kvinner noe høyere, 16,5 mot 14,2 prosent blant menn. I resten av befolkningen er ukjent status helt marginal for begge kjønn, rundt 3 prosent.

Mange forbereder seg på arbeidsmarkedet de første årene i Norge

Det går et tydelig skille ved fire års botid når det gjelder sysselsetting blant innvandrere fra Afrika, Asia etc. (se figur 5). Mens sysselsetting ligger på 33,7 prosent blant dem med botid på under 4 år, er den oppe i 56 prosent for dem med 4–6 års botid. For de påfølgende botidsgruppene er det ikke store forskjeller. Sysselsettingsnivået ligger tett opptil 60 prosent i botidsgruppene mellom 7 og 19 år. Vi kan konstatere høyest sysselsetting i gruppen Afrika, Asia etc. blant dem med botid 20–24 år (62,3 prosent) og litt lavere nivå blant dem med botid på 25 år og mer (58,2 prosent).

Også andelene arbeidssøkere følger dette mønsteret. Blant dem fra Afrika, Asia etc. med botid på under 4 år er den på 4,4 prosent, mens den er nesten dobbelt så høy i botidsgruppen 4–6 år. Nivået er omtrent det samme blant dem med botid 7-9 år. I botidsgruppene som følger er andelene arbeidssøkere avtakende, og er nede i 3,6 prosent blant dem med lengst botid i Norge.

Den store forskjellen i ledighet og sysselsetting ved fire års botid har sammenheng med at mange innvandrere fra Afrika, Asia etc. da begynner å etablere seg på arbeidsmarkedet etter en tilpasningsfase de første årene i Norge. Dette framkommer tydelig i andelen under utdanning som er på hele 25,5 prosent blant dem med botid under fire år. Av denne andelen er 14,7 prosentpoeng deltakere i introduksjonsordninger. Blant dem med botid utover 4 år er ikke introduksjonsordningen lenger aktuell. Andelen under utdanning er nede i 13 prosent i botidsgruppen 4–6 år og ligger enda lavere i de påfølgende gruppene etter botid. Blant dem som har bodd i Norge over 19 år, er deltakelse i utdanning helt marginalt.

Disse tallene viser at en ikke ubetydelig andel av innvandrere fra Afrika, Asia etc. tar utdanning i Norge. Når denne aktiviteten slås sammen med arbeidssøkere og sysselsatte (det vil si arbeidsstyrken), får vi et atskillig høyere nivå blant dem med botid på under 4 år, nærmere bestemt 63,6 prosent. I de tre påfølgende botidsgruppene (4–14 år) ligger disse andelene på mellom 76 og 79 prosent. Blant dem med botid mellom 15 og 24 år er nivået noe lavere, rundt 70 prosent, og blant dem med lengst botid er andelen i arbeidsstyrken/under utdanning nede i 63 prosent. Dette mønsteret må ses på bakgrunn av et høyere aldersnivå i gruppene med lenge botid i Norge, noe som blant annet gir seg utslag i større andeler som mottar helserelaterte ytelser. Blant dem med botid på 25 år og mer, ser vi for eksempel at så mange som en fjerdedel mottar slike ytelser.

For øvrig er andelen i ukjent status betraktelig lavere blant dem som har bodd mer enn fire år i Norge, fra 31 prosent (under 4 år) til 12,5 prosent (4–6 år), og deretter ser vi en jevn reduksjon av denne gruppen med økende botid. Dette mønsteret tyder på at mange innvandrere fra Afrika, Asia etc., blir forsørget av familie eller ektefelle de første årene i Norge, eller de får inntekter fra ikke-registrert arbeid. Det må også legges til at innvandrere som tar norsk grunnskole, ikke får registrert denne aktiviteten, og at en del kan ha utvandret uten å ha meldt fra om dette.

Botid har mindre å si for innvandrere fra EU etc.

Innvandrere fra EU etc. (se figur 5) viser et helt annet mønster når det gjelder sysselsetting og botid. Denne gruppen bærer tydelig preg av å være dominert av arbeidsinnvandrere, da botid spiller mindre rolle for sysselsettingsnivået. Blant dem med kortest botid, det vil si under fire år, er sysselsettingen oppe i 65 prosent, og blant dem med 4–6 års botid er den på 71 prosent. I botidsgruppene fra 7 til 24 år ligger andelen sysselsatte på mellom 76 og nærmere 80 prosent. Blant dem med botid utover 24 år er nivået litt lavere, noe som også her må ses i sammenheng med alderssammensetningen i denne gruppen.

Da sysselsettingsandelene er såpass høye, blir andelen i de øvrige statusene i denne innvandrergruppen atskillig mindre enn vi kunne observere blant dem fra Afrika, Asia etc. Vi kan imidlertid slå fast at det er en viss andel arbeidssøkere, 5 og 6 prosent, blant dem med botid på under 10 år, noe som må ses i sammenheng med økt ledighet i denne innvandrergruppen i løpet av 2015 (SSB 2016).

Ellers ser vi at utdanning er mindre utbredt i denne gruppen som ofte har en høyere yrkeskompetanse enn den andre innvandrergruppen som er mer flyktningdominert. Dessuten er introduksjonsordningen ikke et aktuelt tilbud for innvandrere fra EU etc. Betrakter vi andelene i arbeidsstyrken og under utdanning under ett, blir andelene følgelig bare marginalt høyere. Vi kan konstatere en andel på 74,5 prosent i gruppen med botid under 4 år, og et ganske jevnt nivå på rundt 81 og 82 prosent i botidsgruppene mellom 4 og 24 år. Blant dem som har lengst botid, er denne samlede andelen noe lavere, på 75,4 prosent.

Når det gjelder helserelaterte ytelser, ser vi tendenser til større andeler blant dem med lengre botid, men ikke i samme omfang som i gruppen fra Afrika, Asia etc. Botidsgruppen 25 år og mer har en andel mottakere av disse ytelsene på 14,4 prosent, og det er også et visst innslag av pensjonsmottakere, 3,6 prosent. For øvrig er det også blant dem fra EU etc. en høy andel med ukjent status i gruppen med kortest botid, 23,4 prosent. Heller ikke blant dem med 4–6 års botid er den helt ubetydelig, det vil si 16,3 prosent, men den er betraktelig mindre i de påfølgende botidsgruppene.

Svært ulikt mønster i de to innvandrergruppene etter alder

Det er en kjensgjerning at arbeid, utdanning, helserelaterte ytelser etc. i stor grad henger sammen med alder. Det man beskjeftiger seg med, eller de ytelsene man mottar, vil i stor grad være preget av den livsfasen man befinner seg i. Derfor skal vi i det følgende belyse ulike aldersgrupper og hvordan fordelingen innad i de to innvandrergruppene arter seg i forhold til resten av befolkningen (se figur 6).

Flere unge fra Afrika, Asia under utdanning enn i EU-gruppen

I den yngste aldersgruppen, 15–24 år, er som ventet utdanning den dominerende aktiviteten i alle tre befolkningsgrupper. Innvandrere fra Afrika, Asia etc. og resten av befolkningen ligger her helt likt med andeler på 41 prosent, mens de fra EU etc. har en andel som ligger 11 prosentpoeng under. Dette har trolig sammenheng med at mange i denne gruppen er arbeidsinnvandrere som allerede har den nødvendige yrkeskvalifiseringen når de bosetter seg i Norge for å ta arbeid. På den annen side har innvandrere fra EU etc. en andel sysselsatte som bare ligger 6 prosentpoeng under befolkningen ellers som har 49 prosent, mens de fra Afrika, Asia etc. har en tilsvarende differanse på 15 prosentpoeng.

Om vi ser vi bort fra ukjent status, er forskjellene for øvrig ganske små, men innvandrerne (i begge de geografiske gruppene) har noen få prosentpoeng høyere andeler arbeidssøkere og mottakere av andre ytelser enn befolkningen ellers. Til sammen har innvandrerne fra Afrika, Asia etc. en andel på 79 prosent i arbeidsstyrken eller under utdanning, mens de fra EU etc. ligger 3 prosentpoeng lavere. Jevnaldrende i den øvrige befolkningen har over 92 prosent i arbeidsstyrken eller under utdanning. For øvrig er andelene med ukjent status spesielt høy blant innvandrere fra EU etc. (22 prosent). Mange av dem er trolig ungdommer som forsørges av sine foreldre, eller de har utvandret uten å ha meldt fra om dette. Innvandrere fra Afrika, Asia etc. hadde 16,5 prosent i ukjent status.

Store forskjeller blant unge voksne

Når vi ser på aldersgruppen 25–34 år, er sysselsetting hovedaktiviteten hos alle, men forskjellene er store. Innvandrere fra EU etc. ligger omtrent 8 prosentpoeng lavere enn befolkningen utenom innvandrerne (som har 81 prosent sysselsatte), mens de fra Afrika, Asia etc. har en tilsvarende differanse på hele 26 prosentpoeng. Til gjengjeld har innvandrere fra Afrika, Asia etc. 6,6 prosentpoeng flere under utdanning. Andel arbeidssøkere blant innvandrere (i begge innvandrergrupper) er her noe høyere enn hos de yngre. Når hele arbeidsstyrken og utdanning betraktes under ett, er andelene 73,3 og 80 prosent for henholdsvis gruppen fra Afrika, Asia, etc. og EU etc., mens befolkningen for øvrig har 88,5 prosent. Ellers har innvandrere fra EU etc. litt lavere andel med ukjent status i denne aldersgruppen enn i den yngre.

Sysselsettingsnivået øker noe i alle tre befolkningsgrupper når de er mellom 35 og 44 år. Avstanden til resten av befolkningen blir dermed omtrent den samme som i den foregående aldersgruppen. Andelen arbeidssøkere blant innvandrerne er omtrent som i den yngre gruppen. Ser vi på dem som er under utdanning, er det bare innvandrere fra Afrika, Asia etc. som har en viss andel her (5,4 prosent). Sammenlagt har denne innvandrergruppen 74,6 prosent i arbeidsstyrken og under utdanning, mens de fra EU etc. og resten av befolkningen har henholdsvis 83,6 og 88,6 prosent. For øvrig har både innvandrere fra Afrika, Asia etc. og resten av befolkningen en andel mottakere av helserelaterte ytelser på godt over 7 prosent, mens denne andelen er helt marginal blant innvandrere fra EU etc. Ellers er det noen færre i ukjent status blant innvandrerne i denne alderen, det vil si 13 prosent i begge grupper.

Mest helserelaterte ytelser til innvandrere fra Asia og Afrika

Blant dem i alderen 45–54 år er sysselsettingsnivået noen få prosentpoeng lavere i alle tre grupper: EU etc. 76,4 prosent; Afrika, Asia etc. 58,6 prosent og resten av befolkningen 84 prosent. Andelen arbeidssøkere er lik i begge innvandrergrupper, 5,3 prosent, og det er bare innvandrere fra Afrika, Asia etc., som har en viss andel under utdanning, 2,8 prosent. Til sammen har denne gruppen en andel i arbeidsstyrken og under utdanning på 66,7 prosent, mot 82 prosent blant innvandrerne fra EU etc. og 86 prosent i resten av befolkningen. Det går ellers fram av figuren at helserelaterte ytelser begynner å få et større omfang i denne aldersgruppen, og at andelen mottakere er størst blant innvandrerne fra Afrika, Asia etc., 17,7 prosent.

Lavere sysselsetting hos alle i alderen 55–66 år

I den eldste aldersgruppen er sysselsettingen betydelig lavere i de tre gruppene vi ser på: innvandrere fra EU etc. 65,6 prosent; Afrika, Asia etc. 42 prosent og resten av befolkningen 68 prosent. Andel arbeidssøkere er noe mindre i begge innvandrergrupper sammenliknet med de yngre, mens utdanning er en helt marginal aktivitet hos alle. Ser vi på arbeidsstyrken og andelene under utdanning under ett, er innvandrere fra Afrika, Asia nede i 46,4 prosent, mens vi ser en tilnærming mellom innvandrere fra EU-landene og resten av befolkningen på rundt 70 prosent i hver gruppe. Ellers kan vi observere at en atskillig større andel fra Afrika, Asia i denne aldersgruppen mottar helserelaterte ytelser, 34 prosent, enn dem fra EU etc., 13 prosent, og resten av befolkningen, 21 prosent.

Heltidsarbeid mest utbredt i grupper med høy sysselsetting

Hvor mye jobber de yrkesaktive innvandrerne per uke, og hvordan er dette mønsteret sammenliknet med sysselsatte for øvrig? I denne oversikten er heltid definert som en avtalt arbeidstid på 30 timer og mer per uke, og hovedfokuset er på kjønn, siden det er klare forskjeller mellom menn og kvinner i så henseende, både blant innvandrere og i befolkningen ellers. Sysselsatte innvandrere i alt avviker ikke mye fra øvrige sysselsatte når det gjelder andel i heltidsstillinger (se figur 7), men likheten er størst blant menn, henholdsvis 86,6 og 87,7 prosent. Blant kvinner er forskjellen litt større, men likevel moderat, 66,7 prosent (innvandrere) mot 69,5 prosent (resten av befolkningen).

Både menn og kvinner fra EU-landene etc. har noe høyere andeler i heltidsstillinger enn sysselsatte i resten av befolkningen, med henholdsvis 91,3 og 71,5 prosent. Dette må ses på bakgrunn av den dominansen arbeidsinnvandrere har i denne gruppen. Det er grunn til å regne med at de som kommer til Norge for å ta arbeid, i hovedsak tar sikte på en heltidsjobb. På den annen side ser vi at menn og kvinner fra Afrika, Asia etc. har mye lavere andel heltidsansatte, henholdsvis 79,7 og 62,2 prosent.

Heltidsarbeid mer utbredt blant dem med lang botid

Heltidsarbeid er mye mer utbredt i grupper med lengre botid. Tabell 1 viser at menn fra Afrika, Asia etc. med botid på under 7 år ligger et stykke under snittet for menn i alt med denne landbakgrunnen. Gruppene med botid på mellom 7 og 19 år ligger omtrent på dette snittet, mens de som har botid på 20 år og mer, har andeler i heltidsstillinger omtrent på nivå med innvandrermenn i alt og menn i resten av befolkningen.

Innvandrerkvinnene fra Afrika, Asia etc. med botid på under 10 år ligger et stykke under snittet for kvinnene med denne landbakgrunnen heltidsarbeidende, mens de med botid 10–14 år ligger tett opptil snittet. De med botid 15–19 år ligger et par prosentpoeng over, mens de med en botid på 20 år og mer har andeler i heltidsstillinger, som overstiger nivået blant kvinner i resten av befolkningen med 3–4 prosentpoeng.

Botid mindre viktig for dem fra EU etc.

Blant innvandrermenn fra EU etc. ser botid ut til å ha liten betydning for omfanget av heltidsarbeid. Det er liten forskjell mellom botidsgruppene, og de fleste ligger på gjennomsnittsnivået for menn med denne landbakgrunnen. Det er bare de som har lengst botid, 25 år og mer, som ligger under dette snittet, med en andel på 87,7 prosent, som er helt på nivå med menn i resten av befolkningen.

Blant kvinnene fra EU etc. er det noe større forskjell mellom botidsgruppene, men variasjonene er likevel mindre enn blant kvinner fra Afrika, Asia etc. De som har botid under 7 år, ligger litt under snittet for kvinner fra EU etc., men de er likevel omtrent på nivå med kvinnene i befolkningen ellers. Blant dem med botid på 10 år og mer ligger disse andelene mellom 4 og 8 prosentpoeng over.

Tabell 1.Sysselsatte innvandrere etter landbakgrunn, kjønn, arbeidstid per uke og botid. 15-74 år. 4. kvartal 2016. Prosent

Til tabellen

Mange innvandrere fra Afrika, Asia etc. i næringer med mye deltid

Da innvandrerne fra Afrika, Asia etc. har det mest avvikende mønsteret med hensyn til arbeidstid, vil denne gruppen bli nærmere belyst i dette avsnittet. At disse innvandrerne sjeldnere jobber heltid, må blant annet ses på bakgrunn av næringene mange av dem er sysselsatt i. Tabell 2 viser de næringsgruppene som er mest utbredt blant menn og kvinner fra Afrika, Asia etc., og som til sammen omfatter henholdsvis 60,8 og 66,7 prosent av de sysselsatte i denne innvandrergruppen. Sammenliknet med sysselsatte i resten av befolkningen, som har tilsvarende andeler på henholdsvis 34,8 og 55,2 prosent, er innvandrerne overrepresentert i disse næringene, og denne overrepresentasjonen er størst blant mennene. Med unntak av transport og lagring, har samtlige næringsgrupper generelt noe lavere andeler i heltidsarbeid enn sysselsatte i alt.

Tabell 2. Sysselatte etter kjønn, utvalgte næringsgrupper og innvandrerbakgrunn. 15-74 år. 4. kvartal 2016. Absolutte tall og i prosent

Til tabellen

Det vil følgelig være av interesse å belyse stillingsandelene i disse næringsgruppene blant innvandrere og sysselsatte for øvrig. Tabell 3 viser at mannlige innvandrere fra de aktuelle verdensregionene har lavere andeler i heltidsstillinger enn menn i resten av befolkningen i tre av de fem utvalgte næringsgruppene. De to næringsgruppene som avviker fra dette mønsteret, er transport og lagring, der det knapt er noen forskjell, og serveringsvirksomhet, der innvandrermenn i større grad jobber heltid enn menn for øvrig. Her må det imidlertid understrekes at denne næringsgruppen er helt marginal blant menn som ikke er innvandrere.

Blant innvandrerkvinnene kan vi konstatere mindre heltidsarbeid i forhold til kvinner for øvrig i forretningsmessig tjenesteyting, der rengjøringsvirksomhet er mest utbredt, samt helse- og sosialtjenester. På den annen side er det også blant innvandrerkvinnene høyere andel i heltidsstillinger innenfor serveringsvirksomhet. Denne næringen er heller ikke så mye utbredt blant kvinnene i resten av befolkningen. Ellers er det omtrent like andeler i heltidsstillinger innenfor varehandel etc.

Vi kan konkludere med at de lavere heltidsandelene blant innvandrere fra Afrika, Asia etc. til en viss grad kan knyttes til en overrepresentasjon i næringer der heltidsstillinger er mindre utbredt enn i arbeidslivet for øvrig. Dette skjeve sysselsettingsmønsteret er imidlertid ikke i seg selv en årsak til at færre jobber heltid i denne innvandrergruppen. Innvandrerne har også i en del av disse næringene lavere andeler i heltidsjobber enn sysselsatte for øvrig (se tabell 3).

Tabell 3. Sysselsatte15-74 år i heltidsstilinger (30 timer og mer per uke), etter kjønn, utvalgte næringsgrupper og innvandrerbakgrunn. 4. kvartal 2016. Prosent

Til tabellen

Oppsummering

Sysselsettingsgapet mellom innvandrere og resten av befolkningen har minket betraktelig siden 2004, fra nesten 14 til litt over 6 prosentpoeng i 2016. Denne utviklingen skyldes i særlig grad tilstrømningen av arbeidsinnvandrere etter EU-utvidelsen i 2004, men også den økende andelen over 66 år i resten av befolkningen de siste årene har bidratt til å redusere forskjellene i sysselsetting.

Forskjellene mellom innvandrergruppene har imidlertid holdt seg noenlunde konstant gjennom hele perioden. Sysselsettingsnivåene i de ulike gruppene kan inndeles i fire: 1) Norden, Vest-Europa og EU-land i Øst-Europa som ligger omtrent på nivå med resten av befolkningen eller litt over, 2) Øst-Europa utenom EU, Nord-Amerika og Oseania og Sør- og Mellom-Amerika med en differanse på mellom 5 og 10 prosentpoeng i forhold til resten av befolkningen etter 2007, 3) Asia med tilsvarende differanser på mellom 13 og 17 prosentpoeng og 4) Afrika med differanser på mellom 23 og 28 prosentpoeng.

Når andelene i hele arbeidsstyrken, det vil si sysselsatte og arbeidssøkere, samt de som er under utdanning, slås sammen, ser vi imidlertid en utjevning mellom innvandrere fra Afrika og Asia. Dessuten reduseres avstanden til dem fra EU etc. og resten av befolkningen.

De lavere heltidsandelene blant innvandrere fra Afrika, Asia etc. skyldes til dels at denne gruppen er overrepresentert i næringer der heltidsstillinger er mindre utbredt, men dette utgjør ikke hele forklaringen, siden de også innad i en del av disse næringene sjeldnere jobber heltid.

Litteratur

Blom, S., & Enes, A. W. (2015). Introduksjonsordningen – en resultatstudie (Rapporter 2015/36).  Hentet fra http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/introduksjonsordningen-en-resultatstudie

Statistisk sentralbyrå. (2016). Registrerte arbeidsledige blant innvandrere, 4. kvartal 2015. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/innvarbl/kvartal/2016-02-11

¹ Setning rettet 8. november 2017.