Innvandrere på arbeidsmarkedet

Blant innvandrere er det en høyere andel midlertidig ansatte enn i befolkningen for øvrig. Deltidsarbeidende innvandrere har også en høyere andel som ønsker lengre arbeidstid.

Av alle ansatte i Norge hadde om lag 8 prosent en midlertidig ansettelse i 2011. Blant innvandrere var andelen midlertidig ansatte noe høyere, spesielt blant dem fra Asia, Afrika etc. med nær 14 prosent av de ansatte. Noe av dette kan ha sammenheng med at en større del av innvandrerne er nykommere på arbeidsmarkedet i Norge.

Blant de sysselsatte i alderen 25-54 år er heltidsarbeid omtrent like utbredt blant innvandrere fra EU, Nord-Amerika etc. som i befolkningen totalt eksklusive innvandrerne (over 80 prosent). Om lag 10 prosentpoeng lavere andel var det blant innvandrere fra Asia, Afrika etc. For de yngste og de eldste aldersgruppene er tallene så små at forskjellene for det meste ligger innenfor feilmarginen. Gjennomsnittet av den avtalte arbeidstida per uke var høyest blant innvandrere fra EU, Nord-Amerika etc. (35,7 timer), dernest blant sysselsatte eksklusive innvandrere (34,1 timer) og lavest blant innvandrere fra Asia, Afrika etc. (32,7 timer).

Dobbelt så høy andel undersysselsatte blant innvandrere fra Asia, Afrika etc.

Av de deltidssysselsatte i 2011 ble i alt hver tiende regnet som undersysselsatt, det vil si at han/hun ønsker å jobbe flere timer per uke. For innvandrere fra Asia, Afrika etc. var andelen den dobbelte. De timene som de 15 000 deltidssysselsatte innvandrerne ønsket å arbeide ekstra i 2011, tilsvarte om lag 6 000 heltidsjobber.

Høyere andel innvandrere uten jobb ønsker arbeid

En del personer som verken har en jobb eller oppfyller alle betingelsene for å bli regnet som arbeidsledig, uttrykker likevel et ønske om arbeid. Det gjelder 13 prosent av hele befolkningen i alderen 15-74 år, eksklusive innvandrerne, som er utenfor arbeidsstyrken. Denne andelen med ønske om arbeid er om lag dobbelt så høy blant innvandrere.

Supplerer den registerbaserte statistikken

Hovedkilden for å beskrive innvandrernes situasjon på arbeidsmarkedet er de registerbaserte statistikkene over sysselsatte og registerte arbeidsledige. Ved å supplere med intervjudata fra Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) vil man få et mer utfyllende bilde. For sysselsatte har AKU data om variable som ikke finnes i registre, for eksempel faktisk og ønsket arbeidstid, midlertidige ansettelser og ulike arbeidstidsordninger. AKU gir dessuten en bredere beskrivelse av folks ønsker om arbeid, herunder det offisielle tallet på arbeidsledige fra AKU, som er mer dekkende enn tallet på registrerte ledige fra NAV. I rapporten drøftes metodiske forhold rundt det å bruke AKU som kilde for statistikk om innvandrere samt at det presenteres en rekke nye data om innvandrere og arbeidsmarkedet.

Arbeidet med rapporten er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Om grupperingen i rapporten

Innvandrere fra EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand omtales som innvandrere fra EU, Nord-Amerika etc.

Innvandrere fra andre verdensregioner omtales som innvandrere fra Asia, Afrika etc.