Innvandrerungdom og etterkommere i arbeid og utdanning

Denne rapporten belyser hvordan andelen som er i arbeid eller utdanning blant unge personer i alderen 16 til 34 år varierer med innvandrerbakgrunn. Følgende tre grupper sammenlignes: De som har kommet til Norge som innvandrere fra ikkevestlige land (også kalt førstegenerasjons innvandrere), de som er født i Norge av foreldre som er innvandrere fra ikke-vestlige land (ikke-vestlige etterkommere) og personer uten innvandrerbakgrunn (dvs. majoritetsbefolkningen). Rapporten baserer seg på registerbaserte statistikker for 4. kvartal 2006.

Hovedtrekkene er at unge etterkommere under 25 år befinner seg mye nærmere majoritetsbefolkningen enn unge første generasjonsinnvandrere når det gjelder andelen som er i arbeid eller utdanning som til sammen utgjør andelen "aktive". Blant 16-19 åringene var forskjellen i denne andelen 4 prosentpoeng, mens den for 20-24 åringene var 7 prosentpoeng. I aldersgruppen fra 25 til 29 år der sysselsetting blir den dominerende aktivitetsstatusen, ser vi litt større avstand i forhold til majoritetsbefolkningen, dvs. 10 prosentpoeng. I den eldste aldersgruppen fra 30 til 34 år har denne avstanden i andel aktive økt til 13 prosentpoeng. Imidlertid er dette den aller minste gruppen blant etterkommerne.

Det er særlig kvinnelige etterkommere som bidrar til at forskjellen i andelen aktive øker. Fordelinger på kjønn viser en tilnærmet likestilling blant etterkommere under 25 år på linje med det vi kan observere i majoritetsbefolkningen i samme alder. I aldersgruppene over synker imidlertid nivået blant de kvinnelige etterkommerne mens det er noenlunde stabilt blant menn. Det er fortrinnsvis en lavere andel sysselsatte kvinner som bidrar til at ikke vestlige etterkommerne over 24 år får en lavere andel aktive enn unge i majoritetsbefolkningen.

Når vi ser på unge ikke-vestlige førstegenerasjons innvandrere, så betyr alderen de hadde ved innvandringen til Norge svært mye for andelen aktive. Har de hatt hele skolegangen i Norge, er andelen aktive om lag på samme nivå som for etterkommerne. Det er altså unge innvandrere med kort botid i Norge som bidrar til den lave andelen aktive. Og i enda sterkere grad enn for unge etterkommere, er det en lavere andel kvinner i utdanning eller arbeid som særlig bidrar til dette.

Det er med andre ord blant innvandrerkvinnene vi ser størst avstand til majoritetsbefolkningen og mye av denne forskjellen må relateres til sivilstand og familiesituasjon. Disse kvinnene gifter seg i yngre alder samtidig som det er langt mindre vanlig blant dem å være i jobb når man er gift med barn enn det er for majoritetskvinnene. Dette gjelder i særlig grad kvinnene med kortere botid bak seg der mange er familieinnvandrere. Men også blant de som har bodd i Norge over lengre tid, dvs. som innvandret i ung alder, ser vi en synkende tendens i aktivitetsnivået blant de over 25 år. Kvinnelige etterkommere ligger mye nærmere kvinner i majoritetsbefolkningen, men også i denne gruppen synker som nevnt andelen aktive fra 25 års alderen, og vi får en større ulikhet i forhold til majoritetskvinnene.

Prosjektstøtte: Arbeidet er utført som et oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet