Jobbene med lavest lønn

Basert på lønnsstatistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB) for årene fra og med 2015 til og med 2019, per september, har vi et godt grunnlag for å ikke bare beskrive hvordan jobber er fordelt og hvilke kjennemerker de har, men også mulighet til å følge jobber og lønnstakere over tid.

I rapporten presenteres trekk ved lønnstakere som jobber i lavt lønnede jobber og særtrekk ved disse jobbene, altså i hvilke næringer og sektorer vi finner disse jobbene og hvilke yrker lønnstakerne har. Vi finner særlig at unge som starter opp i arbeidslivet dominerer i de laveste lønnsnivåene. Videre finner vi at utdanningsnivået er lavere for personer i jobber med lavere lønn. Jobbene med lavere lønnsnivåer er konsentrert om et fåtall næringer, eksempelvis varehandel, overnatting og servering og personlig tjenesteyting. Men lønnsforskjellene innad i en næring eller et yrke er slik at langt fra alle i et yrke faller under grensen for å være i kategorien lavt lønnet i denne sammenhengen.

Ved å følge jobber i hele perioden som undersøkes - fra og med 2015 og frem til og med 2019 - kan vi illustrere hvordan jobber endrer plassering i lønnsfordelingen over tid. Arbeidsmarkedet er ikke statisk, nye lønnstakere kommer til mens andre går ut, noen lønnstakere skifter jobb eller får høyere utdanning. Øyeblikksbildene en årlig statistikk gir, får ikke nødvendigvis frem alle disse endringene og viser bare at det er omtrent like mange unge blant de lavt lønnede fra et år til det neste. Kort sagt er det slik at det er mange unge lønnstakere til enhver tid, men ingen er unge for alltid. Slik blir det også med plasseringen i en lønnsfordeling der vi finner at like mange fra et bestemt yrke eller næring befinner seg blant de lavest lønnede år etter år. De enkelte lønnstakerne derimot beveger seg oppover i fordelingen fordi det kommer inn noen som har lavere lønn i mellomtiden samtidig som egen lønn har økt.

Mot slutten av rapporten prøver vi å kaste lys over tidsdimensjonen ved se på utviklingen for lønnstakere i løpet av femårsperioden, 2015 - 2019. Ved å benytte en statistisk modell, en lineær regresjonsanalyse, kan vi se om tidligere beskrevne sammenhenger også med et slikt verktøy synes rimelige. Siden vi velger å følge lønnstakere i nevnte modell får vi sett om personer også viser en tendens til over tid å bevege seg ut av lavere trinn i lønnsfordelingen og oppover. De som er lavest plassert i lønnsfordelingen første året de observeres viser størst tendens til å bevege seg oppover i lønnsfordelingen over tid. Antall år lønnstakere er observert og om de oppnår høyere utdanning eller skifter yrke forsterker denne tendensen til høyere plassering i lønnsfordelingen det siste året vi observerer lønnstakeren. Vi kan ikke gjennom denne analysen si hva som forklarer at man beveger seg oppover på lønnsstigen, og langt mindre hva som er viktigste årsak, men vi kan få frem omtrent hvor lang tid det tar å komme seg opp i gjennomsnitt.