Kartlegging av arbeidsforhold som oppdragstaker i a-ordningen

I a-ordningen er arbeidsforhold som lønnstakere delt inn i de to hovedgruppene arbeidstakerforhold og oppdragstakerforhold (omtalt i a-ordningen som henholdsvis «ordinære» eller «maritime» arbeidsforhold og «frilansere, oppdragstakere, honorarpersoner mm.»). Denne todelingen er interessant av flere grunner. Oppdragstakere har ofte et løsere/mer selvstendig forhold til arbeidsgivere enn arbeidstakere. De har også andre rettigheter til en del velferdsordninger og de er i utgangspunktet ikke underlagt arbeidsmiljøloven. Dette gjør at det er interessant å belyse oppdragstakerne, både for å se hvor mange de er og hvem de er.

Utfordringen ved å lage statistikk om oppdragstakere er at kravene til rapportering til a-ordningen for denne gruppen er klart svakere enn for arbeidstakere. Det går på å identifisere hvilke oppdragsforhold som til enhver tid er aktive og videre at det er frivillig å rapportere viktige sider ved arbeidsforholdet som stillingsprosent og yrke. I foreliggende notat går vi gjennom regelverket for rapportering, hva som i praksis rapporteres, drøfting av kvalitet og hvordan man med basis i dette kan belyse denne gruppen med statistikk.

Bortsett fra at ytelsen oppdragstakere mottar for arbeidet skal være lønn, er det ingen enkel operasjonaliserbar definisjon av hva som er et oppdragsforhold. I veiledningen til a-ordningen er det angitt ved en del eksempler på typiske yrker/funksjoner hvor man er å anse som oppdragstaker. Det mest presise finner man indirekte i forarbeider til Arbeidsmiljøloven hvor det nevnes syv ulike kriterier ved arbeidskontrakter som tilsier at det er et arbeidsforhold. Motsatsen er da enten at det er et oppdragsforhold eller et arbeidsforhold som selvstendig næringsdrivende.

Vi finner større spredning i hva som rapporteres som oppdragsforhold enn det veiledningen til a-ordningen angir. Dette tilsier at det bør gjøres tiltak som sikrer en mer konsistent rapportering for enkelte yrker, men også at man ser på veiledningen på nytt. Som en forlengelse av dette prosjektet vil det være hensiktsmessig å se nærmere på mulige tiltak i samarbeid med de andre etatene for å forbedre innrapporteringen og heve kvaliteten på dataene.

Mange av oppdragsforholdene er slik at det ikke alltid er samsvar i tid mellom når det utbetales lønn/honorar og når arbeidet faktisk utføres. Det gjelder typiske grupper som styremedlemmer og folkevalgte. Andre typiske oppdragstakere har gjerne arbeidsforhold av kort varighet og hvor utbetalingen er basert på at det er levert inn timelister eller levert et ferdig avtalt produkt. Det vil typisk gjelde støttekontakter og oversettere/tolker. Det foreslås at man kan utrede mer i detalj muligheten til å lage spesI altabeller for oppdragstakere hvor man har hele kalenderåret som referanseperiode i stedet for en uke som er det vanlige i sysselsettingsstatistikker. Det vil være bedre tilpasset rapporteringskravene og sikre at man får et mer reelt bilde av utviklingen fra år til år for ulike grupper av oppdragstakere.