Kunnskap som grunnlag for verdiskaping - tilgang på kvalifisert arbeidskraft

Det er allment akseptert at teknologiske endringer eller produktivitetsvekst, er den viktigste kilden til varig vekst og velstand. Det er også allment akseptert at produktivitetsvekst ikke kommer av seg selv.Å skape eller å ta i bruk ny teknologi krever innovasjon, imitasjon eller implementering. Disse aktivitetene krever kunnskap og ferdigheter. Slike ferdigheter kan bare oppnås gjennom investeringer i humankapital.Selv om både hjem og arbeidsliv er viktige læringsarenaer, er formell utdanning den klart viktigste kilden til kunnskapstilegning. Det er dermed solid grunnlag for å hevde at tilgang på kvalifisert arbeidskraft er en viktig forutsetning for langsiktig verdiskaping.

I dette notatet ser vi nærmere på enkelte problemstillinger knyttet til fremtidig tilgang på arbeidskraft med utdanning innenfor realfag. Det er gode grunner til å mene at kompetanse innenfor realfag er viktig i forhold til produktivitetsvekst og ny teknologi. Det bør likevel påpekes at også kompetanse innenfor andre fag enn realfag kan være viktige når det gjelder å bidra til teknologisk fremgang og produktivitetsvekst.Teknologisk fremgang innebærer dypest sett at vi får mer ut av samme mengde arbeidskraft og kapital enn før. Det kan skje både ved at vi produserer nye varer og tjenester, eller at vi produserer det samme på en smartere måte enn før. Det er ikke vanskelig å tenke på eksempler på det siste som ikke primært baserer seg på realgaglig kompetanse – utvikling og implementering av nye økonomistyringssystemer baserer seg for eksempel primært på økonomisk-administrativ kompetanse. Nyvinningernår det gjelder behandlingsmetoder baserer seg på medisinsk kompetanse- riktignok ofte i tett samspill med realfagskompetanse. Likevel er det slik at aktiviteter knyttet til å frembringe og bruke det de fleste forstår med begrepet ”ny teknologi” i stor grad krever kompetanse knyttet til realfag.Den økende teknologifiseringen av arbeidslivet gjør også at kravene til realfagsrelatert kompetanse øker i mange typer jobber. Det er ikke nødvendigvis slik at dette innebærer krav til en høyere utdanninginnenfor realfag. Det kan like gjerne være slik at jobbene stiller større krav til for eksempel grunnleggende matematikkferdigheter.

I flere sammenhenger blir det uttrykt bekymring for tilgangen på arbeidstakere med realfagskompetanse. Problemstillingen har vært belyst i flere utredninger og rapporter. En middels våken avisleser vil også ha merket seg følgende:

• Det rapporteres at norske bedrifter har problemer med å få tak i nok folk med realfagsutdanning,og at dette i flere tilfeller virker direkte begrensende på produksjonen, ved at de må si fra seg oppdrag på grunn av mangel på folk med den nødvendige kompetansen.

• Norske elevers resultater i internasjonale undersøkelser av kunnskaper innenfor realfag er svakere enn mange kunne ønske seg.

• Norske ungdommers interesse for realfag kan synes liten. Dette gjenspeiler seg i fagvalg i videregåendeskole og søkning til realfagsstudier i høyere utdanning.Problemstillingene rundt behovet for og tilgangen på personer med realfagskompetanse er omfattende.Omfanget av prosjektet som ligger bak dette notatet er såpass begrenset at vi ikke har gjort noe forsøk på å gi en fullstendig drøfting av alle disse problemstillingene. Vi presenterer videre i dette notatet resultater fra beregninger som kan bidra til å kaste lys over tilgang på og etterspørsel etter realfagsutdannede i årene fremover. Beregningene representerer ikke en fullstendig fremskrivning og tallfestede prognoser på et eventuelt "gap" mellom fremtidig tilgang og etterspørsel, men tallene vi presenterer vil likevel kunne bidra til å kaste lys over problemstillingen.