Ny rapport

Kvinner og menn jobber deltid av forskjellige årsaker

Publisert:

Hver fjerde arbeidstaker i Norge jobbet deltid i 2001, flesteparten hadde valgt det selv. åtte av ti som jobber deltid, er kvinner. Både mindreårige barn og en ektefelle som tjener mye penger øker sjansen for at kvinner jobber deltid, viser resultatene fra rapporten Kvinner og menn i deltidsarbeid - Fordeling og forklaringer .

Forfatter: Randi Kjeldstad

27 prosent av alle ansatte i Norge hadde deltidsarbeid i 2001; 21 prosent hadde selvvalgt deltid, mens seks prosent jobbet deltid, men ønsket seg lengre arbeidstid. Av disse hadde ca. seks av ti forsøkt å få mer arbeid. Det er store kjønnsforskjeller blant de deltidsansatte; åtte av ti er kvinner. Alle typer deltid er betydelig mer utbredt blant kvinner, men høyest er kvinneandelen blant dem med selvvalgt lang deltid. Også blant de undersysselsatte er kvinneandelen høy, og undersysselsatte kvinner er mer aktive i jakten på mer arbeid enn undersysselsatte menn. Andelen menn som jobber deltid varierer mellom 15 og 28 prosent innenfor de ulike deltidsordningene; den høyeste andelen finnes blant dem med selvvalgt kort deltid.

Menn jobber deltid i ungdommen og tidlig alderdom

Ansatte 2001. Kvinner og menn fordelt på arbeidstidsgrupper. Prosent

I den grad menn jobber deltid, er det overveiende selvvalgt kort deltid, oftest blant ungdom under utdanning eller i tidlig alderdom som supplement til pensjonsinntekter. Dette framgår av rapporten: Kvinner og menn i deltidsarbeid - Fordeling og forklaringer , som er utarbeidet på oppdrag av Arbeids- og sosialdepartementet og inngår som underlagsmateriale for Deltidsutvalgets utredning ( 1 ). Rapporten viser at prosessene bak kvinners deltidsarbeid skiller seg mindre entydig fra prosessene bak heltidsarbeid enn tilfellet er for menn. Selvvalgt lang deltid er kvinnetilpasningen fremfor noen, og det er særlig gifte kvinner med barn som jobber lang deltid. Videre er de undersysselsatte, det vil si de som jobber deltid, men ønsker mer arbeid, ofte lavt utdannete kvinner. Deltidsarbeidet er for en stor del, både for kvinner og menn, konsentrert i bestemte yrker og sektorer av arbeidsmarkedet. Det er aller mest deltid i yrker uten krav til utdanning, i små bedrifter og blant midlertidig ansatte. Særlig gjelder dette ufrivillig deltid/undersysselsetting. Men for menn er deltidsarbeidsmarkedet i langt større grad aldersstrukturert enn tilfellet er for kvinner. Det gjelder både tilbud og etterspørsel, det vil si at menn som ønsker deltid er enten unge eller gamle, og firmaer som etterspør menn i deltidsarbeid, er særlig orientert mot å rekruttere de samme gruppene.

Kvinners deltid mer sammensatt

Kvinners deltidsarbeid er mer sammensatt og vanskeligere å forklare enn menns deltidsarbeid. I motsetning til for menn, har omsorgsrelasjoner og omsorgsforpliktelser stor betydning for valget mellom heltid og deltid for kvinner. Og i motsetning til for gifte menn er dessuten ektefellens arbeidstid av stor betydning for arbeidstiden til gifte kvinner. For befolkningen som helhet, men i særdeleshet for personer med familieforpliktelser, står betydningen av kjønn i særstilling når vi skal forklare deltidsarbeidet. Til tross for at vi finner en viss positiv sammenheng mellom ektefellers arbeidstid, det vil si en tendens i retning av lik arbeidstid ektefeller imellom, viser analysen at for de parene som praktiserer forskjellig arbeidstid ektefellene imellom, er det et systematisk kjønnsdelt mønster. å ha barn under 16 år mer enn dobler deltidstilbøyeligheten for kvinner. For menn innebærer samliv redusert deltid, men ellers har familiekjennetegn liten betydning for deres arbeidstid. For kvinner har utdanningsnivået stor betydning for arbeidstiden. De med lavest utdanning jobber i størst grad deltid. Det gjelder også i noen grad for menn, men for gifte menn har utdanningsnivået liten betydning. For gifte kvinner øker deltidstilbøyeligheten når ektefellen har høy inntekt, mens gifte menn stort sett jobber heltid uansett ektefellens økonomiske bidrag. Fordeling av arbeidstiden ektefeller imellom ser i liten grad ut til å være et resultat av økonomisk begrunnede forhandlinger i husholdet.


De fire deltidsordningene er definert slik:

  • Ansatte som har avtalt/vanlig arbeidstid 1-19 timer inntektsgivende arbeid per uke, som ikke ønsker lengre arbeidstid; selvvalgt kort deltid ,
  • Ansatte som har avtalt/vanlig 20-36 timer inntektsgivende arbeid per uke, med unntak av personer med 32-36 timer som oppgir at dette utgjør heltid, som ikke ønsker lengre arbeidstid; selvvalgt lang deltid ,
  • Ansatte i deltidsarbeid (kort eller lang deltid) som ønsker lengre arbeidstid uten å gjøre noe aktivt for å få lengre arbeidstid; passivt undersysselsatte og
  • Ansatte i deltidsarbeid (kort eller lang deltid) som ønsker mer arbeid, og som har forsøkt å få mer arbeid; aktivt undersysselsatte (2) .

Ansatte som har avtalt 32-36 timer når dette utgjør heltid i vedkommendes yrke, og ansatte med 37 timer eller mer per uke, defineres som heltidsarbeidende .




1) Deltidsutvalgets utredning (NOU) publiseres i foreløpig nettversjon 6. desember og i papirversjon om kort tid. 2) Definisjonen på "aktivt undersysselsatte" i denne rapporten skiller seg noe fra definisjonen på "undersysselsatte" i den løpende publiseringen fra Arbeidskraftundersøkelsene, som omfatter deltidssysselsatte personer som ønsker og har søkt å få lengre arbeidstid, og som i tillegg oppgir at de kan starte med økt arbeidstid innen en måned. For personer som inngår i kategorien aktivt undersysselsatte er det ikke stilt krav om at de kan starte med lengre arbeidstid i løpet av en bestemt tidsperiode.



Kjeldstad, Randi og Erik Nymoen: Kvinner og menn i deltidsarbeid - Fordeling og forklaringer . SSB-rapport, utkommer i desember 2004.

Kontakt