LÆRERMOD 2019-2040

LÆRERMOD framskriver et læreroverskudd fram mot 2040. Det er bare for grunnskolelærere vi beregner et underskudd fram til 2025. En lav og delvis negativ vekst i antall framtidige barn og unge (som utgjør etterspørselssiden i modellen) forklarer overskuddet av lærere.

LÆRERMOD gir et grunnlag for å anslå om vi klarer å opprettholde dagens lærertetthet på nasjonalt nivå i framskrivingsperioden, gitt kandidatproduksjonen av nye lærere og utviklingen i antall framtidige barn og unge.

Resultatene må tolkes med forsiktighet og sees i lys av forutsetningene i modellen. Modellen skal ikke «treffe», altså predikere riktig tilbud og etterspørsel i 2040, men angir tilbud og etterspørsel gitt statistikkgrunnlaget (dvs. beholdningen av lærere og kandidatproduksjonen av nye lærere) i utgangsåret 2019.

Befolkningsframskrivingene, som framskriver antall framtidige barn og unge, er det eneste dynamiske elementet i modellen, bortsett fra at lærerbeholdningen i basisåret eldes utover framskrivingsperioden og lærere forlater tilbudssiden på grunn av alder. Samtidig tilføres nye lærerkandidater tilbudssiden årlig, basert på studenttall og fullføringsprosent fra basisåret som holdes konstant i framskrivings­perioden.  Befolkningsframskrivingene benyttet i denne rapporten er fra 2020. Det er knyttet usikkerhet til disse.

LÆRERMOD tar hensyn til at lærere jobber utenfor sektoren, samt jobber i ulike deler av sektoren. Dette fordi lærere er kvalifisert til å jobbe i ulike skoleslag og fordi vi antar ulik etterspørsel (demografisk utvikling i de ulike aldersgruppene tilknyttet de ulike skoleslagene) i sysselsetningsområdene: barnehage, grunnskole, videregående skole, universitet og høyskoler, andre utdanningsinstitusjoner og utenfor sektoren.

Lærere i LÆRERMOD er målt i antall årsverk og definert ut i fra utdanning, ikke yrke. Dette betyr at vi tar utgangpunkt i og bare framskriver kvalifiserte lærere. Vi har i denne rapporten definert beholdningen av lærere uten å inkludere de med spesialpedagogikk og annen pedagogisk utdanning (de mangler undervisnings­kompetanse). For første gang omtales også regional variasjon på etterspørselssiden.