Lavinntektsgrupper på arbeidsmarkedet

Arbeid blir gjerne ansett for det viktigste tiltaket mot fattigdom i samfunnet. I en del andre land forekommer en betydelig gruppe av "working poor" (Shipler 2004). I det norske samfunnet med et godt regulert arbeidsmarked regner vi med at det er få yrkesaktive i lavinntektsgruppen.

Denne rapporten har hatt to problemstillinger. Den første er å gjenta en analyse av yrkesaktivitet og avlønning i lavinntektsgruppen som ble gjennomført på grunnlag av intervjudata om yrkesaktivitet, men nå med registerdata for yrkesaktivitet. Den andre problemstillingen er å undersøke lavinntektsgruppens forhold til arbeidsmarkedet, ikke bare yrkesaktivitet, men også arbeidssøking, uførepensjonering og rehabilitering og attføring.

Basert på opplysninger fra intervju og fra register finner vi at henholdsvis 44 og 69 prosent av lavinntektshusholdningene ikke utførte lønnet arbeid i løpet av et år. Forskjellen er enda mer bemerkelsesverdig når det gjelder andelen hushold med mye lønnet arbeid. Ifølge intervjudata arbeidet 30 prosent av lavinntektshusholdningene minst 12 måneder på heltid sammenlignet med 6 prosent basert på registerdata. En viktig forskjell mellom intervju- og registerdata er at opplysningene om yrkesaktivitet og lønnsinntekt er uavhengige. I registerdata kommer begge opplysningene fra arbeidsgiver.

En viktig konklusjon fra den tidligere analysen var at månedslønnen for heltidsarbeid i lavinntektsinntektshusholdninger med minst 12 måneders lønnet arbeid på heltid var svært lav (vel 13 000 kroner i 2003-2004 sammenlignet med vel 31 000 kroner for husholdninger som ikke har lavinntekt). Vi konkluderte den tidligere analysen med at dette neppe var reelt, men skyldtes mangler i enten opplysningene om inntekt fra register eller om yrkesaktivitet.

På grunnlag av registerdata finner vi også at beregnet månedslønn for heltidsarbeid er vesentlig lavere for personer i lavinntektshusholdninger som arbeider mange timer (1800 timer eller mer i året) enn for tilsvarende personer som ikke tilhører lavinntektshusholdninger. Beregnet månedslønn for heltidsarbeid er henholdsvis 22 000 og 31 900 kroner i 2005. Forskjellen er vesentlig mindre enn i den tidligere analyse og "forståelig" som et mulig resultat av arbeid i lavlønnsjobber. Det er som en kunne vente et bedre samsvar mellom opplysningene om arbeidstid og lønn som begge er oppgitt av arbeidsgiver enn mellom yrkesaktivitet rapportert gjennom intervju og lønnsinntekt fra register. Vi viser imidlertid også at det knytter seg en del kvalitetsproblemer til registerdata som gjør beregningen av lønn usikker.

Av de 200 000 personer i alderen 16-66 år (ikke studenter) som tilhører lavinntektshusholdninger er 55 000 registrert med arbeidstimer. Men bare om lag 11 000 av disse arbeider "fulltid" (minst 1800 timer per år). De som arbeider mindre enn fulltid tilhører små husholdninger, nesten halvparten er aleneboende, mens de som arbeider fulltid tilhører store husholdninger, halvparten tilhører husholdninger med minst 4 personer. Lavinntektspersoner som arbeider mindre enn fulltid er yngre, nesten to av tre er under 35 år. Aldersfordelingen blant de som arbeider fulltid er jevnere.

Yrkesaktivitet ser ut til å ha særlig stor betydning for om en person tilhører lavinntektsgruppen blant innvandrere. Blant innvandrere fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika som arbeider fulltid er andelen i lavinntektsgruppen bare 5 prosent, mens den er 21 prosent for de som arbeider mindre enn fulltid og hele 50 prosent for de som ikke er yrkesaktive.

Innvandrere fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika utgjør en betydelig del av de yrkesaktive i lavinntektsgruppen. De har også noe lavere timelønn enn norske yrkesaktive. Det ser imidlertid ut til at de lave timelønningene i lavinntektsgruppen bare i liten grad kan forklares av den store andelen av disse innvandrerne i lavinntektsgruppen.

Den andre del av rapporten tar i tillegg til yrkesaktivitet for seg andre sider ved forholdet til arbeidsmarkedet. Selv om nesten 150 000 personer i lavinntektsgruppen ikke var yrkesaktive i 2005 er det en betydelig del som har en relasjon til arbeidsmarkedet ved at de enten var arbeidssøkende, under rehabilitering eller på uførepensjon. Det gjaldt 35 prosent av lavinntektsgruppen, eller om lag halvparten av de som ikke var yrkesaktive. Det problematiske forhold til arbeidsmarkedet understrekes ytterligere av at blant arbeidssøkende ikke-yrkesaktive hadde mer enn 40 prosent vært arbeidssøkende nesten et helt år. Regner vi også med arbeidssøking blant yrkesaktive var om lag halvparten i lavinntektsgruppen arbeidssøkende i 2005, med unntak for de yngste (under 19 år) og kvinner under 45 år.

Om lag 60 000 personer med lavinntekt har ikke noen relasjon til arbeidsmarkedet, de er verken yrkesaktive, arbeidssøkende, under rehabilitering eller på uførepensjon. Naturlig nok utgjør disse en stor andel blant de yngste og også en noe større andel blant kvinner under 45 år. I alle andre grupper utgjør de rundt 25 prosent. Selv blant aleneboende kvinner og menn i lavinntektsgruppen utgjør disse i overkant av 25 prosent. Hva lever de av? Om lag 14 000 av de 60 000 mottar ytelser fra folketrygden eller sosialhjelp, og om lag like mange har mottatt lønnsinntekt ifølge inntektsregistret, men beløpene er små.

Trekker vi inn arbeidsmarkedssituasjonen i 2004 endrer det ikke stort på bildet. Nesten tre av fire med lavinntekt i 2005 som var yrkesaktive i 2005 var også yrkesaktive i 2004 og ni av ti som ikke var yrkesaktive i 2005 var det heller ikke i 2004. Blant lavinntektspersoner som ikke hadde lønnet arbeid i 2005 var nesten halvparten enten arbeidssøkende, under rehabilitering eller uførepensjonert i 2004. Langt de fleste av disse hadde heller ikke arbeid i 2004. Av de 60 000 lavinntektspersoner som ikke hadde noe forhold til arbeidsmarkedet i 2005 gjelder det samme for nesten alle (94 prosent) i 2004.

Til slutt viser vi hvilken betydning antall jobber og jobbustabilitet og antall arbeidssøkinger har for andelen med lavinntekt. Den klart største betydning har antallet arbeidssøkinger i 2004 og 2005, særlig for de som bare har korte jobber eller som ikke hadde jobb. Blant de som ikke har vært arbeidssøkere er andelen med lavinntekt i 2005 henholdsvis 2, 6 og 15 prosent blant de som har hatt en lengre jobb (mer enn 6 måneder), de som bare har hatt korte jobber og de som ikke har hatt jobb. De tilsvarende tall for de som har hatt minst fire arbeidssøkingstilfeller i 2004-2005 er 16, 27 og 44 prosent.

Betydningen av antall jobber for lavinntektsrisiko er mye mindre og mer komplisert. For de som har hatt en lengre jobb er betydningen av antall jobber liten. Blant de som har mange arbeidssøkingstilfeller er det likevel en svak tendens til at andelen med lavinntekt er mindre dess flere jobber de har hatt. Dette er antakelig personer som har muligheter på arbeidsmarkedet og dermed antakelig har lengre arbeidstid og større inntekt.

For personer med bare kortere jobber skiller de som bare har hatt én jobb seg ut med klart størst lavinntektsrisiko. For de med flere arbeidssøkingstilfeller ser vi samme tendens som nevnt ovenfor, at lavinntektsrisikoen avtar jo flere jobber personen har hatt.

Prosjektstøtte er gitt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.