Kvinners og menns lønn 1998-2002

Lik lønnsutvikling for kvinner og menn

Publisert:

Kvinner og menn har hatt tilnærmet lik lønnsutvikling i perioden fra 1998 til 2002 viser tall fra lønnsstatistikken. Kvinners lønn utgjorde 83,6 prosent av menns lønn i 1998, mens andelen i 2002 var omtrent uendret med 83,9 prosent.

Statistikken omfatter et utvalg på om lag 1,2 millioner lønnstakere årlig i perioden 1998 til 2002, og dekker både heltids- og deltidsansatte. Ved å regne om lønna til deltidsansatte som om de arbeidet heltid, er det mulig å sammenligne lønnsutvikling for alle ansatte og mellom heltidsansatte og deltidsansatte. I 1998 var gjennomsnittlig månedslønn for menn 23 200 kroner og for kvinner 19 400 kroner. I 2002 hadde lønna steget til henholdsvis 28 300 kroner for menn og 23 700 kroner for kvinner.

Menns og kvinners lønnsutvikling

Ser vi kun på gruppen heltidsansatte, har kvinner hatt en noe bedre lønnsutvikling i perioden enn menn. Her var kvinners andel av menns lønn på 85,3 prosent i 1998, mens den hadde steget til 86 prosent i 2002. Kvinners andel av menns lønn blant deltidsansatte har vært stabil rundt 95 prosent fra 1998 til 2002.

Næringsvise forskjeller

For alle ansatte, både de som jobber heltid og deltid, er det er store variasjoner mellom ulike næringsområder i privat sektor. Blant industriansatte, der menn er i klar overvekt og det er relativt få deltidsansatte, har kvinners andel av menns lønn steget fra 86,3 prosent i 1998 til 87,5 prosent i 2002. Sammenligner vi med ansatte i varehandel, som er en næring preget av mange deltidsansatte kvinner, utgjorde kvinners lønn bare 77,7 prosent i 1998 og 79,7 prosent i 2002.

Offentlig virksomhet

Kommunal- og fylkeskommunal virksomhet er preget av stor andel kvinner, og mange som arbeider deltid. I 1998 utgjorde kvinners lønn her 87,2 prosent av menns lønn, mens den i 2002 hadde økt til 87,6 prosent. Også i skoleverket er det en stor kvinneandel, og her har lønnsutviklingen vært noe bedre for kvinner enn for menn i perioden fra 1998 til 2002. Mens kvinners lønn i 1998 utgjorde 93,3 prosent av menns lønn, hadde andelen steget til 94,8 prosent i 2002. Blant statsansatte har det ikke vært den samme utviklingen, her har kvinners lønn som andel av menns hatt en svak nedgang fra 88,6 prosent i 1998 til 88,2 prosent i 2002.

Kvinners andel av menns lønn- utdanningsgrupper

vinners andel av menns lønn - næringer

Utdanningsgrupper

Blant ulike utdanningsgrupper er det grupper med lavere utdanning at kvinner relativt sett kommer best ut i forhold til menn. Både i gruppen med utdanning på videregående skoles nivå og i gruppen med utdanning på grunnskolenivå har kvinners lønn som andel av menns vært relativt stabil på om lag 85 prosent i hele perioden. Ser vi derimot på grupper med høyere utdanning, går det fram at for de med til og med fire års høyere utdanning, har andelen vært stabil på om lag 80 prosent. For de med lengst utdanning, mer enn fire år på universitet eller høgskole, har andelen sunket fra 82,7 prosent i 1998 til 81,7 prosent i 2002.

Om statistikkgrunnlaget

Statistikken bygger på opplysninger for et utvalg av virksomheter fra 1998 til 2002. I 2002 dekket statistikken til sammen 855 928 heltidsansatte og 426 563 deltidsansatte i alle næringshovedområder inklusive offentlig sektor, med unntak av primærnæringene. Per 3. kvartal 2002 er det ifølge foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet om lag 2 099 800 sysselsatte lønnstakere i populasjonen som dekkes av statistikken.

Månedsfortjenesten omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser, provisjoner o.l. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedsfortjenesten.

Se også Dagens statistikk: " Lønnsstatistikk. Alle ansatte, 1997-2002. Foreløpige tall".

Til Om statistikken.

Til Statistikkbanken

Kontakt