Lønnsstatistikk og årslønn

I SSB produseres lønnsstatistikk for de fleste områder en gang per år. Statistikken utarbeides i henhold til forordning gitt av Eurostat, og bygger på utvalgsundersøkelser innenfor alle næringsområder i privat sektor med unntak av primærnæringene, jf. Standard for næringsgruppering. I offentlig sektor bygger statistikken på registerinformasjon (totaltelling).

Lønnsstatistikken har fast tellingstidspunkt per september/oktober hvert år for de fleste bransjer, basert på en utvalgsundersøkelse som samlet dekker om lag 70 prosent av privat næringsliv og fulltelling av offentlig sektor (kommuner og stat inkl helseforetak). For offentlig sektor avviker tidspunktet på året noe. Et hovedpoeng er å få fram endringer i månedslønn fra ett år til et annet for fire hovedformål: i) oppfylle en EU-forordning på området ii) bidra med forhandlingsstatistikk til det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene og partene ved lønnsoppgjørene iii) å gi generell lønnsinformasjon til samfunnet og iv) bidra med statistikkgrunnlag til nasjonalregnskapet.

I tillegg til den årlige lønnsstatistikken produseres også en kvartalsvis lønnsindeks for å måle endringer over året. Denne indeksen er basert på et noe mindre utvalg av bedrifter i privat næringsliv. I offentlig sektor er det kun helseforetakene som dekkes av en kvartalsvis indeks.

Det er månedslønn som er hovedbegrepet i lønnsstatistikken, men basert på lønnsstatistikken og kvartalsindeksene beregnes en årslønn og en årslønnsvekst for alle ansatte, og i de fleste næringene.

I dette notatet diskuteres hvordan vi kommer seg fra månedslønn, via kvartalsindeksene til årslønn.Vi gjennomfører også noen beregninger for å illustrere resultatene. Innfasing av lønnstillegg og forståelse av innfasing i forhold til lønnsindeksen diskuteres spesielt og effekten av tre forskjellige valg illustreres.