Lønnstakere på korttidsopphold og sysselsatte innvandrere. 4. kvartal 2009

Rapporten beskriver tilpasning til arbeidsmarkedet og en del offentlige velferdsordninger for innvandrere og personer på korttidsopphold.

Innvandrere er personer som i følge Det sentrale folkeregistret er bosatt i Norge og som er født i utlandet av to utenlandsk fødte foreldre. At personene er bosatt betyr at de forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet. Personer på korttidsopphold er personer som forventes å oppholde seg mindre enn seks måneder i landet og som dermed ikke er registrert som bosatt ifølge Det sentrale folkeregistret. I rapporten omtales disse som ”ikke-bosatte” eller ”ikke-registrert bosatte”. Selv om en person er ikke-bosatt, kan han eller hun arbeide i Norge i flere år. Det gjelder for eksempel personer bosatt i Sverige og som daglig pendler til arbeid i Norge, eller personer bosatt i utlandet som har lengre arbeidsperioder i Norge med påfølgende lengre friperioder.

I rapporten har vi tatt utgangspunkt i personer som var sysselsatt i november et gitt år, og sett på hvilken status disse personene har i november det påfølgende året. Tallene er basert på totaltellinger fra register for årene 2005 til 2009 og gjelder aldersgruppen 15 (i noen tilfeller 16) til 74 år.

Av de 80 00 ikke-bosatte som arbeidet i Norge i 4. kvartal 2008 var:

1) 51,3 prosent i samme status også året etter.

2) 40,3 prosent fant vi ikke igjen i de registrene vi hadde for 4. kvartal 2009.Det tyder på at de ikke befant seg i Norge.

3) 8,4 prosent var blitt registrert som bosatt i Norge året etter. De fordeler seg på fire grupper:

•  7,2 prosent var fortsatt sysselsatt.
• - 0 prosent (31 personer) var på en offentlig velferdsordning.
• 0,5 prosent var registrert arbeidsledig eller under utdanning.
• 0,7 prosent var registrert som bosatt i Det sentrale folkeregisteret, men vi fant ikke spor av de i andre registre. Det siste kan tyde på at de enten har forlatt landet uten å melde fra, var hjemmeværende eller arbeidet svart.

Tallene indikerer altså at det er svært få ikke-bosatte som i etterfølgende år var bosatt og omfattet av en velferdsordning. Vi finner samme resultat om vi ser på situasjonen flere år etter. Blant de som var ikke-bosatt og i jobb i 2005, finner vi at kun 128 personer (0,3 prosent) var uføre, på attføring eller rehabilitering i 2009, mens 401 personer (1,1 prosent) var arbeidsledige. Vi må ta forbehold om at ikke alle velferdsordninger er inkludert i de ordninger vi har sett på. Det gjelder blant annet ordningen med kontantstøtte.

Av de 237 000 innvandrere som arbeidet i Norge i 4. kvartal 2008 var det om lag:

1) 85 prosent som var bosatt og sysselsatt også året etter. Tilsvarende tall for alle bosatte i Norge var 91 prosent.

2) 13 prosent som var fortsatt bosatt, men ikke sysselsatt året etter. Disse 13 prosent innvandrere fordelte seg på tre grupper i november 2009:

• I overkant av 2 prosent var på en velferdsordning. Tilsvarende tall for alle bosatte var 2,7 prosent.
• Over 5 prosent var under utdanning eller registrert ledig.
• Om lag 5 prosent hadde ukjent status i 2009, mot 2,5 prosent for alle bosatte. Noe av dette kan muligens skyldes en større overgang til status som hjemmeværende, men kan også tyde på en viss underrapportering av utflytting blant innvandrere.

3) 2 prosent som var i gruppen ”andre” året etter, det vil si døde, over 75 år eller utvandret.

• De fleste i denne gruppen var utvandret. Andelen utvandrede var betydelig høyere blant innvandrere (2,2 prosent) enn blant befolkningen ellers (0,3 prosent).