Lønnsutvikling og lønnsforskjeller blant «unge voksne» utdannet i 2007

For å se nærmere på dette tilrettelegger vi i denne studien et paneldatasett som gjør det mulig å følge personer over tid med hensyn på reallønn (månedslønn) og andre kjennetegn knyttet til den enkelte person. Studien bygger på lønnsstatistikken til Statistisk sentralbyrå, og omfatter data for årene 2008 til 2018. Lønnsbegrepet omfatter kontante ytelser for utført arbeid, og inkluderer ikke overtidsgodtgjørelser, naturalytelser, forsikringer, styrehonorarer eller liknende. For årene 2015-2018 er datagrunnlaget en totaltelling av alle som er i lønnet arbeid, mens det for årene 2008-2014 er en delvis utvalgsundersøkelse, med totaltelling for personer sysselsatt i offentlig sektor og en utvalgsundersøkelse for personer ansatt i privat sektor.

For å identifisere grupper i «fertil alder» tar vi utgangspunkt i personer som fullførte den høyeste utdanningen sin i 2007 og som ikke tar videreutdanning av betydning de neste ti årene. Personene er i tillegg forutsatt å være maksimalt 27 år det året de fullførte utdanningene. Disse personene følger vi så over tid og observerer lønnsutvikling og andre kjennetegn ved personene, blant annet yrke.

Basert på en enkel regresjonsmodell for lønnsmobilitet fra 2008 til 2018, ser vi på samvariasjonen mellom hvor mye en klatrer i lønnsfordelingen som helhet og en rekke kjennetegn ved individet. Kjennetegnene omfatter utdanningsnivå, potensiell yrkeserfaring, antall barn i tre ulike aldersgrupper, indikatorvariabler som fanger opp arbeidsstedssentralitet, sivilstatus, innvandrerbakgrunn, antall arbeidsforhold samt en rekke indikatorvariabler for yrke. Resultatene viser at personer i utvalget med særlig lav lønnsvekst er kjennetegnet ved at de har kort utdanning og at de jobber i særskilte yrker. Yrkene omfatter i første rekke frisører, butikkselgere, barnehage- og skoleassistenter, pleiemedarbeidere, sikkerhetsarbeidere, bil-, drosje- og varebilsjåfører, renholdere og reisebyrå-, resepsjons- og andre opplysningsmedarbeidere. Andre beregninger vi gjennomfører, viser at ansatte i disse yrkene i utvalget vårt også har lav lønn i begynnelsen av yrkeskarrieren. Resultatene indikerer dermed at personer i disse yrkene er særlig utsatt for å ha vedvarende lav lønn.

Menn med innvandrerbakgrunn klatrer noe mindre i lønnsfordelingen enn menn med to norskfødte foreldre. For kvinner finner vi ingen signifikant forskjell i lønnsmobilitet mellom kvinner med to norskfødte foreldre og andre. Personer med mange arbeidsforhold klatrer noe mindre i lønnsfordelingen enn personer med få arbeidsforhold. Her har vi ikke skilt mellom hvorvidt en har flere samtidige arbeidsforhold eller om en har skiftet arbeidsplass over tid.

For å få en indikasjon på når i tiårsperioden lønnsforskjellene oppstår, lager vi også noen illustrative og kontrafaktiske beregninger som belyser gjennomsnittlig reallønnsnivå i ulike yrker og år for en spesifikk gruppe av personer, se Vedlegg B. Beregningene illustrerer at det er betydelige forskjeller i lønnsnivå og lønnsprofiler for ansatte i ulike yrker.