Lavinntektsgrupper på arbeidsmarkedet

Mange arbeidssøkere i lavinntektsgruppen

Publisert:

Personer fra lavinntektshusholdninger har sjelden lønnet arbeid, og enda færre har fulltidsarbeid, viser registerdata. Over halvparten av de som ikke er yrkesaktive forsøker imidlertid å få arbeid, og en stor del har vært arbeidsledige det meste av året.

Forfatter: Arne Andersen /

Definisjon av lavinntektshusholdninger

En person tilhører lavinntektsgruppen hvis husholdningens samlede inntekt etter skatt per forbruksenhet er lavere enn 60 prosent av medianinntekten. Medianinntekten er midtpunktet i fordelingen av husholdninger etter ekvivalentinntekt. Ekvivalentinntekten er husholdningens inntekt etter skatt delt på antallet forbruksenheter i husholdningen. Husholdningens samlede inntekt omfatter både skattepliktige og ikke skattepliktige inntekter, for eksempel sosialhjelp, bostøtte fra Husbanken, stipend fra Statens lånekasse (lån fra Statens lånekasse regnes derimot ikke som inntekt). Opplysningene om inntekt er basert på de samme registrene som ligger til grunn for inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger - først og fremst Skattedirektoratets register. For ulike definisjoner av lavinntekt se «Fattigdomsrisiko» (Normann 2009).

 

Grunnen til at vi bruker ekvivalentinntekt, altså deler husholdningens inntekt med antallet forbruksenheter, er at store husholdninger nødvendigvis må ha større forbruksutgifter for å opprettholde en bestemt standard enn en liten husholdning. Antallet forbruksenheter i en husholdning beregnes etter den såkalte modifiserte OECD skala, som også benyttes av Eurostat. Hvert medlem av husholdningen tildeles en vekt: Første voksne får vekt 1, andre voksne vektes 0,5 mens barn 0-15 år tildeles vekt 0,3.

 

I 2005 var den øvre grensen for hva som regnes som en lavinntektshusholdning en samlet inntekt etter skatt per forbruksenhet på 137 770 kroner. Aleneboende tilhørte altså lavinntektsgruppen om de hadde inntekt etter skatt under dette beløpet. Et par med to barn ble definert under denne gruppen hvis husholdningen hadde en inntekt etter skatt på under 289 300 kroner.

Registerdata for arbeidsaktivitet viser at det var rundt 200 000 personer i Norge med lav inntekt i 2005 (inkluderer personer i aldersgruppen 16-66 år som ikke er studenter). Om lag 55 000 av disse hadde lønnet arbeid, og kun 11 000 arbeidet fulltid (minst 1 800 timer i året).

Mange søker jobb

Selv om nesten 150 000 personer i lavinntektsgruppen ikke hadde lønnet arbeid i 2005 (vel 20 000 av disse hadde imidlertid arbeid som selvstendige), var det en betydelig del som likevel hadde en relasjon til arbeidsmarkedet gjennom å være arbeidssøkende, under rehabilitering eller på uførepensjon. Dette gjaldt 35 prosent av lavinntektsgruppen og over halvparten av de som i tillegg ikke var yrkesaktive.

At denne gruppen gjerne har et problematisk forhold til arbeidsmarkedet understrekes av at mer enn 40 prosent av de arbeidssøkende ikke-yrkesaktive hadde søkt jobb i nesten et helt år.

Antall personer i lavinntektshusholdninger, etter forhold til arbeidsmarkedet. Personer 16-66 år som ikke er studenter. 2005

En av fire uten relasjon til arbeidsmarkedet

Om lag 60 000 av personene med lav inntekt hadde ingen relasjon til arbeidsmarkedet - de var verken yrkesaktive, arbeidssøkende, under rehabilitering eller på uførepensjon. Naturlig nok utgjør disse en stor andel blant de yngste, men også blant kvinner under 45 år var det relativt mange uten relasjon til arbeidsmarkedet. I de øvrige gruppene utgjorde denne andelen rundt 25 prosent.

Mange av de uten relasjon til arbeidsmarkedet er forsørget. Dette gjelder først og fremst de yngste og kvinner under 45 år. Om lag 14 000 av de 60 000 personene i denne gruppen mottok ytelser fra folketrygden eller sosialhjelp, og om lag like mange mottok lønnsinntekt, ifølge inntektsregistret. Det bør her bemerkes at det dreier seg om små lønnsinntekter.

Avviker fra intervjudata

Det bildet vi får av yrkesaktiviteten i lavinntektsgruppen på grunnlag av registerdata skiller seg en del fra bildet en får på grunnlag av intervjudata. Ifølge registerdata var 28 prosent av personene i lavinntektsgruppen i lønnet arbeid i 2005. En stor europeisk intervjuundersøkelse for årene 2003 og 2004 (EU-SILC) viser derimot at dette gjaldt 50 prosent av denne gruppen.

Også på husholdningsnivå er det store forskjeller. Basert på opplysninger fra intervju og fra register finner vi at henholdsvis 56 og 31 prosent av lavinntektshusholdningene utførte lønnet arbeid i løpet av et år. Forskjellen er enda mer bemerkelsesverdig når det gjelder andelen hushold med mye lønnet arbeid. Ifølge intervjudata arbeidet 30 prosent av lavinntektshusholdningene minst 12 måneder på heltid, mot 6 prosent basert på registerdata. En viktig forskjell mellom intervju- og registerdata er at opplysningene om yrkesaktivitet og lønnsinntekt er uavhengige. I registerdata kommer begge opplysningene fra arbeidsgiver.

Les hele rapporten her .

Kontakt