Mange eldre i jobb

Norge ligger tredje høyest når det gjelder sysselsetting blant eldre i Europa, bare slått av Island og Sverige.

Hvor mange eldre som er i arbeid bestemmes ikke bare av andelen blant eldre som er sysselsett, men også av hvor mange eldre det er i befolkningen. De store fødselskullene etter 2. verdenskrig har nå passert 55 år og drar tallet på sysselsatte i alderen 55-74 år kraftig opp. Figur 2 viser svingningene i antallet eldre sysselsatte fra 1972 til 2004. Den preges dels av svingninger i alderssammensetningen i befolkningen og dels av at det blant kvinner over 55 år er blitt en langt høyere andel som er sysselsatt. For menn har det vært en svakere, men motsatt tendens slik at kurven for kvinner og menn har nærmet seg hverandre.

De store etterkrigskullene nærmer seg nå en alder hvor andelen sysselsatte faller kraftig. Siden årskullene også er store, betyr dette at et stort antall sysselsatte kan forsvinne ut av arbeidsmarkedet hvert år framover. I figur 3 kan man se hvordan andelen sysselssatte (sysselsettingsprosenten) er for ettårige aldersgrupper fra 45 til 74 år.

Yrkesdeltakelsen har gått noe ned for menn fra 2000 til 2004 blant 55-58-åringene, mens den har økt for de aller eldste. Kvinner i alderen 58 år og over har derimot blitt mer yrkesaktive. Det henger sammen med en langsiktig trend. Yngre fødselskull av kvinner har i mange år hatt en høyere yrkesdeltakelse enn eldre fødselskull på de ulike alderstrinnene.

Det at sysselsettingsprosenten for de eldste årskullene øker (66 år og over) for både kvinner og menn, er et interessant trekk ved utviklingen. Om fallet i yrkesdeltakingen fremover kan bli noe mindre enn i tidligere år, kan dette redusere litt av den store avgangen en ellers får fra arbeidsmarkedet.

Utdanning har stor betydning for eldre kvinner

Forskjellen mellom kvinner og menn når det gjelder yrkesdeltakelse har samlet sett blitt mye mindre de siste tiårene for alle aldersgrupper, og reduksjonen har vært størst blant de eldste (60 år og over). Dette kommer blant annet av vekst i yrkesdeltakingen for kvinner over lengre tid. Nye årskull med kvinner over 55 år har både høyere utdanning og høyere yrkesdeltaking enn tidligere. Eldre personer med høy utdanning er gjennomgående mer yrkesaktive enn personer med lav utdanning, særlig i årene før pensjonsalder. Det ser også ut til at utdanning har større effekt på yrkesdeltaking for kvinner enn for menn. Etter fylte 62 år faller sysselsettingskurven kraftig for alle utdanningsgrupper, og forskjellene i sysselsetting reduseres.

Yrkesaktiviteten holder seg stabil noe lengre for menn med universitets- og høyskoleutdanning, før kurvene faller markert for alle gruppene ved 62 år. Det er imidlertid høyere andel yrkesaktive blant de høyest utdannede mennene, også for de aller eldste.

Eldre arbeidstakere er aktive

Den høye yrkesaktiviteten blant seniorene i Norge kan henge sammen med at mange jobber deltid. Andelen deltidsarbeidende øker fra fylte 60 år, spesielt blant menn. Kvinner arbeider langt mer deltid enn menn gjennom hele livsløpet.

Personer med høy utdanning deltar relativt ofte på kurs helt til de nærmer seg 60 år. Andelen som deltar på kurs varierer langt mer med utdanning enn med alder. Sysselsatte med høy utdanning deltar hyppigere på kurs enn de med lavere utdanning, uavhengig av alder.

Arbeidstakere skifter jobb også etter fylte 55. Fra 4. kvartal 2002 til 4 kvartal 2003 byttet 10 prosent av sysselsatte i alderen 55-59 år jobb, og 8 prosent av de i alderen 60-66 år. Gjennomsnittelig skiftet 14 prosent av sysselsatte mellom 25 og 69 år jobb i denne perioden.