Mange ønsker tidlig pensjonering

Planene om tidligpensjon er mer konkrete blant sysselsatte som nærmer seg aldersgrensen for AFP: I gruppen 56-61 år sier 32 prosent at de planlegger tidligpensjon, mot 18 prosent i aldersgruppen 50-55 år. En fjerdedel av sysselsatte i alderen 56-61 år har planlagt å gå av ved 62 år, mot 14 prosent i aldersgruppen 50-55 år.

Ulike grupper har ulike pensjonsplaner

Planer og tanker om førtidspensjon varierer med yrke. Blant sysselsatte i alderen 56-61 finner vi den høyeste andelen som planlegger tidligpensjon i manuelle yrker som håndverkere, prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere og hjelpearbeidere. I denne aldersgruppen er det også en høy andel i lederyrker som planlegger tidligpensjon.

I motsatt ende av skalaen ligger bønder og fiskere, og personer i salgs- og serviceyrker. I disse yrkesgruppene er det færre som har krav på AFP, og dette bidrar antagelig til at færre planlegger tidligpensjon. I akademiske yrker er det også en lavere andel som planlegger tidligpensjon.

Det er ingen markante forskjeller mellom sysselsatte i offentlig og privat sektor: Det er en litt høyere andel som tror de vil gå av med tidligpensjon i offentlig sektor, mens det er omtrent samme andel som faktisk planlegger det.

Trivsel på jobben viktigere enn økonomi for dem som har valgt å stå i jobb

Dette finner vi også igjen i spørsmål om hva som motiverer til å utsette pensjoneringen. Sysselsatte som har mulighet til å gå av med pensjon ble spurt om grunnen til at de fortsatt jobber. Interesse for jobben, godt arbeidsmiljø, og det å være ønsket på jobben ble oppgitt som viktigste grunner av 2 av 3 sysselsatte over 62 år som hadde mulighet til å få pensjon. Økonomiske forhold var langt mindre viktige: Bare en av fem sa at økt husholdningsinntekt var hovedgrunnen til fortsatt å stå i jobb, og å øke pensjonsgrunnlaget fikk enda lavere score.

At økonomiske forhold rangeres som lite viktige kan tolkes på flere måter. Den ene muligheten er at pensjonsordningene er så gode at den økonomiske gevinsten av å fortsette i jobb blir liten. Dermed blir trivselsfaktorer relativt sett viktigere, ettersom det er lite å hente rent økonomisk på å stå i jobb. Den andre tolkningen er at faktorer relatert til jobbkvalitet er viktige i seg selv, og er en hovedmotivasjon for å jobbe. Fordi trivselsfaktorene er så viktige, blir den økonomiske gevinsten relativt sett underordnet. Man kan heller ikke se bort fra at noen oppfatter økonomiske grunner som mindre høyverdige svaralternativ, og at svarene blir preget av dette.

Kortere arbeidstid viktig for å utsette pensjon

Sysselsatte som planlegger å pensjonere seg før fylte 67 år, ble spurt om hvilke faktorer som kunne påvirke dem til å stå lenger i jobb. Endret lønn eller endringer i pensjonsordning var ikke svaralternativ, slik at man må tolke svarene ut fra at dette anses å være uendret i forhold til dagens situasjon. Kortere eller mer fleksibel arbeidstid var viktigst, sammen med det å være ønsket på jobben. Endrede arbeidsoppgaver eller fysisk tilrettelegging var mindre viktig. Folk kunne oppgi flere svaralternativ slik at prosentene ikke vil summere seg til 100. Spørsmålet ble også stilt til personer som allerede har gått av med pensjon, og disse ga den samme rangeringen, med kortere eller mer fleksibel arbeidstid som viktigst. Men halvparten i begge grupper mente at ingen av de forhold som er omtalt i svaralternativene ville ha noen betydning for pensjoneringstidspunktet.