Marginalisertes tilknytning til arbeidslivet

De marginaliserte er en relativt liten gruppe, 5 prosent av alle mellom 18 og 66 år. Analysen vår viser at de marginaliserte utgjør en gruppe yrkesaktive som er forholdsvis voksne, gjerne er kvinner, har lavere utdanning og mange helseplager. Videre fant vi at flest marginaliserte jobber korte uker, men også at nær tre av ti jobber fulltid. Det er også færre marginaliserte som har en ansettelseskontrakt, færre er fast ansatt og flere mener at de står i fare for å bli forflyttet eller miste jobben enn sysselsatte generelt. De opplever også utviklingsmulighetene i jobben sin som dårligere. De marginaliserte er underrepresentert i både akademikeryrker og høyskoleyrker og det er flest marginaliserte i salgs- og serviceyrker.

Ved hjelp av paneldataene fant vi at omtrent en av tre av de marginaliserte falt ut av yrkesaktivitet i løpet av årene fra 2006 til 2009. Vi fant at flere forhold virker integrerende og er viktige for fortsatt yrkesaktivitet for denne gruppa. Det å være i aldergruppen 25-44 år, og ikke blant de eldste, øker sannsynligheten for fortsatt yrkesaktivitet som marginalisert arbeidstaker. Videre fant vi at jo høyere utdanning som marginalisert yrkesaktiv, jo større sannsynlighet for at du fortsatt er yrkesaktiv etter 3 år.

Marginaliserte med skift- og turnusarbeid ser ut til lettere å falle ut av arbeidslivet enn marginaliserte med andre arbeidstidsordninger. Videre fant vi at jobbsikkerhet er viktig. Både det å ha ansettelseskontrakt og egen opplevelse av hvor trygg jobben er, har betydning for om man fortsatt er yrkesaktiv etter 3 år. Vi fant også at flere marginaliserte som mener de har muligheter til å utnytte ferdigheter og kunnskap de har fått gjennom jobb og utdanning, er i jobb 3 år etter.

God helse har betydning for om man greier å fortsette i jobb. Analysen vår viser at det er en høyere andel med helseplager blant de marginaliserte som har gått ut av yrkeslivet i løpet av årene fra 2006 til 2009 enn blant dem som fortsatt er yrkesaktive i 2009. Det er også slik at de marginaliserte som hadde langvarig sykefravær i 2006 i større grad går ut av yrkeslivet i perioden. Vi fant også at det å ha kontroll over eget arbeid kan ha betydning, og at de marginaliserte som opplevde å ha kontroll over eget arbeid i 2006 i større grad fortsatt er i jobb i 2009.

Alt i alt fant vi at alder, hvorvidt man har arbeidskontrakt eller ikke, arbeidstidsordning og om man har tilpasset jobb i forhold til utdanning og arbeidserfaring, samt sykefravær og helseplager, er de viktigste forklaringsfaktorene for om man forblir yrkesaktiv i perioden fra 2006 til 2009 som marginalisert eller ikke.

I analysen fant vi videre at flere av de marginaliserte som er i jobb, både i 2006 og 2009, hadde økt sin ukentlige arbeidstid i perioden. Helseplagene holdt seg omtrent på samme nivå i perioden, og fire av ti i gruppen hadde nedsatt funksjonsevne. Spørsmål om tilrettelegging fra arbeidsgiver viste at omtrent halvparten hadde fått tilrettelegging i form av andre arbeidsoppgaver eller endringer i arbeidstempo og/eller arbeidstid.

Til sist i analysen så vi nærmere på situasjonen til de marginaliserte som gikk ut av arbeidslivet i perioden fra 2006 til 2009 og over halvparten av disse betraktet seg som arbeidsuføre i 2009. Samtidig fant vi at 16 prosent av de marginaliserte uten yrkestilknytning i 2009 betraktet seg som arbeidsledige. Bildet er altså ikke entydig, og det finnes et arbeidspotensial i denne gruppen.