Mest konflikt rundt hovedoppgjør

Publisert:

Siden 1992 har vi hatt tre år med 500 000 eller flere tapte arbeidsdager, og alle falt på år med hovedoppgjør.

I disse dager er det megling mellom NHO og LO, som omfatter områder som faller under fellesbetegnelsen «frontfagene», etter brudd i forhandlingene før påske. Dersom meglingen ikke fører fram blir det konflikt. I år er det hovedoppgjør som gjennomføres i partallsår og det er i forbindelse med hovedoppgjørene vi observerer størst antall tap av arbeidsdager og flest konflikter.

Over en halv million tapte arbeidsdager

2010 var det siste året med en halv million tapte arbeidsdager. Siden den gang ble det registrert om lag 360 000 tapte arbeidsdager i 2012 og under halvparten av dette i de påfølgende hovedoppgjørene, viser statistikken Arbeidskonfliktar som har tall tilbake til 1992

Før 2010 var det bare i 2000 og 1996 vi har registrert en halv million eller flere tapte arbeidsdager. Antall tapte arbeidsdager påvirkes av to viktige faktorer når først konflikten er et faktum, det er lengden på konflikten og antall arbeidstakere som er berørt enten i steik eller lockout.

Figur 1. Arbeidskonflikter i hovedoppgjør. Arbeidstakere i konflikt og tapte arbeidsdager

1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016
Arbeidstakere i arbeidskonflikt 38925 14735 53257 26950 93889 9865 9873 29109 12963 66938 41820 8983 8858
Tapte arbeidsdager 365319 97213 549842 286407 496568 150775 141179 146758 62568 500009 360643 148009 165798

Flere konflikter

I år med hovedoppgjør er det ikke bare flest tapte arbeidsdager, men også antall konflikter er høyere. Selv om 1996 var det året med flest tapte arbeidsdager siden 1992 var det i 2000 flere konflikter og mange flere arbeidstakere som var berørt, med nesten 94 000 berørte arbeidstakere i 2000 og 53 000 i 1996.

I 2010 var det færre konflikter og noen flere tapte arbeidsdager enn i 2000. Til sammenlikning er de fleste hovedoppgjørene preget av at langt færre tapte arbeidsdager og berørte arbeidstakere.

For de 13 hovedoppgjørene vi har hatt siden 1992 var det gjennomsnittlige antall tapte arbeidsdager 267 000 fordelt på 32 000 arbeidstakere.

Åtte tapte arbeidsdager i snitt

I mellomoppgjørene er situasjonen preget av enda færre konflikter der det i gjennomsnitt for de 12 mellomoppgjørene siden 1992 var om lag 1800 berørte arbeidstagere og drøyt 12 500 tapte arbeidsdager.

I snitt er det registrert åtte tapte arbeidsdager per arbeidstaker i konflikt gjennom årene 1992-2016, fordelt på 8,3 i hovedoppgjørene og 6,8 i mellomoppgjørene.

Selv om det var det mellomoppgjør i 2015, var imidlertid det enkeltåret der gjennomsnittet per arbeidstaker i konflikt var høyest: 30,5 dager. Dette mellomoppgjøret omfattet sju registrerte konflikter og 831 arbeidstakere som til sammen streiket i drøyt 25 000 arbeidsdager, ifølge analysen «Norden fremdeles på topp i fagforeningsmedlemskap».

I statistikkbanken kan du søke etter flere tall om arbeidskonflikter

Hotellstreik i 2016

I 2016 var det registret 14 arbeidskonflikter blant annet innenfor hotell- og restaurantvirksomhet mellom Fellesforbundet og NHO Reiseliv med 6 172 involverte arbeidstakere eller 92 000 tapte arbeidsdager. Dette utgjorde 56 prosent av alle tapte arbeidsdager dette året. Streiken ble avsluttet etter at partene ble enige om en økning av lavlønnstillegget, garantitillegget og en ytterligere økning av timesatsene.

Det var i underkant av 166 000 tapte arbeidsdager som følge av 14 arbeidskonflikter. SSB har det året registrert til sammen 8 900 involverte arbeidstakere.

 

 

Kontakt