Muligheter for statistikk om utsendte arbeidstakere

Det vil si de som kommer til Norge i forbindelse med at det utenlandske foretak de er ansatt i, har fått oppdrag i Norge. Dette i motsetning til de som kommer til Norge som individuelle arbeidstakere for å ta jobb i et norskregistrert foretak.

Vi gjennomgår også hvordan de utsendte arbeidstakerne skal behandles i de offisielle sysselsettingstallene og hvordan dette i praksis implementeres.

Arbeidsmiljøloven med forskrifter definerer begrepet utsendte arbeidstakere og setter opp en del krav til rettigheter gruppen har. Arbeidstilsynet som forvalter deler av arbeidsmiljøloven har ikke noe løpende og heldekkende register over hvem de utsendte arbeidstakerne er. Utlendingsdirektoratet (UDI) har register over de som etter utlendingsloven trenger og får oppholdstillatelse som utsendte arbeidstakere.

Det er flere forhold som gjør at UDIs data er dårlig egnet til statistikk om utsendte arbeidstakere. Det ene er at nordiske statsborgere ikke trenger å søke UDI om opphold. For øvrige EØS-borgere er det en registreringsplikt ved ankomst til Norge, men det er usikkert i hvilken grad denne etterleves og om informasjonen er presis nok til å identifisere alle utsendte arbeidstakere. For statsborgere utenom EØS-borgere, skal UDIs registre være mer totaldekkende for oppholdstillatelser som utsendt arbeidstaker. Men det er ikke nødvendigvis slik at alle som får opphold faktisk kommer til Norge eller er her i hele perioden de har fått opphold for.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) har register over utenlandske foretak som kommer til Norge for utførelse av oppdrag hos norske foretak. Opplysning om lønn og andre ytelser til ansatte skal som for norske foretak meldes til a-ordningen (et felles register for NAV, Skatt og SSB over alle arbeidsforhold). Andre opplysninger om arbeidsforholdet meldes til SFU. De fleste av disse arbeidsforholdene synes å falle inn under definisjonen av utsendte arbeidstakere i Arbeidsmiljøloven. Hvis det utenlandske foretaket etablerer seg med eget foretak i Norge, vil opplysningsplikten til SFU opphøre. Men det er da noe uklart hvor mange som fortsatt skal regnes som utsendte arbeidstakere i henhold til Arbeidsmiljøloven.

En kobling mellom UDIs register over oppholdstillatelser for ikke EØS-borgere og sysselsettingsstatistikken, skal kunne gi rimelig god dekning av denne gruppen av utsendte arbeidstakere. For øvrige utsendte arbeidstakere virker registreringen hos SFU å være eneste kilde som er rimelig totaldekkene.

I noen av de registerbaserte sysselsettingsstatistikkene finnes i dag tall for lønnstakere som ikke er bosatt i Norge. Dette vil imidlertid omfatte både de som kommer som individuelle arbeidstakere og de som kommer som utsendte arbeidstakere. På oppdrag vil man kunne splitte mellom disse, basert på om de er registrert hos SFU eller ikke. For å få vite mer presist om dette overlapper med utsendte arbeidstakere definert i arbeidsmiljø- og utlendingsloven, vil kobling til registre hos UDI kunne gi noe mer svar. Det krever imidlertid mer data enn det SSB har i dag for å plukke ut de aktuelle typer av oppholdstillatelser fra UDIs registre.

Utsendte arbeidstakere skal ifølge internasjonale anbefalinger om nasjonalregnskap og næringsstatistikker, inkluderes dersom de er ansatt i et utenlandsk registrert foretak som driver produksjonsvirksomhet på minst 12 måneder i Norge. For løpende statistikk vil produksjonstiden bli for lang om man skulle ha ventet 12 måneder for å få avklart om foretaket oppfyller dette. SSB har derfor valgt å ta med alle ansatte ved foretak som er registrert hos SFU. Tallene viser at man gjør mindre feil ved dette enn ved å utelukke alle foretak som har startet for under 12 måneder siden. Det er derfor ingen begrensinger ved statistikkgrunnlaget som tilsier at utsendte arbeidstakere ikke skulle være inkludert i statistikken. Utfordringen er å identifisere hvem de er.