Nedgang i sysselsettingen i alle fylker

Publisert:

Alle fylker har hatt en nedgang i sysselsettingen fra 4. kvartal 2019 til 4. kvartal 2020. På landsbasis ble det i underkant av 30 000 færre sysselsatte i denne perioden, noe som tilsvarer en nedgang på 1,1 prosent.

Troms og Finnmark var fylket som hadde størst tilbakegang med 1,5 prosent, etterfulgt av Oslo og Innlandet som begge hadde 1,3 prosent færre sysselsatte i 4. kvartal 2020 enn ved samme kvartal året før. Best ut kommer Trøndelag og Vestfold og Telemark som hadde en nedgang i sysselsettingen på henholdsvis 0,5 og 0,6 prosent viser statistikken Sysselsetting, registerbasert. For å få sammenlignbare tall bakover i tid har vi beregnet fylker ved hjelp av fylkesgrensene i 2020. Se informasjon i artikkelen «Endringer i de regionale inndelingene».

Ny metode for beregning av selvstendig næringsdrivende

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er oppdatert med ny og bedre metode for å beregne antall selvstendig næringsdrivende. Det er publisert nye tall i statistikkbanken for perioden 2015-2020. Hovedendringen består i at arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) ikke lenger bestemmer totalnivået på antall selvstendig næringsdrivende. Dette gir noen flere selvstendige og dermed en liten økning i antall sysselsatte totalt.

Sysselsatte omfatter både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, der selvstendig næringsdrivende utgjør om lag 6 prosent av sysselsatte totalt.

Overnatting og servering hardest rammet

Det er stor variasjon i hvilken grad næringene har blitt påvirket av pandemien. Overnatting- og serveringsvirksomhet er hardest rammet og har hatt den største nedgangen fra 4. kvartal 2019 til 4. kvartal 2020, med 17 prosent færre sysselsatte. Over halvparten av den totale nedgangen kommer fra denne næringen. Forretningsmessig tjenesteyting, som blant annet omfatter utleie av arbeidskraft, hadde en nedgang på 5,9 prosent.

Enkelte næringer ser ut til å være mindre påvirket av pandemien, blant annet har finansiering og forsikring hatt en relativt normal vekst på 2,3 prosent og informasjon og kommunikasjon har en vekst på 2,1 prosent. I tillegg har næringer hvor det offentlige er sterkt representert hatt en god vekst.

Figur 1. Prosentvis endring i antall sysselsatte (15-74 år) fra 4. kv. 2019 til 4. kv. 2020, etter næring

Endring
90-99 Personlig tjenesteyting -2.2
86-88 Helse- og sosialtjenester 0.9
85 Undervisning 0.8
84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 2.0
77-82 Forretningsmessig tjenesteyting -5.9
68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift -0.8
64-66 Finansiering og forsikring 2.3
58-63 Informasjon og kommunikasjon 2.1
55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet -16.7
49-53 Transport og lagring -5.3
45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner -1.2
41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 0.0
35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 2.0
10-33 Industri -1.9
05-09 Bergverksdrift og utvinning 0.0
01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 1.0
00-99 Alle næringer -1.1

Vekst i offentlig forvaltning

Offentlig forvaltning har hatt god vekst i antall sysselsatte, og det kommer tydeligere frem nå man ser på sysselsettingstallene etter sektor. Fylkeskommunal forvalting hadde en vekst i sysselsettingen med 4 prosent og statsforvaltningen øker med 2,8 prosent. Kommunal forvaltning har en moderat vekst på 0,3 prosent. All nedgang i sysselsettingen kommer i privat sektor og offentlig eide foretak, hvor det forsvinner over 40 000 sysselsatte (2,2 prosent).

Ny statistikklov påvirker detaljnivå i tabellene

1.1.2021 trådte den nye loven om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå i kraft. Den nye statistikkloven tillater ikke indirekte identifisering av virksomheter og foretak. Det innebærer at mange tall i tabellene i statistikkbanken etter region og næring må anonymiseres for å unngå identifisering av enkeltvirksomheter. Det er også flere tabeller som ikke er oppdatert ved publisering fordi flere av disse må vurderes og eventuelt lages med et annet aggregeringsnivå.

Det er laget en ny statistikkbanktabell uten anonymisering av den statistiske enheten (ansatte, virksomhet og foretak), etter unntak i statistikkloven §7(3) om «åpne tilgjengelige opplysninger». Det samme grunnlaget ligger åpent i Enhetsregisteret. Denne tabellen har en annen populasjon enn i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Tabellen omfatter alle jobber med unntak av frilansere, oppdragstakere, honorarpersoner, mv. Det er ingen aldersavgrensning og tallene omfatter både bosatte og ikke-bosatte. Selvstendig næringsdrivende er ikke inkludert. Dette i motsetning til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som omfatter hovedarbeidsforholdet for sysselsatte (inkluderer selvstendig næringsdrivende) 15-74 år som er bosatt i Norge.

Mer informasjon i artikkelen Ny statistikklov og detaljnivå i tabellene.

Andre sysselsettingsstatistikker

I tillegg til tallene som publiseres her, ble tall for sysselsatte innen helse- og sosialtjenester publisert 11. mars. Tall for sysselsetting blant innvandrere publiseres 19. mars.

Faktaside