Økonomiske virkninger av to tiltak for likere lønn

Kvinnelige lønnstakere tjener i gjennomsnitt betydelig mindre enn menn. Regjeringen satte derfor ned et utvalg - Likelønnskommisjonen - som blant annet skulle vurdere hva som kan bidra til å redusere de systematiske forskjellene i timelønn. I denne studien rapporteres beregninger med mikrosimuleringsmodellen LOTTE-Arbeid og den makroøkonometrisk modellen MODAG som kaster lys over de økonomiske virkningene av to av tiltakene kommisjonen foreslår; innstramming i håndhevelsen av likelønnsbestemmelsen i Lov om likestilling mellom kjønnene og et likelønnsløft for kvinnedominerte yrker i offentlig sektor.

Hvor mye lønnsgapet vil bli redusert av å skjerpe håndhevelsen av loven, kan vi ikke si noe om. Hvis det førte til full lønnsutjevning ved at kvinner får samme avkastning av utdanning og yrkeserfaring som menn uavhengig av sektor og bedrift, er den isolerte effekten på arbeidstilbudet i følge LOTTE-Arbeid en økning i kvinners arbeidstilbud med 4,0 prosent. Kvinners lønn ville da i gjennomsnitt øke med 18,8 prosent.

Et likelønnsløft i form av en likelønnspott på om lag 3 milliarder kroner til heving av lønna i kvinnedominerte stillingsgrupper i offentlig sektor med til 1 - 4 års universitets- eller høyskoleutdanning, vil isolert sett øke lønnsnivået i offentlig forvaltning med 1,2 prosent. Den umiddelbare virkningen på lønnsandelen for kvinner i offentlig sektor er en økning på 1,5 prosentpoeng. Beregninger med MODAG tyder på at lønna i offentlig forvaltning etter to år vil være løftet med 1,7 prosent. Dette smitter over på privat tjenesteyting hvor lønnsnivået øker litt i forhold til hva det ellers hadde vært, mens lønnsnivået i industrien reduseres på grunn av svakere lønnsomhet. Samlet sett blir lønnsnivået i det andre året 0,9 prosent høyere enn det det hadde vært uten lønnsløftet.

Beregningene på LOTTE-Arbeid viser at ønsket arbeidstid blant arbeidstakere i kvinnedominerte yrkesgrupper i offentlig forvaltning øker med 0,9 prosent som følge av lønnsløftet. Forutsatt at tiltaket ikke endrer ønsket deltakelse i arbeidslivet blant andre grupper, vil arbeidstilbudet i offentlig sektor samlet sett øke med 0,25 prosent, og dette vil utgjøre knapt 0,1 prosent for arbeidsstyrken i alt.

På meget usikkert grunnlag anslås den samlede lønnsutjevningen som følge av kvinnelønnsløftet i offentlig sektor til i størrelsesorden 0,75 prosentpoeng. Kostnadene av tiltaket er en reduksjon i offentlig konsum på 0,6 prosent, svakere lønnsomhet i konkurranseutsatt virksomhet og litt høyere arbeidsledighet og renter.

Studien er gjort som et oppdrag for Likelønnskomisjonen og en litt fortettet versjon er trykt som vedlegg i kommisjonens innstilling; NOU 2008:6.