Omtrent uendret sesongjustert sykefravær

Publisert:

Det sesong- og influensajusterte sykefraværet var 6,4 prosent i 1. kvartal 2017, omtrent uendret fra 4. kvartal 2016. Sykefraværet har ligget rundt dette nivået de siste fire årene.

Det egenmeldte sykefraværet gikk ned med 5,9 prosent fra 4. kvartal 2016 til 1. kvartal 2017, mens det legemeldte fraværet økte med 0,6 prosent. Tilsammen gir dette en nedgang på 0,4 prosent. Fraværet for menn og kvinner viste begge en nedgang, på henholdsvis 0,6 og 0,3 prosent.

Figur 1. Sesong- og influensajusterte sykefraværsprosenter, etter type sykefravær

Egenmeldt og legemeldt Egenmeldt Legemeldt
1. kv. 2001 7.1 0.8 6.3
2. kv. 2001 7.2 0.8 6.4
3. kv. 2001 7.5 0.8 6.7
4. kv. 2001 7.5 0.8 6.7
1. kv. 2002 7.6 0.8 6.7
2. kv. 2002 7.6 0.8 6.8
3. kv. 2002 7.8 0.8 7.0
4. kv. 2002 8.0 0.9 7.1
1. kv. 2003 8.0 0.8 7.2
2. kv. 2003 8.2 0.9 7.4
3. kv. 2003 8.3 0.9 7.5
4. kv. 2003 8.2 0.9 7.3
1. kv. 2004 8.0 0.9 7.2
2. kv. 2004 7.6 0.9 6.8
3. kv. 2004 6.6 0.9 5.7
4. kv. 2004 6.4 0.9 5.5
1. kv. 2005 6.6 1.0 5.6
2. kv. 2005 6.6 1.0 5.7
3. kv. 2005 6.6 0.9 5.7
4. kv. 2005 6.9 0.9 5.9
1. kv. 2006 7.0 1.0 6.1
2. kv. 2006 7.0 1.0 6.0
3. kv. 2006 6.9 1.0 6.0
4. kv. 2006 6.9 0.9 5.9
1. kv. 2007 6.7 0.9 5.8
2. kv. 2007 6.8 0.9 5.8
3. kv. 2007 6.9 1.0 5.9
4. kv. 2007 7.0 1.0 6.0
1. kv. 2008 7.1 1.0 6.1
2. kv. 2008 7.2 1.0 6.2
3. kv. 2008 7.0 1.0 6.1
4. kv. 2008 7.1 1.0 6.1
1. kv. 2009 7.2 1.0 6.3
2. kv. 2009 7.5 1.0 6.5
3. kv. 2009 7.4 1.0 6.4
4. kv. 2009 7.1 1.0 6.1
1. kv. 2010 6.9 1.0 5.9
2. kv. 2010 6.8 1.0 5.8
3. kv. 2010 7.0 1.0 6.0
4. kv. 2010 7.1 1.0 6.1
1. kv. 2011 7.0 1.0 6.0
2. kv. 2011 6.9 1.0 5.9
3. kv. 2011 6.7 1.0 5.7
4. kv. 2011 6.6 1.0 5.6
1. kv. 2012 6.5 1.0 5.5
2. kv. 2012 6.4 0.9 5.4
3. kv. 2012 6.5 0.9 5.6
4. kv. 2012 6.6 1.0 5.6
1. kv. 2013 6.6 1.0 5.6
2. kv. 2013 6.5 1.1 5.5
3. kv. 2013 6.3 0.9 5.4
4. kv. 2013 6.4 1.0 5.5
1. kv. 2014 6.5 1.0 5.5
2. kv. 2014 6.5 1.0 5.5
3. kv. 2014 6.6 1.1 5.5
4. kv. 2014 6.4 0.9 5.4
1. kv. 2015 6.4 1.1 5.4
2. kv. 2015 6.4 1.0 5.4
3. kv. 2015 6.4 1.0 5.4
4. kv. 2015 6.3 0.9 5.3
1. kv. 2016 6.2 0.9 5.3
2. kv. 2016 6.3 0.9 5.3
3. kv. 2016 6.3 1.0 5.3
4. kv. 2016 6.4 1.0 5.4
1. kv. 2017 6.4 1.0 5.4

Figur 2. Sesong- og influensajusterte sykefraværsprosenter, etter kjønn

Menn og kvinner Menn Kvinner
1. kv. 2001 7.1 5.9 8.7
2. kv. 2001 7.2 6.0 8.8
3. kv. 2001 7.5 6.2 9.2
4. kv. 2001 7.5 6.1 9.2
1. kv. 2002 7.6 6.2 9.3
2. kv. 2002 7.6 6.3 9.3
3. kv. 2002 7.8 6.4 9.5
4. kv. 2002 8.0 6.7 9.7
1. kv. 2003 8.0 6.7 9.8
2. kv. 2003 8.2 6.8 10.0
3. kv. 2003 8.3 6.9 10.1
4. kv. 2003 8.2 6.8 9.9
1. kv. 2004 8.0 6.6 9.8
2. kv. 2004 7.6 6.2 9.4
3. kv. 2004 6.6 5.4 8.1
4. kv. 2004 6.4 5.3 7.9
1. kv. 2005 6.6 5.4 8.1
2. kv. 2005 6.6 5.4 8.2
3. kv. 2005 6.6 5.4 8.2
4. kv. 2005 6.9 5.5 8.6
1. kv. 2006 7.0 5.6 8.8
2. kv. 2006 7.0 5.6 8.7
3. kv. 2006 6.9 5.6 8.6
4. kv. 2006 6.9 5.5 8.6
1. kv. 2007 6.7 5.3 8.4
2. kv. 2007 6.8 5.4 8.5
3. kv. 2007 6.9 5.5 8.7
4. kv. 2007 7.0 5.5 8.8
1. kv. 2008 7.1 5.6 9.0
2. kv. 2008 7.2 5.6 9.0
3. kv. 2008 7.0 5.6 8.9
4. kv. 2008 7.1 5.7 8.8
1. kv. 2009 7.2 5.9 8.9
2. kv. 2009 7.5 6.1 9.2
3. kv. 2009 7.4 6.0 9.1
4. kv. 2009 7.1 5.7 8.8
1. kv. 2010 6.9 5.5 8.6
2. kv. 2010 6.8 5.4 8.5
3. kv. 2010 7.0 5.6 8.7
4. kv. 2010 7.1 5.6 8.9
1. kv. 2011 7.0 5.5 8.8
2. kv. 2011 6.9 5.4 8.7
3. kv. 2011 6.7 5.2 8.6
4. kv. 2011 6.6 5.1 8.4
1. kv. 2012 6.5 5.0 8.3
2. kv. 2012 6.4 4.9 8.2
3. kv. 2012 6.5 5.0 8.3
4. kv. 2012 6.6 5.2 8.5
1. kv. 2013 6.6 5.1 8.4
2. kv. 2013 6.5 5.0 8.4
3. kv. 2013 6.3 4.9 8.2
4. kv. 2013 6.4 5.0 8.3
1. kv. 2014 6.5 5.0 8.3
2. kv. 2014 6.5 5.0 8.3
3. kv. 2014 6.6 5.1 8.4
4. kv. 2014 6.4 4.9 8.2
1. kv. 2015 6.4 4.9 8.3
2. kv. 2015 6.4 4.9 8.2
3. kv. 2015 6.4 4.9 8.2
4. kv. 2015 6.3 4.8 8.0
1. kv. 2016 6.2 4.8 7.9
2. kv. 2016 6.3 4.8 8.0
3. kv. 2016 6.3 4.9 8.0
4. kv. 2016 6.4 5.0 8.1
1. kv. 2017 6.4 4.9 8.1

Sykefraværet ned 10,8 prosent siden IA-avtalen ble inngått

Overgangen til nytt datagrunnlag fra 1. kvartal 2015 har hatt en liten, men observerbar effekt på sykefraværsprosenten. Denne effekten er omtalt i Om sesongjustering under punktet «Produksjon».

Sammenlignet med sykefraværet i 2. kvartal 2001, da den første IA-avtalen ble inngått, har det vært en nedgang i det sesong- og influensajusterte sykefraværet på 10,8 prosent. Dette tallet er justert for effekten av overgangen til A-ordningen som er nevnt over. Målsettingen i IA-avtalen var en nedgang på 20 prosent.

Det ujusterte sykefraværet økte siste år

De videre kommentarene i artikkelen baserer seg på egen- og legemeldte tall som ikke er sesong- og influensajusterte. Vi ser da på endringer siste år, det vil si fra 1. kvartal 2016 til 1. kvartal 2017.

Det ujusterte sykefraværet var på 6,8 prosent i 1. kvartal 2017. Dette er en økning fra 6,6 prosent året før, som tilsvarer en oppgang på 2,7 prosent.

Noe av årsaken til denne økningen i det ujusterte sykefraværet er knyttet til at plasseringen av påsken i de to årene er forskjellig. I 2016 havnet påsken i 1. kvartal, men i 2017 havnet den i 2. kvartal. Plasseringen av påsken kan påvirke nivået på avtalte dagsverk og dermed sykefraværsprosenten, slik at den (gitt alt annet likt) blir høyere i et kvartal med påske enn et kvartal uten. I de sesong- og influensajusterte tallene er det imidlertid tatt høyde for dette, og disse tallene viser en økning på 2,8 prosent fra 1. kvartal i 2016 til samme kvartal i år.

Markant økning i Rogaland

Fordelt etter arbeidssted økte sykefraværet i Rogaland betydelig med 9,9 prosent siste år. Allikevel er fraværet i Rogaland (6,3 prosent) under gjennomsnittet for landet sett under ett. Nivået i 1. kvartal 2017 var lavest i Sogn og Fjordane samt Oslo, begge med 6,1 prosent, og høyest i Finnmark med 8 prosent. Sogn og Fjordane hadde størst nedgang med 2,8 prosent.

Kraftig økning i eiendomsdrift og teknisk tjenesteyting

Blant de største næringsgruppene kom den sterkeste økningen i sykefraværet i eiendomsdrift og teknisk tjenesteyting, med 12,1 prosent. Dette er imidlertid en oppgang fra et lavt nivå, og næringsgruppen har fortsatt et sykefravær som ligger under gjennomsnittet. Det var også en økning i industrien, på 6,2 prosent.

Transport og lagring hadde størst nedgang med 1,1 prosent. Næringsgruppene informasjon og kommunikasjon samt overnattings- og serveringsvirksomhet hadde begge en nedgang på 0,5 prosent.

Noe nedgang i kommunal forvaltning

Sykefraværet i kommunal forvaltning hadde en liten nedgang siste år med 0,3 prosent. Fraværet i privat sektor og i statlig forvaltning (inkludert helseforetakene) økte med henholdsvis 4,4 og 0,2 prosent.

Nivået på sykefraværet var lavest i privat sektor med 6,2 prosent i 1. kvartal 2017, mens statlig og kommunal forvaltning hadde et fravær på henholdsvis 6,5 og 8,8 prosent.